NHD/Andre - I siste nummer av "Psykisk Helse"...

[natolars]

Jeg fikk bladet "Psykisk Helse" i posten idag, og fikk meg et sjokk da jeg leste et leserbrev av sosiolog og frilansforsker (?) Vally Vegge.

Innlegget i sin helhet:

Overskrift: "Psykofarmaka er rusgift"

"Etter 120 års klinisk og naturvitenskapelig psykologisk forskning finnes det ikke noe vitenskapelig belegg for at psykiske lidelser har noen somatisk (kroppslig) primærårsak. For de fleste psykiske lidelser antar man at årsaken er multifaktoriell, og at hovedårsaken er av samfunns- og miljømessig art. Det finnes selvsagt somatiske sykdommer som kan ha ubehagelige psykiske følgetilstander, men disse ser jeg bort fra her. Til tross for det manglende vitenskapelige belegget, behandles psykiske lidelser i økende grad med psykofarmaka.

Psykofarmaka består av kjemiske giftstoffer og bør kalles for en rusgift - ikke en medisin. Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte. Når det gjelder virkningen av psykofarmaka, så famler legemiddelindustrien totalt i blinde. Man kan sjelden si noe om hva, hvordan og hvorfor psykofarmaka virker, bare at "noe" synes å virke. Sånn sett kan virkningen av psykofarmaka sidestilles med virkningen av alle andre rusgifter. Den er lumsk, uberegnelig og farlig av natur.

Det er bare i teorien at man kan skille psykofarmakas "gode" giftvirkninger fra "vonde" giftvirkninger. Pasienten har ingen psykiske eller somatiske muligheter til å hindre psykofarmakas giftige og nedbrytende virkninger, like lite som en ecstasy-, heroin- eller alkoholmisbruker kan hindre dette. Psykofarmakabruk virker nedbrytende på alle kroppens vitale funksjoner og gir uvegerlig en lang rekke alvorlige psykiske og fysiske følgesykdommer som kan ende med alvorlige nyre-, lever-, hjerte- og hjerneskader.

Psykofarmaka interagerer, ofte på livstruende måter, med andre psykofarmaka, andre vanlige legemidler, med matvarer, helsekostprodukter, illegale rusgifter og med alkohol. Psykiatrien gambler dermed på en helt uetisk måte med pasientens (menneskets) psykiske og somatiske funksjoner.

I Statens Helsetilsyns informasjonshefter om psykiske lidelser ("Stemningslidelser", "Angstlidelser" og "Schizofreni") antar psykiatrien at det finnes 1,3 millioner nordmenn som har en behandlingstrengende psykisk lidelse. I dag behandles årlig rundt fem prosent av befolkningen med psykofarmaka. Hvis 30 prosent av befolkningen skal behandles med psykofarmaka i årene fremover, kan vi stå overfor en psykosomatisk katastrofe i Norge.

I informasjonsheftene kan vi også lese at selvmordfaren ved psykiske lidelser er svært høy og rundt 10-15 prosent for sykehusbehandlede tilfeller. Dette "faktum" brukes ofte som hovedargument for den utbredte bruk av psykofarmaka. Man påstår at psykofarmakabruk har en selvmordsforebyggende effekt. Det er stikk motsatt.

Sannheten er at psykofarmakabruk og sykehusbehandling av psykiske lidelser øker selvmordsfaren voldsomt. Selvmordsfrekvensen for sykehusbehandlede lidelser er 10-15 prosent (10-15 per 100), ifølge psykiatriens egne tall, mens selvmordsraten i befolkningen er 15 (per 100 000). Det betyr at selvmordsfaren er opptil 1000 ganger forhøyet for sykehusbehandlede psykiske lidelser sammenlignet med selvmordsfaren for populasjonen som ikke får slik behandling. Selv om vi antar at 300 av de årlige 500-600 selvmord i Norge begås av mennesker med antatt psykiske lidelser (1,3 millioner), så blir selvmordsfrekvensen bare 0,02 prosent, et tall som er hinsides de antakelser psykiatrien gjør om selvmordsfaren ved psykiske lidelser generelt.

Psykiatrien er uvitenskapelig fra A til Å. Psykofarmaka har bare negative, ingen positive, virkninger. Konsekvensen av slik bruk er, i verste fall, et totalt avsjelet psykisk liv og totalt ødelagte psykosomatiske funksjoner."

