Gå til innhold

kan ikke få barn på vanelig måte, hva gjør vi?


andy787

Anbefalte innlegg

Hei,

siwidis forslag om å ta kontakt med Røde Kors klinikken er et godt råd. Nå vet jeg ikke hvor dere bor i landet, men uansett er rådet å ta kontakt med en fertilitetsklinikk, eller en gynekolog som er spesialisert innen infertilitet. Da får man best råd, og riktigst mulig behandling.

Selv med svært små mengder sædceller kan man få til befruktning vha. mikroinjeksjon. Det er bare om å gjøre at de finner noen celler. Hvis du produserer sædceller, men har tette sædkanaler el. må dere dessverre enn så lenge til Danmark eller Sverige for assistert befruktning. Det er håp om at behandlingen blir tillatt i Norge, men foreløpig er det ikke det.

Ikke bry deg om sure innlegg nedenfor om adopsjon eller ikke. Adopsjon ER et godt alternativ hvis dere ønsker det, nå eller senere. Men som jeg forsto spørsmålet ditt ønsker dere først å prøve egenfødte barn. Det er et valg som skal respekteres!

Lykke til ønskes fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ikke undertegnet

Så dette var egentlig et angrep på FUB. Ja, men da foreslår jeg at du henvender deg direkte til organisasjonen og tar det opp med dem. Det neste naturlige steget da vil være å engasjere seg i FUB og arbeide for at oppgaver knyttet direkte til adopsjon blir høyere prioritert.

Du var da pussmerkelig engasjert og informert om temaet til ikke å være direkte berørt selv. Men alt er jo mulig når man skjuler seg under NN.........

Hei, det er meg igjen! Hver gang ordet ADOPSJION dukker opp her inne så reagerer folk men å sette ut alle pigger.

Har derimot sett det har blitt diskutert både egg- og sæddonasjon og bruk av surrogatmødre og dette er ok. Ved bruk av disse måtene å få barn på faller vel også argumentene om " Ønsker å føre genene mine videre" og "Ønsker å oppleve det å være gravid". Disse argumentene er veldig lette å forstå, og jeg forstår også godt at par bruker egg- sæddonor....men hvorfor slik aggresjon mot adopsjon da????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord-Trønder

Hei, det er meg igjen! Hver gang ordet ADOPSJION dukker opp her inne så reagerer folk men å sette ut alle pigger.

Har derimot sett det har blitt diskutert både egg- og sæddonasjon og bruk av surrogatmødre og dette er ok. Ved bruk av disse måtene å få barn på faller vel også argumentene om " Ønsker å føre genene mine videre" og "Ønsker å oppleve det å være gravid". Disse argumentene er veldig lette å forstå, og jeg forstår også godt at par bruker egg- sæddonor....men hvorfor slik aggresjon mot adopsjon da????

Og jeg gjentar til det kjedsommelige: Jeg angriper ikke adopsjon! Har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det!

Merk også at jeg aldri har uttalt meg når det gjelder sæd- og eggdonasjon, og generelt vil jeg anføre at det ikke er slik at alle prøverørere behøver å ha samme formening om den saken. Jeg føler derimot ikke noe behov for å misjonere mine holdninger til dette overfor gruppen som mener noe annet enn meg. Er det noe ufb-prosessen har lært meg så er det å være ydmyk overfor andres valg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord-Trønder

Gi meg et eksempel på at jeg har skrevet noe som kan tolkes i retning av at jeg er negativ til adopsjon!

Det eneste jeg har reagert på er at enkelte har en tendens til å lage to grupper som settes opp mot hverandre. Det er så unødvendig og feil, for den saks skyld. Mitt poeng har hele tiden vært at i all hovedsak er prøverørere og adoptivforeldre samme gruppe, nemlig par som har fått beskjed om at dette med barn blir nok ikke så enkelt. De aller aller fleste av disse går igjennom ett eller flere prøverørsforsøk. Mange lykkes med behandlingen, noen mislykkes i første omgang, men underveis har tanken om adopsjon blitt sterkere og sterkere og mange velger da å gå for adopsjon. Et alternativ jeg alltid har hevdet hverken er bedre eller dårligere, det er bare anderledes i den forstand at du må akseptere for deg selv at du ikke selv skal "bære fram" og føde dine barn. Mitt inntrykk er at de fleste som adopterer har brukt litt tid på å komme dit, men det betyr da ikke at alternativet er dårligere.

