Hvordan ser egentlig helsepersonell på selvskaderen og selvskadingen

[Gjest]

Etter tråden om hun som ble kastet ut fra dps på grunn av at hun skadet seg så ble jeg sjokkert.  Selv har jeg aldri hatt slike negative opplevelser.  Har alltid blitt respektert for den jeg er og ikke hva jeg gjorde.  Og i behandlingen har vi alltid i første omgang fokusert på det som var grunnen til selvskadingen.  

 

Nå lurer jeg på om det er noen av helsepersonellet som kun ser selvskadingen og ikke grunnen til det, og personen bak.  En slik opplevelse som hun i tråden hadde ville ihvertfall gjort meg dårligere.  Jeg hadde følt meg tråkket på.  Ikke respektert.  Jeg ville rett og slett følt meg som et null.  Jeg kan absolutt ikke forstå hensikten med en slik behandling. Jeg oppfatter det som mangel på kunnskap.

Endret 14. februar 2014 av eller

[Hvem?]

Vet ikke helt om mitt svar er det du er ute etter, men jeg velger å dele de mest negative opplevelser mellom meg og helsepersonell.

Den ene var nattevakten som kom inn i det jeg holdt på å rydde opp etter jeg hadde selvskadet. Hun ble sinna og lurte på hvorfor jeg dreiv med dette tullet. Jeg er rimelig fornøyd med svaret jeg ga henne om at hvis dette bare var tull, hvorfor var jeg da tvangsinnlagt? Hvorfor kunne jeg ikke bare gå? Hu blei stille og gikk for å finne plaster.

Så var det nattevakten som hermet etter hva jeg sa når jeg var så fortvila at stemmen gikk opp i fistel, han hermet også toneleiet.

Eller nattevakten som brukte bare halv rull med gasbind "for å spare penger.". Men hun hadde mange gullfine. Varm melk med en og en halv kuvertpakke honning? Nei det blir for dyrt. (Må jo bare le )

Men det verste var sykepleieren på observasjonsposten på somatisk. Jeg hadde tatt noen piller som satte hele systemet i høygir, så jeg lå i senga og vridde og ynket meg. Han kikket inn, kom inn, så ned på meg i senga og spurte:

Sykepleier (s) - Hva er det?

Meg (m)- Vet ikke, det er vondt over alt!

S- Men nå har du jo fått det som du vil.

M- ?

S- Ja, jeg leste i papirene dine, du har samme diagnose som eksen min. Hun fortalte meg alt om sykdommen, om hvordan du gjør slike ting som dette bare for å få oppmerksomhet!

Jeg ble så overrumplet at jeg ikke svarte, han begynte å brette opp ermene på genseren min.

S- Ja se her, det var noen fine trofeer (han refererte til arrene)

M- ehh?

S- Så hva har du tenkt å gjøre etterpå? Lærer? Politiskolen? Du må bli sykepleier, det er et flott yrke! Du får treffe så mange hyggelige mennesker du får hjelpe. Så hva skal du gjøre?

M- Aller først må jeg finne ut av hvilken instans jeg må klage deg inn for...

S- Å det må du BARE gjøre, du kommer ingen vei med det

Jeg klaget ham aldri inn

Kjenner at tårene presser av å skrive om det siste, jeg skulle jo ha klaget ham inn... var redd for å ikke bli trodd..

[Gjest]

Vet ikke helt om mitt svar er det du er ute etter, men jeg velger å dele de mest negative opplevelser mellom meg og helsepersonell.

Den ene var nattevakten som kom inn i det jeg holdt på å rydde opp etter jeg hadde selvskadet. Hun ble sinna og lurte på hvorfor jeg dreiv med dette tullet. Jeg er rimelig fornøyd med svaret jeg ga henne om at hvis dette bare var tull, hvorfor var jeg da tvangsinnlagt? Hvorfor kunne jeg ikke bare gå? Hu blei stille og gikk for å finne plaster.

Så var det nattevakten som hermet etter hva jeg sa når jeg var så fortvila at stemmen gikk opp i fistel, han hermet også toneleiet.