Vally Vegge,

Sosiolog/Frilansforsker

----

Vel, hva kan man si...?

Kommentar følger...!

[Gjest tod]

Det er utgangspunktet litt vanskelig å ta en mann med navn Vally Vegge, titulert som sosiolog og 'frilansforsker' helt alvorlig. Hvis man imidlertid skal gidde å forholde seg saklig til dette, så er hele innlegget et oppkok av synsing og påstander uten underbygning. Hvor er f.eks. referansene til forskning?

Ta f.eks. denne påstanden:

"Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte."

Mener Vally Vegge her at psyken eksisterer uavhengig av hjernen? Det fleste i dag er jo enige om at man _er_ hjernen sin; Vally Vegge later imidlertid til å tilkjenne seg en nå kuriøs esoterisk retning. Det må han jo bare gjøre, men han kan ikke legge dette som et premiss for en debatt omkring psykofarmaka.

Vally Vegge gjør de som eventuelt måtte ha saklige innvendinger mot psykofarmaka en stor bjørnetjeneste med innlegget sitt - disse risikerer nå å bli identifisert med denne typen lallende totalt usaklige ytringer.

[natolars]

Her er det unektelig mye å gripe fatt i. Skal likevel fatte meg i korthet.

Selv om Vally Vegge klarer å latterliggjøre seg selv på en mesterlig måte, kan jeg ikke dy meg for å hjelpe henne litt.

Først og fremst synes jeg det er umåtelig kritikkverdig at Vally Vegge prøver å gi leseren inntrykk av at hun har kompetanse innen psykiatri. Det har hun jo åpenbart ikke, siden hun avviser at psykiske lidelser kan ha en biologisk årsak. Såvidt meg bekjent, er feks bipolar lidelse og schizofreni to psykiske lidelser som har biologisk forankring.

De fleste bipolare/schizofrene trenger medisinering for å kunne fungere noenlunde normalt. Dette tror jeg de fleste er enig i; _særlig_ de det måtte gjelde. Dette er Vegge uenig i. Hun mener medisinene ødelegger både kropp og sinn. Hvilken alternativ behandling kan Vegge da tilby disse menneskene? Kanskje grøt-omslag og hvit kamferolje...?

Det mest groteske i dette inlegget, er utvilsomt Vegge's (mis)bruk av statistikk. Hun mener at innleggelse og psykofarmaka er direkte skyld i at folk tar livet sitt. Selvmordsfaren er 1000 ganger forhøyet for sykehusbehandlede psykiske lidelse, sammenlignet med selvmordsfaren for populasjonen som ikke får slik behandling. Kjære Vally Vegge; har det noen gang slått deg at de som er innlagt på psykiatriske sykehus, faktisk er _mye sykere_ en befolkningen generelt...? Det er de med de største psykiske problemene som blir innlagt; da er det helt naturlig at selvmordsraten blant disse er mye høyere enn i befolkningen generelt.

Vegge avslutter med å si at psykofarmaka bare her negative, ingen positive, virkninger. Vel, Vally Vegge, dette viser jo bare hvor lite du egentlig vet. At du i det hele tatt tør å kalle deg forsker, er et HÅN mot alle som har fått et verdig liv ved hjelp av det du kaller for giftpiller.

Mvh

[Gjest Windsong]

Det er utgangspunktet litt vanskelig å ta en mann med navn Vally Vegge, titulert som sosiolog og 'frilansforsker' helt alvorlig. Hvis man imidlertid skal gidde å forholde seg saklig til dette, så er hele innlegget et oppkok av synsing og påstander uten underbygning. Hvor er f.eks. referansene til forskning?

Ta f.eks. denne påstanden:

"Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte."

Mener Vally Vegge her at psyken eksisterer uavhengig av hjernen? Det fleste i dag er jo enige om at man _er_ hjernen sin; Vally Vegge later imidlertid til å tilkjenne seg en nå kuriøs esoterisk retning. Det må han jo bare gjøre, men han kan ikke legge dette som et premiss for en debatt omkring psykofarmaka.

Vally Vegge gjør de som eventuelt måtte ha saklige innvendinger mot psykofarmaka en stor bjørnetjeneste med innlegget sitt - disse risikerer nå å bli identifisert med denne typen lallende totalt usaklige ytringer.