Det jeg her har beskrevet er den vanlige gangen for de aller fleste av oss og fordi om en rasjonelt sett vet at adopsjon er en sikker vei til barn og prøverør er en mer usikker vei, så hjelper det lite å si det til folk som ennå ikke har kommet dit i prosessen at man helt greier å legge fra seg tanken om graviditet og fødsel. Dette handler med andre ord om å ha respekt for folk hvor hen de nå er i tankeprosessen og ikke om at prøverør er et bedre alternativ enn adopsjon.

Jeg ber deg derfor komme med dokumentasjon på de påstander du framsetter om meg og hvis du ikke kan det så forventes en unnskyldning.

Dessuten kunne også du ha vært så kjekk at du hadde stått fram med eget nick. Du er så bastant i dine anklager om meg at det er det minste en kunne ha forlangt fra deg!

Med fare for å bli oppfattet som hårsår vil jeg bare si at jeg aldri har blitt såret av noe innlegg på dette forum før nå. Disse påstandene om hva jeg står for bør snarest dokumenteres hvis ikke forventer jeg en unnskyldning og at den anonyme adoptanten ber om at innlegget slettes.

Uten at jeg har tid til å drive undersøkelser fra egne gamle innlegg minner jeg bare om at jeg 5. mai 2002 skrev følgende:

"Både assistert befruktning og adopsjon er goder og noe det offentlige bør støtte fordi det har en verdi for samfunnsmedlemmer og for samfunnet som helhet."

Dette er bare ett eksempel og hadde jeg hatt bedre tid så skulle jeg ha funnet flere, men nå er det opp til deg å finne eksempler på det motsatte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest siwidi

Hei, det er meg igjen! Hver gang ordet ADOPSJION dukker opp her inne så reagerer folk men å sette ut alle pigger.

Har derimot sett det har blitt diskutert både egg- og sæddonasjon og bruk av surrogatmødre og dette er ok. Ved bruk av disse måtene å få barn på faller vel også argumentene om " Ønsker å føre genene mine videre" og "Ønsker å oppleve det å være gravid". Disse argumentene er veldig lette å forstå, og jeg forstår også godt at par bruker egg- sæddonor....men hvorfor slik aggresjon mot adopsjon da????

Det er da ingen som kommer med piggene ut? Jeg spurte pent om vi ikke kunne få slippe en ny runde med debatt rundt dette fordi det alltid blir så opprivende. Se også mitt innlegg "Fordi..." lenger opp i tråden. Der ser du mer av bakgrunnen. I dette tilfellet synes jeg det var utidig av deg (regner med det er deg) å komme med et slik svar når andy78 så åpenbart ber om råd for å få egenfødte barn. Hadde hatt lyst til å adoptere så hadde han vel postet et innlegg på adopsjonsforum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest løvemamma

For oss som har vanket på dette forumet i noen år, så har vi tidligere "debatter" mellom de som er på dette forumet og de som kanskje mer naturlig hører inne på adopsjonsforum friskt i minne. De har ikke alltid vært like pene i tonen og det er så opprørende og vondt for alle involverte.

Er det noen som kommer inn på adopsjonsforum og sier slikt som "at dere gidder å adoptere - det er da mye bedre å få egne barn"?!?! Nei, kanskje ikke? Vil ikke det bli oppfattet som unødig provoserende og vondt? Men slik oppfattes endel av de misjonerende innleggene fra adoptanter "at dere gidder dette kjøret med prøverør for å få egne barn - det er da mye bedre å adoptere".

Jeg jeg ber om er at de som synes at adopsjon er en fantastisk måte å få barn på (meg selv inkludert) ikke kan la være å gå inn og unødig hisse til debatt. Det har ingenting med holdning til måten å få barn på. Selv synes jeg at respekten for de som ønsker å prøve assistert befruktning først er svært lav blant de som adopterer. Til tross for at mange har forsøkt prøverør selv. Det har noe med å la folk finne ut av sine egne ønsker i sin egen hastighet. De fleste trenger tid på å få tanken på adoptivbarn til å modnes. Og informasjon finner man med enkle søk på internett eller i telefonkatalogen. Og nå plikter jo legen til å se an paret som skal ha assistert befruktning og se om de tåler det,for så å informere om adopsjon (ref. høringsnotatet om Bioteknologiloven).