Eller nattevakten som brukte bare halv rull med gasbind "for å spare penger.". Men hun hadde mange gullfine. Varm melk med en og en halv kuvertpakke honning? Nei det blir for dyrt. (Må jo bare le )

Men det verste var sykepleieren på observasjonsposten på somatisk. Jeg hadde tatt noen piller som satte hele systemet i høygir, så jeg lå i senga og vridde og ynket meg. Han kikket inn, kom inn, så ned på meg i senga og spurte:

Sykepleier (s) - Hva er det?

Meg (m)- Vet ikke, det er vondt over alt!

S- Men nå har du jo fått det som du vil.

M- ?

S- Ja, jeg leste i papirene dine, du har samme diagnose som eksen min. Hun fortalte meg alt om sykdommen, om hvordan du gjør slike ting som dette bare for å få oppmerksomhet!

Jeg ble så overrumplet at jeg ikke svarte, han begynte å brette opp ermene på genseren min.

S- Ja se her, det var noen fine trofeer (han refererte til arrene)

M- ehh?

S- Så hva har du tenkt å gjøre etterpå? Lærer? Politiskolen? Du må bli sykepleier, det er et flott yrke! Du får treffe så mange hyggelige mennesker du får hjelpe. Så hva skal du gjøre?

M- Aller først må jeg finne ut av hvilken instans jeg må klage deg inn for...

S- Å det må du BARE gjøre, du kommer ingen vei med det

Jeg klaget ham aldri inn

Kjenner at tårene presser av å skrive om det siste, jeg skulle jo ha klaget ham inn... var redd for å ikke bli trodd..

Jeg trodde det var slutt på at de behandlet de som skader seg på den måten.  Jeg vet at før kunne de sy uten bedøvelse for pasienten hadde jo selv påført seg smerte med vilje.  Jeg trodde forståelsen for at det ofte er veldig vonde psykiske smerter som fører til selvskading var blitt større.  Det er ingen nytteverdi i å forsterke den smerten.  Selv om helsepersonell ikke skal dulle med den som skader seg, så skal behandlingen være konstruktiv for at det skal kunne ha nytteverdi.  Og for meg høres det ut som mange helsepersonell har for lite kunnskap om det.

[XbellaX]

Etter tråden om hun som ble kastet ut fra dps på grunn av at hun skadet seg så ble jeg sjokkert.  Selv har jeg aldri hatt slike negative opplevelser.  Har alltid blitt respektert for den jeg er og ikke hva jeg gjorde.  Og i behandlingen har vi alltid i første omgang fokusert på det som var grunnen til selvskadingen.  

 

Nå lurer jeg på om det er noen av helsepersonellet som kun ser selvskadingen og ikke grunnen til det, og personen bak.  En slik opplevelse som hun i tråden hadde ville ihvertfall gjort meg dårligere.  Jeg hadde følt meg tråkket på.  Ikke respektert.  Jeg ville rett og slett følt meg som et null.  Jeg kan absolutt ikke forstå hensikten med en slik behandling. Jeg oppfatter det som mangel på kunnskap.

 

Å bli behandlet med respekt er jeg enig i at skal være en selvfølge. Men man blir ikke behandlet nødvendigvis behandlet respektløst fordi om man ikke blir behandlet slik man ønsker. 

Jeg tror det er mye god kunnskap blant helsepersonell på dette området, beklageligvis hører vi sjelden om de tilfellene, trolig fordi disse pasientene ikke sitter på dol, men er opptatt med livet.

[Gjest]

Å bli behandlet med respekt er jeg enig i at skal være en selvfølge. Men man blir ikke behandlet nødvendigvis behandlet respektløst fordi om man ikke blir behandlet slik man ønsker. 

Jeg tror det er mye god kunnskap blant helsepersonell på dette området, beklageligvis hører vi sjelden om de tilfellene, trolig fordi disse pasientene ikke sitter på dol, men er opptatt med livet.

Det finnes nok god kunnskap blant mange av helsepersonell, men det jeg har lest på dol de siste dagene har jeg blitt sjokkert over.  

[XbellaX]

Det finnes nok god kunnskap blant mange av helsepersonell, men det jeg har lest på dol de siste dagene har jeg blitt sjokkert over.  

 

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-hjelp-mot-selvskadingen-2913358.html#.Uv6UPXlH2X4

[Gjest]

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-hjelp-mot-selvskadingen-2913358.html#.Uv6UPXlH2X4

Det virket som en bra behandling.  