Slike artikler er rett og slett en skandale! Det er nettopp slike som skaper fordommer til psykiske lidelser og behandlingen av dette.

Hvordan kan forfatteren påstå at psykiske lidelser ikke har en biologisk årsak, og at psykiatrien famler i blinde uten videre? Jeg kan ikke se en eneste kildehenvisning!

Jeg trodde det faktum at medisinering faktisk HJELPER mange til et normalt liv er bevis godt nok for at psykiske lidelser har en biologisk faktor i seg!

Selv bruker jeg medisiner, som gjør at jeg får mindre kraftige angstanfall. Dette ser jeg utelukkende på som positivt, og jeg føler på ingen måte at jeg spiser gift!!!

[thinkerbell]

jeg burde sikkert komme med et saklig innlegg ang denne debatten, men det orker jeg bare ikke i natt altså.

DERIMOT har jeg forundret meg skakk på om Vally er en kvinne eller en mann.....(!)

[Gjest ikke undertegnet]

Slike artikler er rett og slett en skandale! Det er nettopp slike som skaper fordommer til psykiske lidelser og behandlingen av dette.

Hvordan kan forfatteren påstå at psykiske lidelser ikke har en biologisk årsak, og at psykiatrien famler i blinde uten videre? Jeg kan ikke se en eneste kildehenvisning!

Jeg trodde det faktum at medisinering faktisk HJELPER mange til et normalt liv er bevis godt nok for at psykiske lidelser har en biologisk faktor i seg!

Selv bruker jeg medisiner, som gjør at jeg får mindre kraftige angstanfall. Dette ser jeg utelukkende på som positivt, og jeg føler på ingen måte at jeg spiser gift!!!

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

[thinkerbell]

Det er utgangspunktet litt vanskelig å ta en mann med navn Vally Vegge, titulert som sosiolog og 'frilansforsker' helt alvorlig. Hvis man imidlertid skal gidde å forholde seg saklig til dette, så er hele innlegget et oppkok av synsing og påstander uten underbygning. Hvor er f.eks. referansene til forskning?

Ta f.eks. denne påstanden:

"Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte."

Mener Vally Vegge her at psyken eksisterer uavhengig av hjernen? Det fleste i dag er jo enige om at man _er_ hjernen sin; Vally Vegge later imidlertid til å tilkjenne seg en nå kuriøs esoterisk retning. Det må han jo bare gjøre, men han kan ikke legge dette som et premiss for en debatt omkring psykofarmaka.

Vally Vegge gjør de som eventuelt måtte ha saklige innvendinger mot psykofarmaka en stor bjørnetjeneste med innlegget sitt - disse risikerer nå å bli identifisert med denne typen lallende totalt usaklige ytringer.

"Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte."

"Mener Vally Vegge her at psyken eksisterer uavhengig av hjernen? Det fleste i dag er jo enige om at man _er_ hjernen sin; Vally Vegge later imidlertid til å tilkjenne seg en nå kuriøs esoterisk retning. Det må han jo bare gjøre, men han kan ikke legge dette som et premiss for en debatt omkring psykofarmaka."

Kanskje han..hun..eller hvilket kjønn dette mennesket nå enn måtte være (som OM det har betydning) mener at mennesket bør behandles som en helhet. Kanskje h*n mener at det nytter lite å spise ssri dersom man ikke får hjelp til å sortere/ lufte tanker og følelser osv. ?

[SoriaMoria]

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

Jeg, blant annet.

Hadde ikke vært i live uten.

[Gjest tod]

"Psyken er ikke noe kroppslig organ og kan dermed ikke medisineres direkte."

"Mener Vally Vegge her at psyken eksisterer uavhengig av hjernen? Det fleste i dag er jo enige om at man _er_ hjernen sin; Vally Vegge later imidlertid til å tilkjenne seg en nå kuriøs esoterisk retning. Det må han jo bare gjøre, men han kan ikke legge dette som et premiss for en debatt omkring psykofarmaka."

Kanskje han..hun..eller hvilket kjønn dette mennesket nå enn måtte være (som OM det har betydning) mener at mennesket bør behandles som en helhet. Kanskje h*n mener at det nytter lite å spise ssri dersom man ikke får hjelp til å sortere/ lufte tanker og følelser osv. ?