Nei - la alle få lov til å få sine ønskebarn, enten ønskebarnet er laget etter sex, med prøverør eller av noen andre (adopsjon). Det er vel det viktigste?

"Og nå plikter jo legen til å se an paret som skal ha assistert befruktning og se om de tåler det,for så å informere om adopsjon (ref. høringsnotatet om Bioteknologiloven)."

Det er jo kjempeflott om leger endelig begynner å ta sin oppgave alvorlig på dette området, men jeg tor det ikke før jeg får se konkrete resultater på av dette, for å si det sånn.

Jeg tror nemlig at mye av grunnen til at vi adoptanter kommer innom her for å "misjonere" for vår måte å få barn på er at vi har endel dårlig erfaring med _opplysning_ om adopsjon som et likeverdig alternativ når man er ufrivillig barnløs.

Under hele utredningsfasen som naturligvis dreier seg om medisinske spørsmål blir det i _alt_ for stor grad presentert bare medisinske løsninger på problemet. Helsevesnet er etter mitt syn dermed med på å påvirke de som søker utreding og behandlig med at medisiinske løsninger er det riktige svaret. Detter gjelder alt fra fastlegen og gynekologen som _bare_ snakker om hormonkur eller ivf som løsning, til mange leger på ivf klinikker som oppmuntrer til stadig nye forsøk på "håpløse" tilfeller.

Tanken på adopsjon er i høyeste grad en prosess, men jo tidligre vi blir presentert for adopsjon som en _likeverdig_ løsning på barnløshetsproblemet, jo "lettere" tror jeg det er å aksepeptere adopsjon som en mulig løsning.

Jeg mener absolutt ikke at alle som sliter skal velge adopsjon som løsnnig, men at ufb`ere skal kunne få informasjon om _alle_ likeverdige løsninger på problemet på et tidlig tidspunkt.

Veldig mange av oss som adopterer har vært gjennom flere ivf forsøk først, og veldig mange sier at de i etterkant angrer på de tok det siste forsøket.

Derfor ønker vi kanskje å oppmuntre dere her inne til å slippe å få den erfaringen;-)

På bakrunn av dette syne jeg ikke "ikke undertegnet " sitt innlegg er provoserende, skjønner også godt at hun velger å være anonym, siden de som mener noe annent enn majoriteten på dette forumet ofte blir "lynsjet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,

siwidis forslag om å ta kontakt med Røde Kors klinikken er et godt råd. Nå vet jeg ikke hvor dere bor i landet, men uansett er rådet å ta kontakt med en fertilitetsklinikk, eller en gynekolog som er spesialisert innen infertilitet. Da får man best råd, og riktigst mulig behandling.

Selv med svært små mengder sædceller kan man få til befruktning vha. mikroinjeksjon. Det er bare om å gjøre at de finner noen celler. Hvis du produserer sædceller, men har tette sædkanaler el. må dere dessverre enn så lenge til Danmark eller Sverige for assistert befruktning. Det er håp om at behandlingen blir tillatt i Norge, men foreløpig er det ikke det.

Ikke bry deg om sure innlegg nedenfor om adopsjon eller ikke. Adopsjon ER et godt alternativ hvis dere ønsker det, nå eller senere. Men som jeg forsto spørsmålet ditt ønsker dere først å prøve egenfødte barn. Det er et valg som skal respekteres!

Lykke til ønskes fra

Avslutningen din er så bra at jeg gjentar den:

"Ikke bry deg om sure innlegg nedenfor om adopsjon eller ikke. Adopsjon ER et godt alternativ hvis dere ønsker det, nå eller senere. Men som jeg forsto spørsmålet ditt ønsker dere først å prøve egenfødte barn. Det er et valg som skal respekteres!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord-Trønder

"Og nå plikter jo legen til å se an paret som skal ha assistert befruktning og se om de tåler det,for så å informere om adopsjon (ref. høringsnotatet om Bioteknologiloven)."