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg går under kategorien helsepersonell for øyeblikket, men holder på med utdannelse innenfor området. Jeg husker vi hadde forelesning om selvskading for en liten stund siden. Foreleser var veldig på dette og understrekte klart og tydelig; dersom vi kommer i møte med pasienter som har skadet seg selv, så er det så å si aldri fordi vedkommende vil ha opperksomhet. De fortjener respekt og god behandling på lik linje med andre pasienter.

Dette med at noen blir sydd uten bedøvelse ble også tatt opp. Det er jo helt forferdelig at dette faktisk skjer. 

Anonymous poster hash: dd933...623

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg går under kategorien helsepersonell for øyeblikket, men holder på med utdannelse innenfor området. Jeg husker vi hadde forelesning om selvskading for en liten stund siden. Foreleser var veldig på dette og understrekte klart og tydelig; dersom vi kommer i møte med pasienter som har skadet seg selv, så er det så å si aldri fordi vedkommende vil ha opperksomhet. De fortjener respekt og god behandling på lik linje med andre pasienter.Dette med at noen blir sydd uten bedøvelse ble også tatt opp. Det er jo helt forferdelig at dette faktisk skjer.  Anonymous poster hash: dd933...623

Godt å høre jeg har selv ingen dårlige erfaringer med helsepersonell, men blir både sjokkert og sint når jeg leser om hvordan enkelte er blitt behandlet.

[Hvem?]

Godt å høre jeg har selv ingen dårlige erfaringer med helsepersonell, men blir både sjokkert og sint når jeg leser om hvordan enkelte er blitt behandlet.

Etter å ha vært mange år i psykiatrien, så berømmer jeg helsepersonellets måte å møte meg på. Ja, vi har kranglet så fillene føyk, men det var greit. Veldig sjelden har jeg opplevd å bli møtt som måten jeg skreiv tidligere

[psychotique]

Etter tråden om hun som ble kastet ut fra dps på grunn av at hun skadet seg så ble jeg sjokkert.  Selv har jeg aldri hatt slike negative opplevelser.  Har alltid blitt respektert for den jeg er og ikke hva jeg gjorde.  Og i behandlingen har vi alltid i første omgang fokusert på det som var grunnen til selvskadingen.  

 

Nå lurer jeg på om det er noen av helsepersonellet som kun ser selvskadingen og ikke grunnen til det, og personen bak.  En slik opplevelse som hun i tråden hadde ville ihvertfall gjort meg dårligere.  Jeg hadde følt meg tråkket på.  Ikke respektert.  Jeg ville rett og slett følt meg som et null.  Jeg kan absolutt ikke forstå hensikten med en slik behandling. Jeg oppfatter det som mangel på kunnskap.

 

Ja, jeg følte meg akkurat sånn som du beskriver når jeg først ble kastet ut. Droppet utskrivnings samtalen fordi jeg skulle dra hjem og ta en overdose. Skulle skjære meg i fillebiter og aldri slutte med selvskadingen.

 

Men etter at jeg hadde roet meg ned bestemte jeg meg for at det er de som er problemet. Det er de som er kunnskapsløs og ikke burde jobbe med mennesker. Og jeg gidder ikke ta det til meg.

 

Har ellers egentlig bare blitt behandlet med respekt når det kommer til selvskading. Har alltid blitt sydd med bedøvelse osv. Har fått mye omsorg.

[Gjest]

Ja, jeg følte meg akkurat sånn som du beskriver når jeg først ble kastet ut. Droppet utskrivnings samtalen fordi jeg skulle dra hjem og ta en overdose. Skulle skjære meg i fillebiter og aldri slutte med selvskadingen.

 

Men etter at jeg hadde roet meg ned bestemte jeg meg for at det er de som er problemet. Det er de som er kunnskapsløs og ikke burde jobbe med mennesker. Og jeg gidder ikke ta det til meg.

 

Har ellers egentlig bare blitt behandlet med respekt når det kommer til selvskading. Har alltid blitt sydd med bedøvelse osv. Har fått mye omsorg.

Det er nok noen som er i en jobb de ikke passer til.  Det finnes i alle yrker, og helsepersonell er vel ikke noe unntak.  Men jeg synes det er bra slik jeg nå etter hvert har fått inntrykk av. At slik behandling er unntakene og ikke regelen.  

 

Jeg synes det er positivt slik du har taklet det når du fikk roet deg ned igjen.