Hei du.

Jeg er klin enig i at mennesket bør behandles som en helhet. Problemet med Vally Vegge er at h*n bare slenger ut en masse rabiate påstander om psykofarmaka.

For min egen del tror jeg samtaleterapi er en bedre løsning enn SSRI, bare så det er sagt.

[Gjest tod]

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

Jeg har nok en del å takke SSRI for. Men når det er sagt ser jeg på SSRI som primært symptomdempende. Det er jo så populært i psykiatrien i dag å tro at psykiske lidelser (som f eks depresjon) primært, eller i hvert fall i veldig stor grad, har en biologisk årsak - og at medisinering dermed er den primære behandlingsformen. Dette gjelder sikkert for noen, men det er ikke slik jeg føler det. SSRI tar vekk den verste faenskapen i depresjonene, men den forandrer ikke ting på sikt. Skal noe slikt skje, har jeg mye mer tro på samtalebehandling - forutsatt at man har en god behandler. En slik behandling demper ikke nødvendigvis symptomene umiddelbart, den kan kanskje gjøre dem verre i en periode; men til gjengjeld føler man seg mer levende, ikke så nummen.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror det er slik!

Jeg har brukt antidepressiva. Ikek fordi jeg ville, men forde legen ville ha meg tilbake til jobb. Jeg hadde en depresjon fremkalt av store ytre påkjenninger over et par års tid.

Jeg var altså ikke syk før dette. Men NÅ. Etter pillebruk har jeg fått så mye rart, at jeg tror aldri jeg blir normal mer. Jeg føler meg ødelagt av dette pillestyret.

Legene sier det er bare tull, men hva VET egentlig de om det. Det vil jo historien vise...

[Gjest ikke undertegnet]

Her er det unektelig mye å gripe fatt i. Skal likevel fatte meg i korthet.

Selv om Vally Vegge klarer å latterliggjøre seg selv på en mesterlig måte, kan jeg ikke dy meg for å hjelpe henne litt.

Først og fremst synes jeg det er umåtelig kritikkverdig at Vally Vegge prøver å gi leseren inntrykk av at hun har kompetanse innen psykiatri. Det har hun jo åpenbart ikke, siden hun avviser at psykiske lidelser kan ha en biologisk årsak. Såvidt meg bekjent, er feks bipolar lidelse og schizofreni to psykiske lidelser som har biologisk forankring.

De fleste bipolare/schizofrene trenger medisinering for å kunne fungere noenlunde normalt. Dette tror jeg de fleste er enig i; _særlig_ de det måtte gjelde. Dette er Vegge uenig i. Hun mener medisinene ødelegger både kropp og sinn. Hvilken alternativ behandling kan Vegge da tilby disse menneskene? Kanskje grøt-omslag og hvit kamferolje...?

Det mest groteske i dette inlegget, er utvilsomt Vegge's (mis)bruk av statistikk. Hun mener at innleggelse og psykofarmaka er direkte skyld i at folk tar livet sitt. Selvmordsfaren er 1000 ganger forhøyet for sykehusbehandlede psykiske lidelse, sammenlignet med selvmordsfaren for populasjonen som ikke får slik behandling. Kjære Vally Vegge; har det noen gang slått deg at de som er innlagt på psykiatriske sykehus, faktisk er _mye sykere_ en befolkningen generelt...? Det er de med de største psykiske problemene som blir innlagt; da er det helt naturlig at selvmordsraten blant disse er mye høyere enn i befolkningen generelt.

Vegge avslutter med å si at psykofarmaka bare her negative, ingen positive, virkninger. Vel, Vally Vegge, dette viser jo bare hvor lite du egentlig vet. At du i det hele tatt tør å kalle deg forsker, er et HÅN mot alle som har fått et verdig liv ved hjelp av det du kaller for giftpiller.

Mvh

Hun avviste ikke at det kunne ha en biologisk årsak! Hun sa at dette selvfølgelig ikke gjaldt dem!

Men legene pøser medisiner på uten å sjekke hva som er hva. Viologisk eller situasjonsfremkalt.

[Gjest ikke undertegnet]

Her er det unektelig mye å gripe fatt i. Skal likevel fatte meg i korthet.