Det er jo kjempeflott om leger endelig begynner å ta sin oppgave alvorlig på dette området, men jeg tor det ikke før jeg får se konkrete resultater på av dette, for å si det sånn.

Jeg tror nemlig at mye av grunnen til at vi adoptanter kommer innom her for å "misjonere" for vår måte å få barn på er at vi har endel dårlig erfaring med _opplysning_ om adopsjon som et likeverdig alternativ når man er ufrivillig barnløs.

Under hele utredningsfasen som naturligvis dreier seg om medisinske spørsmål blir det i _alt_ for stor grad presentert bare medisinske løsninger på problemet. Helsevesnet er etter mitt syn dermed med på å påvirke de som søker utreding og behandlig med at medisiinske løsninger er det riktige svaret. Detter gjelder alt fra fastlegen og gynekologen som _bare_ snakker om hormonkur eller ivf som løsning, til mange leger på ivf klinikker som oppmuntrer til stadig nye forsøk på "håpløse" tilfeller.

Tanken på adopsjon er i høyeste grad en prosess, men jo tidligre vi blir presentert for adopsjon som en _likeverdig_ løsning på barnløshetsproblemet, jo "lettere" tror jeg det er å aksepeptere adopsjon som en mulig løsning.

Jeg mener absolutt ikke at alle som sliter skal velge adopsjon som løsnnig, men at ufb`ere skal kunne få informasjon om _alle_ likeverdige løsninger på problemet på et tidlig tidspunkt.

Veldig mange av oss som adopterer har vært gjennom flere ivf forsøk først, og veldig mange sier at de i etterkant angrer på de tok det siste forsøket.

Derfor ønker vi kanskje å oppmuntre dere her inne til å slippe å få den erfaringen;-)

På bakrunn av dette syne jeg ikke "ikke undertegnet " sitt innlegg er provoserende, skjønner også godt at hun velger å være anonym, siden de som mener noe annent enn majoriteten på dette forumet ofte blir "lynsjet".

Endelig et konstruktivt innlegg som gjør det mulig å debattere dette uten å gå i skyttergraven.

Enig i mye av det du skriver, men hovedproblemet er vel å vite hva som ER det siste forsøket - det man i ettertid karakteriserer som unødvendig. Det er det som gjør det så ubarmhjertig og som gjør at det kreves litt å si til seg selv at neste forsøk er det siste, nå har vi nådd vår grense, nå er det nok sprøyter, hormoner og skuffelser - mislykkes vi nå så går vi for adopsjon. Nå er vi klar, nå er det det vi vil!

For å snakke ut fra egen erfaring så merket vi godt at kreftene ble tappet for hvert forsøk vi var igjennom, og vi kjente med hele oss at dette kunne vi ikke holde på med stort lengre. Derfor heller jeg i den retning at det kun er det enkelte par som kan vite når nok er nok. For noen er et forsøk nok for andre tre, fire, fem forsøk. Og selv om det da sikkert for mange som allerede har vært igjennom denne prosessen er ment vel når man ønsker å minne om adopsjonsmuligheten, så fungerer det liksom ikke - man må på en måte gå veien selv. Det blir litt som alle de formaninger mine foreldre gav meg i tenåra - de hjalp liksom ikke jeg måtte erfare selv før jeg kunne gi dem rett på mange punkter (ikke alle da, men noen). Og jeg kommer sikkert til å fore min datter med de samme formeningene og ikke forstå at hun ikke vil høre etter. Jeg vet jo best og hun behøver da ikke gjøre de samme feilene som jeg gjorde. Jeg vil vel, men om det hjelper bør jeg kanskje ha realistiske forhåpninger til.

Så kort om det med at helsevesnet skulle ha informert bedre. Det har du muliggens rett i, men det er jo ikke akkurat slik at adopsjon er et fremmedord der heller da. Husker da vi var til samtale med vår lege etter andre mislykkede forsøk så nevnte hun adopsjon og ville gjerne høre hva vi hadde tenkt rundt det. Så det snakket vi litt om. Dessuten har jeg heller ikke den opplevelsen at helsevesnet generelt oppmuntrer håpløse tilfeller til stadig nye forsøk. Tverdt i mot har jeg inntrykk av at det offenlige helsevesnet råder par der sjansene er små om ikke å gå igjennom forsøk, og i enkelte tilfeller får de heller ikke tilbud om forsøk. Men jeg ser faren i det private helsevesnet hvor vi jo alle er kunder og du tjener mer på de som mislykkes enn de som lykkes. Der ser jeg åpenbart at det ligger en fare.

