Hva tyder det på....

[kanskje jeg tar helt feil?]

Har to spedbarn og to barn under skolepliktig alder.

Bor 300 m fra butikk og det er kald snørik vinter.

Bor midlertidig i kaldt gammelt hus.

Barnefaren er mye borte fra hjemmet pga sykdom.

Så ryker bilen....og jeg "strander" ei ukes tid.

Dette er på landsbygda.

Jeg beklager meg til min beste venninne(??) over at jeg har store problemer med å få varer hjem fra butikken.

Hun bor rett ved siden av butikken. Hun har nytt hus, ny bil, jobber deltid, halvstore barn....og svarer : "Ehh.....Du kunne jo ringe butikken og spørre om ikke de kunne bringe varer etter stengetid...."

Er detbare jeg som er litt hårsår når jeg da i ettertid tenker at sånn egentlig burde hun kanskje ha hjulpet meg litt selv? Hun gjorde det aldri...hverken med varer eller litt barnepass....

Jeg er glad det er vår!! ;-)

[soleil]

Hadde jeg vært venninna di hadde jeg kjørt varene til deg.

Jeg hadde forventet det samme tilbake av ei god venninne.

Det beste er nok om du glemmer hele greia.

[Dorthe]

Folk tenker bare på seg selv ser det ut til. Jeg hadde blitt kjempeskuffet over et slikt svar men opplever slike ting stadig vekk.

[laguna1365380434]

Jeg synes ikke du er hårsår.. Det var dårlig gjort og lite raust av din venninne! Jeg hadde blitt sur...

[kanskje jeg tar helt feil?]

Folk tenker bare på seg selv ser det ut til. Jeg hadde blitt kjempeskuffet over et slikt svar men opplever slike ting stadig vekk.

Takk for svar! Da er det ikke bare jeg som begynner å bli en smule "bløt" i pæra av selvmedlidenhet..*s*

Ok...grunnen til at denne episoden dukker opp i kveld er at historien på et vis har gjentatt seg og jeg er skuffet og lei meg.

Er dette egentlig noe vennskap tenker jeg.....hun vet at jeg har trengt henne i flere dager nå, men hun kommer ikke...

jeg vet ikke hva jeg skal si når hun en eller annen gang kommer som den"gode venninna" hun tror vi er.

Jeg føler meg forvirra og lei meg.

[Dorthe]

Takk for svar! Da er det ikke bare jeg som begynner å bli en smule "bløt" i pæra av selvmedlidenhet..*s*

Ok...grunnen til at denne episoden dukker opp i kveld er at historien på et vis har gjentatt seg og jeg er skuffet og lei meg.

Er dette egentlig noe vennskap tenker jeg.....hun vet at jeg har trengt henne i flere dager nå, men hun kommer ikke...

jeg vet ikke hva jeg skal si når hun en eller annen gang kommer som den"gode venninna" hun tror vi er.

Jeg føler meg forvirra og lei meg.

Jeg kjenner den følelsen.

Egentlig burde du fortelle henne at du er skuffet men jeg vet ikke om det hjelper. Noen tar det til seg og blir bedre, andre tar det til seg og blir ikke bedre mens andre gir blaffen og blir fornærmet.

Blir hun fornærmet så gir du f. Da er hun ikke noe å samle på vet du.

[kanskje jeg tar helt feil?]

Jeg kjenner den følelsen.

Egentlig burde du fortelle henne at du er skuffet men jeg vet ikke om det hjelper. Noen tar det til seg og blir bedre, andre tar det til seg og blir ikke bedre mens andre gir blaffen og blir fornærmet.

Blir hun fornærmet så gir du f. Da er hun ikke noe å samle på vet du.

Det er det som er så fortvila da for jeg er temmelig sikker på at hun blir fornærma og mener at jeg har oppført meg dårlig ved å si "slike" ting om/til henne.

Ja...jeg tror jammen du har rett Dorthe....jeg gir blanke f.... i kjærringa.

Når hun kommer skal ikke jeg på noe sett og vis vise henne at jeg har ventet og savnet henne.

Jeg har vist henne før at jeg har satt pris på henne, jeg har f... støttet henne og stilt opp for henne....men hva i hæ..... får en igjen??

jeg gir blanke f... i heile kjærring-lurva....*s*

det var igrunnen litt befriende....

;-)

[Moraki]

Takk for svar! Da er det ikke bare jeg som begynner å bli en smule "bløt" i pæra av selvmedlidenhet..*s*

Ok...grunnen til at denne episoden dukker opp i kveld er at historien på et vis har gjentatt seg og jeg er skuffet og lei meg.

Er dette egentlig noe vennskap tenker jeg.....hun vet at jeg har trengt henne i flere dager nå, men hun kommer ikke...

jeg vet ikke hva jeg skal si når hun en eller annen gang kommer som den"gode venninna" hun tror vi er.

Jeg føler meg forvirra og lei meg.

Henne hadde i allefall ikke jeg giddet å bry meg med. Ikke krøss henne, slike mennesker tenker bare på segselv.

Ja, vi elsker dette landet...

[Dorthe]

Det er det som er så fortvila da for jeg er temmelig sikker på at hun blir fornærma og mener at jeg har oppført meg dårlig ved å si "slike" ting om/til henne.

Ja...jeg tror jammen du har rett Dorthe....jeg gir blanke f.... i kjærringa.

Når hun kommer skal ikke jeg på noe sett og vis vise henne at jeg har ventet og savnet henne.

Jeg har vist henne før at jeg har satt pris på henne, jeg har f... støttet henne og stilt opp for henne....men hva i hæ..... får en igjen??

jeg gir blanke f... i heile kjærring-lurva....*s*

det var igrunnen litt befriende....

;-)

Be henne på en kopp kaffe og så snakker du om overfladiske ting. Så ser du på klokka og sier du har det travelt og gjør det klart for henne at det er på tide hun går.

[Gjest Det fungerer har prøvd]

Noen er dårlige venner, og noen er gode venner som bare trenger et spark i ræva. ;0)

Neste gang dama sitter og drekker opp kaffen din så sier du lett henslengt: Når du først er her, så kan du jo gjøre litt nytte for deg! Oh så ber du henne om å hjelpe deg!

Etterpå kan du takke og susse og kose og rose : Jeg visste jo at jeg kunne stole på deg, du er SÅ snill bla bla...

Nekter hu å hjelpe eller blir sur, så kan du skrive "Dårlig venn" i telefonboka, og drite i hele kjerringa :0)

[Tonette]

Hadde det vært meg, så hadde jeg spurt rett ut om hun kunne ha handlet for meg.

Hvorfor gå rundt grøten? Enkelte folk tar jo bare ikke hint.

Jeg har lært meg en ting, og det er at trenger jeg hjelp så ber jeg om det, i stedet for å beklage meg om situasjonen.

Folk er stort sett veldig hjelpsomme, når de får direkte spørsmål.