Selv om Vally Vegge klarer å latterliggjøre seg selv på en mesterlig måte, kan jeg ikke dy meg for å hjelpe henne litt.

Først og fremst synes jeg det er umåtelig kritikkverdig at Vally Vegge prøver å gi leseren inntrykk av at hun har kompetanse innen psykiatri. Det har hun jo åpenbart ikke, siden hun avviser at psykiske lidelser kan ha en biologisk årsak. Såvidt meg bekjent, er feks bipolar lidelse og schizofreni to psykiske lidelser som har biologisk forankring.

De fleste bipolare/schizofrene trenger medisinering for å kunne fungere noenlunde normalt. Dette tror jeg de fleste er enig i; _særlig_ de det måtte gjelde. Dette er Vegge uenig i. Hun mener medisinene ødelegger både kropp og sinn. Hvilken alternativ behandling kan Vegge da tilby disse menneskene? Kanskje grøt-omslag og hvit kamferolje...?

Det mest groteske i dette inlegget, er utvilsomt Vegge's (mis)bruk av statistikk. Hun mener at innleggelse og psykofarmaka er direkte skyld i at folk tar livet sitt. Selvmordsfaren er 1000 ganger forhøyet for sykehusbehandlede psykiske lidelse, sammenlignet med selvmordsfaren for populasjonen som ikke får slik behandling. Kjære Vally Vegge; har det noen gang slått deg at de som er innlagt på psykiatriske sykehus, faktisk er _mye sykere_ en befolkningen generelt...? Det er de med de største psykiske problemene som blir innlagt; da er det helt naturlig at selvmordsraten blant disse er mye høyere enn i befolkningen generelt.

Vegge avslutter med å si at psykofarmaka bare her negative, ingen positive, virkninger. Vel, Vally Vegge, dette viser jo bare hvor lite du egentlig vet. At du i det hele tatt tør å kalle deg forsker, er et HÅN mot alle som har fått et verdig liv ved hjelp av det du kaller for giftpiller.

Mvh

Jeg synes det er sunt at slike som Vegge også får uttale seg. Siden de tok inn innlegget hennes, så mener de tydeligvis det i Psykisk Helse også!

Hvis vi aldri har noen som provoserer og taler i mot det seom er opplest og vedtatt, så kommer vi aldri videre.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

Jeg hadde alt det du beskriver. Så fikk jeg syke folk rundt meg jeg tok meg av. Ble sliten og deprimert. I stedet for å få tid til å komme meg på bena, dvs sykemelding, fikk jeg SSRI.

Det er noen år siden. Jeg er nå pillefri.

MEN jeg har nå mistet mesteparten av det du nevner. Tror aldri jeg kommer tilbake i jobb. Angst har jeg fått. Ubalansert har jeg blitt. Orker ikke gjøre noe i huset.

Piller ødela for meg. Andre har de hjulpet. Men hvem skal få lov til å sortere hvem som har nytte av det og hvem som blir ødelagt. Det vet en jo først etterpå. Og da er det for sent!

Jeg har mistet livet mitt.

[natolars]

Jeg synes det er sunt at slike som Vegge også får uttale seg. Siden de tok inn innlegget hennes, så mener de tydeligvis det i Psykisk Helse også!

Hvis vi aldri har noen som provoserer og taler i mot det seom er opplest og vedtatt, så kommer vi aldri videre.

Jeg er enig i at alle som har noe FORNUFTIG å komme med, skal få uttale seg. Vegge har derimot ingenting fornuftig å si.

Fordi:

Vally Vegge forstår ikke hva statistikk er. Hennes tolkning av selvmordsraten hos sykehuspasienter er riv ruskende gal...!

Hun påstår at psykofarmaka ikke har noen positive vikninger; bare negative. Det trenger ikke kommenteres engang...

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

Jeg er også en av de som er utrolig skeptisk til at disse pillene pøses ut på markedet. Snart kan du jo bare justere stemningsleiet ditt når det er ønskelig. Kvinner med PMS er den mest populære målgruppen nå har jeg skjønt.

Er det ikke lov å føle lenger? Skal man ikke få lov til å bruke tid på å bli frisk på egenhånd hvis man ikke vil bruke disse preparatene?

Jeg ble "presset" og "presset" og til slutt ga jeg etter og begynte med Zoloft.