I utgangspunktet hadde vi satt en grense på tre forsøk, vi fikk tilbud om fire forsøk ut fra en medisinsk vurdering som i korthet konkluderte med uflaks at det tidligere ikke hadde lyktes. Nå hopper og spretter en liten krabat i magen min, og vi vil alltid være så uendelig takknemelig for at vi fikk dette siste forsøket. Hovedpoenget er vel at vi alle blir like knyttet til våre barn uansett hvordan de ble unfanget eller kom til oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig et konstruktivt innlegg som gjør det mulig å debattere dette uten å gå i skyttergraven.

Enig i mye av det du skriver, men hovedproblemet er vel å vite hva som ER det siste forsøket - det man i ettertid karakteriserer som unødvendig. Det er det som gjør det så ubarmhjertig og som gjør at det kreves litt å si til seg selv at neste forsøk er det siste, nå har vi nådd vår grense, nå er det nok sprøyter, hormoner og skuffelser - mislykkes vi nå så går vi for adopsjon. Nå er vi klar, nå er det det vi vil!

For å snakke ut fra egen erfaring så merket vi godt at kreftene ble tappet for hvert forsøk vi var igjennom, og vi kjente med hele oss at dette kunne vi ikke holde på med stort lengre. Derfor heller jeg i den retning at det kun er det enkelte par som kan vite når nok er nok. For noen er et forsøk nok for andre tre, fire, fem forsøk. Og selv om det da sikkert for mange som allerede har vært igjennom denne prosessen er ment vel når man ønsker å minne om adopsjonsmuligheten, så fungerer det liksom ikke - man må på en måte gå veien selv. Det blir litt som alle de formaninger mine foreldre gav meg i tenåra - de hjalp liksom ikke jeg måtte erfare selv før jeg kunne gi dem rett på mange punkter (ikke alle da, men noen). Og jeg kommer sikkert til å fore min datter med de samme formeningene og ikke forstå at hun ikke vil høre etter. Jeg vet jo best og hun behøver da ikke gjøre de samme feilene som jeg gjorde. Jeg vil vel, men om det hjelper bør jeg kanskje ha realistiske forhåpninger til.

Så kort om det med at helsevesnet skulle ha informert bedre. Det har du muliggens rett i, men det er jo ikke akkurat slik at adopsjon er et fremmedord der heller da. Husker da vi var til samtale med vår lege etter andre mislykkede forsøk så nevnte hun adopsjon og ville gjerne høre hva vi hadde tenkt rundt det. Så det snakket vi litt om. Dessuten har jeg heller ikke den opplevelsen at helsevesnet generelt oppmuntrer håpløse tilfeller til stadig nye forsøk. Tverdt i mot har jeg inntrykk av at det offenlige helsevesnet råder par der sjansene er små om ikke å gå igjennom forsøk, og i enkelte tilfeller får de heller ikke tilbud om forsøk. Men jeg ser faren i det private helsevesnet hvor vi jo alle er kunder og du tjener mer på de som mislykkes enn de som lykkes. Der ser jeg åpenbart at det ligger en fare.

I utgangspunktet hadde vi satt en grense på tre forsøk, vi fikk tilbud om fire forsøk ut fra en medisinsk vurdering som i korthet konkluderte med uflaks at det tidligere ikke hadde lyktes. Nå hopper og spretter en liten krabat i magen min, og vi vil alltid være så uendelig takknemelig for at vi fikk dette siste forsøket. Hovedpoenget er vel at vi alle blir like knyttet til våre barn uansett hvordan de ble unfanget eller kom til oss!

Det er som jeg skulle skrevet det selv.

