Nytt forhold og sjalusi

[Gjest truska]

Har forelsket meg og det er gjensidig. Så langt alt bra.

Men jeg merker at jeg er sjalu... Og jeg hater den følelsen.

Han viser meg masse oppmerksomhet, viser meg fram for venner, sier og viser hele tiden at JEG er hans utvalgte og sier at jeg gjør ham glad.

Lidenskapen og tenningen mellom oss er helt utrolig. Aldri har jeg opplevd noe lignende.

Og så kommer den stygge, mørke følelsen av sjalusi og ødelegger for meg...

Det er i grunnen bare "småting" som gjør meg sjalu, men det er tydeligvis ikke småting for meg.

En kveld jeg var hos ham ringte telefonen. Han tok den, og gikk inn på soverommet, stengte døren og pratet der!

Jeg hørte at det var en kvinnestemme..Han pratet max 5 minutter og han sa "snakkes" eller noe sånt da han la på.

Jeg reagerte på dette og spurte ham. Han sa at det var ei jente, men at han ikke hadde hatt noe med henne og at han ikke visste om hun ringte fordi hun var intr eller om hun bare syntes han er en ok fyr.

Hun hadde spurt om han skulle ut til helgen, og han svarte at han ikke visste noe.. Han var sammen med meg hele helgen så jeg vet at han ikke gikk ut med henne.

Han hadde visstnok møtt henne ute en gang de var flere ute sammen og de hadde alle hatt det morsomt sammen.

Han er en veldig åpen og omgjengelig fyr.

Jeg ble irritert fordi han nærmest løp inn på soverommet. Han sa han forstod det, men at han ikke hadde ment noe med det og at han iallfall aldri skulle gjøre det igjen når han så hvor irritert/mistenksom jeg ble.

Han sier at jeg er den eneste han vil ha og at han vil gjøre alt han kan for å overbevise meg om det.

Jeg begynner å tro at jeg ikke kan være i dette forholdet når jeg tydeligvis er så sjalu. det blir jo slitsomt for oss begge.

Tror jeg får ta en tenkepause.

Overreagerer jeg, tro? Klarer ikke tenke rasjonelt lenger...

[Gjest hilsen dame]

Ser ingen grunn til at du skal ta pause pga din sjalusi. Det ville nok bare gjøre det vanskeligere er jeg redd, da kunne jo han komme til å tvile på dine følelser.

Vær helt åpen med ham. Prat om dine følelser, slik at han får bedre forståelse for hvorfor du reagerer som du gjør. Det kan eventuellt (og kanskje uansett) bli en stor belastning for ham at du stadig "får panikk".

En time hos psykolog el. likn. kan kanskje hjelpe deg til å endre tankesettet.

Lykke til!

[Gjest truska]

Ser ingen grunn til at du skal ta pause pga din sjalusi. Det ville nok bare gjøre det vanskeligere er jeg redd, da kunne jo han komme til å tvile på dine følelser.

Vær helt åpen med ham. Prat om dine følelser, slik at han får bedre forståelse for hvorfor du reagerer som du gjør. Det kan eventuellt (og kanskje uansett) bli en stor belastning for ham at du stadig "får panikk".

En time hos psykolog el. likn. kan kanskje hjelpe deg til å endre tankesettet.

Lykke til!

Takk for svar.

Så med andre ord synes du jeg overreagerer? Jeg har ingen GRUNN til å være sjalu pga en telefon? Huff, jeg hater at det må være sånn og at jeg ikke klarer å kontrollere det.

Vi er forresten begge ca 30, altså ingen tenåringer..

[SierDuDet]

Takk for svar.

Så med andre ord synes du jeg overreagerer? Jeg har ingen GRUNN til å være sjalu pga en telefon? Huff, jeg hater at det må være sånn og at jeg ikke klarer å kontrollere det.

Vi er forresten begge ca 30, altså ingen tenåringer..

Ja, du overreagerer ganske så kraftig, men du er i den heldige sitasjonen at du faktisk selv innser at din sjalusi ikke er helt stabil.

Snakk med en psykolog. Kanskje det faktisk kan hjelpe, for det må jo være ille å gå rundt å slite sånn som du gjør, over bagateller.

[Gjest truska]

Ja, du overreagerer ganske så kraftig, men du er i den heldige sitasjonen at du faktisk selv innser at din sjalusi ikke er helt stabil.

Snakk med en psykolog. Kanskje det faktisk kan hjelpe, for det må jo være ille å gå rundt å slite sånn som du gjør, over bagateller.

Men er det egentlig en bagatell da?

Jeg vet jo ikke historien rundt kvinnemennesket som ringte...

Han ville treffe meg i kveld, men jeg sa jeg måtte jobbe.

Ingen hensikt å treffe ham så lenge jeg bare grubler over en telefonsamtale:)

Skal se jeg klarer å ødelegge dette for meg selv, ja.

[SierDuDet]

Men er det egentlig en bagatell da?

Jeg vet jo ikke historien rundt kvinnemennesket som ringte...

Han ville treffe meg i kveld, men jeg sa jeg måtte jobbe.

Ingen hensikt å treffe ham så lenge jeg bare grubler over en telefonsamtale:)

Skal se jeg klarer å ødelegge dette for meg selv, ja.