De ødela alt for meg, og ja jeg er "f" så sint

Bivirkningene jeg fikk, som heldigvis er sjeldne, med tanke på at snart gud og hvermansen bare putter dette i seg, ga meg en tilleggssykdom, som jeg fortsatt sliter med.

Jeg ble tatt på alvor, fordi jeg ble alvorlig syk og vet at de ikke kommer til å ta sjansen på å la meg ta disse preparatene noe mer. De forsto også at det var Zoloften som var den utløsende faktoren, men hva hjelper det meg.

Jeg er nå pillefri og sliter med enda et problem i tillegg til angsten min. Om det vil vare resten av livet vet jeg ikke. Har jo vurdert å saksøke, men skjønner jo at det er rimelig håpløst i forhold til disse "gigantene" som pøser dette ut på markedet.

Så ikke vær så raske til å hyle opp så fort noen tar til motmæle mot disse preparatene. Vær heller takknemlige for det. Fordi ingen har bevist hva disse medisinene gjør med folk på sikt. Det er mange forsøkskaniner blant oss. Og ja jeg tror det fremover vil komme mye informasjon og mange skremmende eks. på hva disse medikamentene faktisk kan stelle i stand i hodene på folk.

At noen av dere føler at de har vært "livreddere" for dere, er jeg imidlertid svært glad for å kunne lese, men allikevel er det viktig at noen belyser farene ved disse preparatene.

Dette er ikke ment for å skremme noen, men jeg har like rett til å bli sint som dere. Fordi disse pillene faktisk har ødelagt mye for meg.

[Gjest calestia]

Hei

Et lite spm bare:

Hvor mange av dere som besøker disse sidene og bruker et eller annet SSRI, føler at dere har fått tilbake livet deres?

Med det mener jeg er i jobb, eller funksjonell på annen måte, dyrker fritidsinteresser, og er generelt glade og fornøyde?

Ikke nødvendigvis alle tingene, men føler at ting er som de bør være i livet deres?

Bare undrer?

Jeg MÅ bruke medisiner.

jeg bruker zoloft, lamictal, og seroquel.

Jeg overlever ikke uten. Uyen zoloften får jeg ukontrollerte angstanfall, og ved flere anledninger har jeg forsøkt å ta livet mitt under anfall. Den letter også depresjonen noe, som er svært tung og vedvarende. Men for stor dose gjør meg manisk.. Seroquel må jeg ha for å styre tankene, å skille fantasi og virkelighet. Alt lar seg ikke snakke bort. Lamictal må jeg ta pga de voldsomme humørsvingningene, grunnet stemningslidelse. Uten er jeg et totalt vrak.

Nå når de har begynt å finne riktig kombinasjon, er livet mye bedre. Jeg kan glede meg over ting, jeg har ingen bak meg som puster meg i nakken, jeg tåler mer ,jeg har angsten under kontroll ( for den er fortsatt til stedet.).

Jeg må ta medisiner resteb av livet, og det er mange piller, men de hjelper meg.

Går til samtaler i tillegg, og det troe jeg er svært viktig.

Men medisiner er for noen et totalt must.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg MÅ bruke medisiner.

jeg bruker zoloft, lamictal, og seroquel.

Jeg overlever ikke uten. Uyen zoloften får jeg ukontrollerte angstanfall, og ved flere anledninger har jeg forsøkt å ta livet mitt under anfall. Den letter også depresjonen noe, som er svært tung og vedvarende. Men for stor dose gjør meg manisk.. Seroquel må jeg ha for å styre tankene, å skille fantasi og virkelighet. Alt lar seg ikke snakke bort. Lamictal må jeg ta pga de voldsomme humørsvingningene, grunnet stemningslidelse. Uten er jeg et totalt vrak.

Nå når de har begynt å finne riktig kombinasjon, er livet mye bedre. Jeg kan glede meg over ting, jeg har ingen bak meg som puster meg i nakken, jeg tåler mer ,jeg har angsten under kontroll ( for den er fortsatt til stedet.).

Jeg må ta medisiner resteb av livet, og det er mange piller, men de hjelper meg.

Går til samtaler i tillegg, og det troe jeg er svært viktig.

Men medisiner er for noen et totalt must.

Godt å høre at det går bedre for deg, Calestia!!!