Det er noe med at hvis det siste forsøket lykkes, så ville man jo absolutt ikke angret på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og nå plikter jo legen til å se an paret som skal ha assistert befruktning og se om de tåler det,for så å informere om adopsjon (ref. høringsnotatet om Bioteknologiloven)."

Det er jo kjempeflott om leger endelig begynner å ta sin oppgave alvorlig på dette området, men jeg tor det ikke før jeg får se konkrete resultater på av dette, for å si det sånn.

Jeg tror nemlig at mye av grunnen til at vi adoptanter kommer innom her for å "misjonere" for vår måte å få barn på er at vi har endel dårlig erfaring med _opplysning_ om adopsjon som et likeverdig alternativ når man er ufrivillig barnløs.

Under hele utredningsfasen som naturligvis dreier seg om medisinske spørsmål blir det i _alt_ for stor grad presentert bare medisinske løsninger på problemet. Helsevesnet er etter mitt syn dermed med på å påvirke de som søker utreding og behandlig med at medisiinske løsninger er det riktige svaret. Detter gjelder alt fra fastlegen og gynekologen som _bare_ snakker om hormonkur eller ivf som løsning, til mange leger på ivf klinikker som oppmuntrer til stadig nye forsøk på "håpløse" tilfeller.

Tanken på adopsjon er i høyeste grad en prosess, men jo tidligre vi blir presentert for adopsjon som en _likeverdig_ løsning på barnløshetsproblemet, jo "lettere" tror jeg det er å aksepeptere adopsjon som en mulig løsning.

Jeg mener absolutt ikke at alle som sliter skal velge adopsjon som løsnnig, men at ufb`ere skal kunne få informasjon om _alle_ likeverdige løsninger på problemet på et tidlig tidspunkt.

Veldig mange av oss som adopterer har vært gjennom flere ivf forsøk først, og veldig mange sier at de i etterkant angrer på de tok det siste forsøket.

Derfor ønker vi kanskje å oppmuntre dere her inne til å slippe å få den erfaringen;-)

På bakrunn av dette syne jeg ikke "ikke undertegnet " sitt innlegg er provoserende, skjønner også godt at hun velger å være anonym, siden de som mener noe annent enn majoriteten på dette forumet ofte blir "lynsjet".

Når det gikk opp for meg at ønskebarnet ikke kom til å komme av seg selv så lynte alle tanker ned i hodet mitt sammtidig (adopsjon, assistert befruktning, fosterhjem, forbli barnløs) Nå var det sånn at jeg først ønsket å prøve egne barn MYE pga av økonomi (assistert befruktning var fremdeles gratis) Og derfor oppsøkte jeg lege for å få hjelp til det. Hadde jeg ønsket å adoptere hadde jeg jo tatt kontakt med en adopsjonsforening, hadde jeg ønsket fosterhjem hadde jeg tatt kontakt med kommunen her jeg bor og ville jeg levd barnløs hadde JEG nok hatt behov for å prate med en psykolog for å bearbeide den sorgen det ville blitt for meg.

Det jeg prøver å si er at enhver må ta valget selv, alene og med partner så denne missjoneringen for enten det ene eller det andre er bare tull. Synes det virker litt rart at leger skal opplyse om adopsjon jeg, skal de begynne å reklamere for hodepinetabletter sammtidig som jeg er der for å få bukt med mavesmerter da eller?

Nei, hver innstans til sitt bruk og opp til hver enkelt hva de selv ønsker!

ALLE måter ER like gode, man må bare finne ut av dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest siwidi

Det er som jeg skulle skrevet det selv.

Det er noe med at hvis det siste forsøket lykkes, så ville man jo absolutt ikke angret på det...

Har et annet påloggingsnick enn brukernick så nå fikk dere se det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord-Trønder

Har et annet påloggingsnick enn brukernick så nå fikk dere se det også...

Men anonym det er du i alle fall ikke!

Føler meg mye bedre etter løvemammas innlegg og jeg velger å sette henne som mer representativ for adopsjonsforeldrene som gruppe enn vår anonyme adoptant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nord-Trønder

oppfatter dere dette som et provokativt innlegg ? Det sier nok mere om deres forhold til adopsjon enn om noe annet....

kjente toner her på forumet og av bl.a. Nord-Trønder spør du meg....