Ja, det er en bagatell å henge seg opp i. Det at fyren faktisk har jentevenner er da helt i henhold, og riktig så normalt.

Jeg fatter ikke problemet, og ifølge det du skriver her så ser det ut som om du er på god vei til å fucke opp noe som kanskje kunne blitt bra.

[Gjest truska]

Ja, det er en bagatell å henge seg opp i. Det at fyren faktisk har jentevenner er da helt i henhold, og riktig så normalt.

Jeg fatter ikke problemet, og ifølge det du skriver her så ser det ut som om du er på god vei til å fucke opp noe som kanskje kunne blitt bra.

Ja, jeg tror ikke det har noen hensikt å fortsette. Veldig synd. Tenker det er best å avslutte før jeg blir enda mer forelska og kanskje lider ennå mer av mitt småsyke tankemønster.

Takk for svar iallfall:)

[SierDuDet]

Ja, jeg tror ikke det har noen hensikt å fortsette. Veldig synd. Tenker det er best å avslutte før jeg blir enda mer forelska og kanskje lider ennå mer av mitt småsyke tankemønster.

Takk for svar iallfall:)

Det høres noe rart ut å skulle avslutte et forhold pga det her, da problemet jo vil oppstå neste gang du møter en gutt med mindre han er ulidelig stygg og ikke har muligheten til å være utro, om han vil aldri så mye.

Du bør heller arbeide med deg selv, sånn at du kan bli kvitt din sjalusi.

[Gjest singel og sjalu]

Hvis du virkelig ønsker at dette forholdet skal vare råder jeg deg til å gjøre noe med sjalusien din, søke hjelp hos noen, snakke med han osv.

Jeg har selv valgt å være singel fordi jeg ikke takler sjalusien min, og jeg synes det blir for vondt å skulle jobbe med det. Sjalusi er følelser som blir fordømt så til de grader, og det å være sjalu er noe av det vondeste man kan oppleve. Det går på selvfølelsen løs, man blir liten, ynkelig, klengete, mistenksom, lei seg, alle de gode forelskelsesfølelsene forsvinner i dette svarte sjalusihullet.

Søk hjelp før det tar overhånd.

[Gjest hilsen dame]

Takk for svar.

Så med andre ord synes du jeg overreagerer? Jeg har ingen GRUNN til å være sjalu pga en telefon? Huff, jeg hater at det må være sånn og at jeg ikke klarer å kontrollere det.

Vi er forresten begge ca 30, altså ingen tenåringer..

Hei igjen

Nei, jeg vil ikke si at du overreagerer. Jeg ville reagert selv (men er også litt sjalu).

For, hvorfor skulle han løpe ut - og lukke døren? Det virker jo ikke helt betryggende.

På den andre siden har jo han sagt at det ikke var meningen å skjule noe, og at han ikke skal gjøre det igjen.

Det burde virke betryggende, og være det du forholder deg til nå. - Det er mitt råd.

Og hvis du synes det fortsatt blir vanskelig å "styre" tankene i fremtiden, så ville jeg søkt hjelp til å endre tankene. Tror nok du vil se selv om sjalusien din virkelig er berettiget eller ei.

[Gjest hilsen dame]

Det høres noe rart ut å skulle avslutte et forhold pga det her, da problemet jo vil oppstå neste gang du møter en gutt med mindre han er ulidelig stygg og ikke har muligheten til å være utro, om han vil aldri så mye.

Du bør heller arbeide med deg selv, sånn at du kan bli kvitt din sjalusi.

Ja, som SierDuDet skriver, ikke la et forhold bli ødelagt av dette. Du bringer tankene dine med deg inn i neste forhold.

Det er tankene dine du må gjøre noe med.

Dette kan ha med ditt selvbilde å gjøre, blant annet. Ikke typen din.

Råder deg sterkt til å prate med en psykolog. Heller enn å gjøre det slutt med typen din...

Lykke til!

[Gjest truska]

Ja, som SierDuDet skriver, ikke la et forhold bli ødelagt av dette. Du bringer tankene dine med deg inn i neste forhold.

Det er tankene dine du må gjøre noe med.

Dette kan ha med ditt selvbilde å gjøre, blant annet. Ikke typen din.

Råder deg sterkt til å prate med en psykolog. Heller enn å gjøre det slutt med typen din...

Lykke til!

Takk for svar begge to:)

Jeg blir nok nødt til å jobbe med meg selv ser det ut til, men synes det virker så drastisk å gå til psykolog pga noe så dumt. Men jeg vet det ville være lurt.

Hadde han vært stygg hadde det kanskje vært enklere ja, SDD. Men dessverre er han over gjennomsnittet hva utseende angår, og i tillegg er han åpen, blid og hyggelig.

Ja, det er ikke greit..

[Babette]

Jeg synes du overreagerer. Det er helt naturlig at man går i enerom for å snakke i telefonen. Jeg ville ha gjort akkurat det samme om det var moren min som ringte - eller en kollega, søster eller hvem som helst. Og ikke spør "Hvem var det?" når han får en melding eller telefon hvis han ikke forteller det uoppfordret.

Vær positiv og imøtekommende overfor hans venner av begge kjønn, da får du det best i forholdet og best med deg selv.