Føler nå at jeg kan være så frimodig å si "skjønte jeg det ikke"! Du klarer altså ikke å dokumentere din påstand om at jeg er en person som sprer eder og galle om adopsjon. Jeg er slett ikke overrasket for jeg vet hva jeg står for og hva jeg tidligere har ytret i den sammenheng. Du får derfor unnskylde at jeg blir litt arrogant og ufordragelig i mitt svar til deg, men ta dette som en lærdom på at man ikke skal gå ut med påstander som ikke lar seg dokumentere. Å være etterrettelig kalles det, men det er kanskje ikke noe du setter høyt. Vær derfor påpasselig med hva du lirer ut av deg ved senere anledninger og husk at verden aldri er svart/hvit! Vet jo at personer som deg finnes også i det virkelige liv, og derfor et siste råd: Ikke vri og vreng på alt det folk sier for å yolke det i verste mening!

Ha ei god helg!

PS. Venter fortsatt på en unnskyldning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nord-Trønder

Føler nå at jeg kan være så frimodig å si "skjønte jeg det ikke"! Du klarer altså ikke å dokumentere din påstand om at jeg er en person som sprer eder og galle om adopsjon. Jeg er slett ikke overrasket for jeg vet hva jeg står for og hva jeg tidligere har ytret i den sammenheng. Du får derfor unnskylde at jeg blir litt arrogant og ufordragelig i mitt svar til deg, men ta dette som en lærdom på at man ikke skal gå ut med påstander som ikke lar seg dokumentere. Å være etterrettelig kalles det, men det er kanskje ikke noe du setter høyt. Vær derfor påpasselig med hva du lirer ut av deg ved senere anledninger og husk at verden aldri er svart/hvit! Vet jo at personer som deg finnes også i det virkelige liv, og derfor et siste råd: Ikke vri og vreng på alt det folk sier for å yolke det i verste mening!

Ha ei god helg!

PS. Venter fortsatt på en unnskyldning!

y og t er naboer på tastaturet, og yolker er et komplett uforståelig ord - tolker skal det være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest siwidi

Føler nå at jeg kan være så frimodig å si "skjønte jeg det ikke"! Du klarer altså ikke å dokumentere din påstand om at jeg er en person som sprer eder og galle om adopsjon. Jeg er slett ikke overrasket for jeg vet hva jeg står for og hva jeg tidligere har ytret i den sammenheng. Du får derfor unnskylde at jeg blir litt arrogant og ufordragelig i mitt svar til deg, men ta dette som en lærdom på at man ikke skal gå ut med påstander som ikke lar seg dokumentere. Å være etterrettelig kalles det, men det er kanskje ikke noe du setter høyt. Vær derfor påpasselig med hva du lirer ut av deg ved senere anledninger og husk at verden aldri er svart/hvit! Vet jo at personer som deg finnes også i det virkelige liv, og derfor et siste råd: Ikke vri og vreng på alt det folk sier for å yolke det i verste mening!

Ha ei god helg!

PS. Venter fortsatt på en unnskyldning!

Skjønner godt at tålmodigheten har nådd sine grenser, selv om tålmodighet nok er noe vi ufb'ere er tvingende nødt til å lære oss enten vi vil eller ei...

Synes det er ganske så utidig å komme med slike utfall uten å gidde å gi lyd fra seg når man blir "tatt". Du har definitivt en unnskyldning til gode hos vår kjære "adoptant". Kan ikke fordra slike anonyme nick. Særlig når man bruker det i innlegg der man angriper andre. Selv om man ikke kjenner hverandre og selv om man kan bruke nick om hverandre, så er det noe med at vi er og blir en sammensveiset gjeng. Gleder meg til det nye FUB-forumet er på beina om kort tid!

Ha en fortreffelig helg, Nord-Trønder!

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest siwidi

Avslutningen din er så bra at jeg gjentar den:

"Ikke bry deg om sure innlegg nedenfor om adopsjon eller ikke. Adopsjon ER et godt alternativ hvis dere ønsker det, nå eller senere. Men som jeg forsto spørsmålet ditt ønsker dere først å prøve egenfødte barn. Det er et valg som skal respekteres!"

Det kan man bare skrive under på!! Det er det jeg alltid har sagt og ment, fra dag 1 på dette forumet. En av de første jeg fikk svar fra og kontakt med da jeg først begynte å "vanke" her var nettopp Lilium og jeg husker godt hvordan det varmet med hennes omtenksomme og empatiske svar. Klok er hun også!

God helg og klem fra din venninne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

siwidis forslag om å ta kontakt med Røde Kors klinikken er et godt råd. Nå vet jeg ikke hvor dere bor i landet, men uansett er rådet å ta kontakt med en fertilitetsklinikk, eller en gynekolog som er spesialisert innen infertilitet. Da får man best råd, og riktigst mulig behandling.

Selv med svært små mengder sædceller kan man få til befruktning vha. mikroinjeksjon. Det er bare om å gjøre at de finner noen celler. Hvis du produserer sædceller, men har tette sædkanaler el. må dere dessverre enn så lenge til Danmark eller Sverige for assistert befruktning. Det er håp om at behandlingen blir tillatt i Norge, men foreløpig er det ikke det.

Ikke bry deg om sure innlegg nedenfor om adopsjon eller ikke. Adopsjon ER et godt alternativ hvis dere ønsker det, nå eller senere. Men som jeg forsto spørsmålet ditt ønsker dere først å prøve egenfødte barn. Det er et valg som skal respekteres!

Lykke til ønskes fra

Adospjon ER en bra måte å få barn på, det vet jeg som har adoptert

MEN man nå være klar for å adopsjon, for å adoptere. Jeg skulle gjerne misjonert for MIN måte å bli mamma her inne, om jeg trodde det hadde noe for seg. Men jeg tror at alle de som er åpne for adopsjon "tyvleser" inne på forum for adopsjon. Og dermed får med seg det av viktighet :-)) Er man ikke åpen for adopsjon som alternativ, er man heller ikke åpne for "misjonering" rundt emnet...

Jeg har hatt mine prøverørsforsøk, grått mine modige tårer over at jeg aldri ble gravid. Nå er jeg mamma til verden nydeligste jente, og "svanger" med barn nummer to. Likefullt forstår jeg at alle ikke er der jeg er - eller har muligheten til å være der jeg er.

Jeg ønsker alle lykke til med forsøkene på å bli foreldre, enten det er på den ene eller andre måten.

Til syvende og sist er det som er viktigst at man blir foreldre til barnet man har lengtet etter :-))

Beste hilsen fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gikk opp for meg at ønskebarnet ikke kom til å komme av seg selv så lynte alle tanker ned i hodet mitt sammtidig (adopsjon, assistert befruktning, fosterhjem, forbli barnløs) Nå var det sånn at jeg først ønsket å prøve egne barn MYE pga av økonomi (assistert befruktning var fremdeles gratis) Og derfor oppsøkte jeg lege for å få hjelp til det. Hadde jeg ønsket å adoptere hadde jeg jo tatt kontakt med en adopsjonsforening, hadde jeg ønsket fosterhjem hadde jeg tatt kontakt med kommunen her jeg bor og ville jeg levd barnløs hadde JEG nok hatt behov for å prate med en psykolog for å bearbeide den sorgen det ville blitt for meg.

Det jeg prøver å si er at enhver må ta valget selv, alene og med partner så denne missjoneringen for enten det ene eller det andre er bare tull. Synes det virker litt rart at leger skal opplyse om adopsjon jeg, skal de begynne å reklamere for hodepinetabletter sammtidig som jeg er der for å få bukt med mavesmerter da eller?

Nei, hver innstans til sitt bruk og opp til hver enkelt hva de selv ønsker!

ALLE måter ER like gode, man må bare finne ut av dem selv.

Fane - jeg vil bare si..

Jeg deler dine tanker rundt dette.

Skal selv i gang i vår/sommer for 1. gang.

Alt trenger sin modningstid. Prosessen må få gå i den enkelte av oss - i den takt hver enkelt av oss føler for.

Jeg sier ikke at adopsjon ikke kan bli alternativet en dag. Vi har imidlertid ett stykke å gå før den tid.

Lykke til Andy787. Oppsøk din lege, og du vil få hjelp videre.

Vi ble ihvertfall tatt på alvor fra 1. dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...