Foreldreopprøret: Prosjekt uperfekt

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html

 

Noen som kjenner seg igjen?

 

I mange år har bokhandler og medier pepret oss med gode oppdragerråd og det siste innen pedagogiske modeller, mens mammanettforumene har gjort foreldreskap til en olympisk gren. Nå mener mange det er gått for langt.

 

Dagens foreldre kjører hit. Fakter dit. Leser høyt. Synger falskt. Bygger Lego. Tegner prinsesser. Før vi teller til ti, på norsk og engelsk, og legger ferien til en dyr dyrepark.

 

I sin nyeste bok Født feminist spør forfatter Marta Breen om vi er blitt en generasjon som er så opptatt av å være gode foreldre at vi tror vi må være ungenes lekekamerater, og frykter at det ikke teller som samvær å være i samme rom som dem, med mindre vi sitter på gulvet og pusler.

 

Opprøret har startet, både i Norge og andre land. Kjendiser, forfattere og bloggere, som Gunhild Dahlberg, Heidi Linde, og Suzanne Aabel, har alle opponert mot de mange kravene til dagens foreldre. Særlig til mammaer.

 

I fjor skrev skuespilleren Henriette Steenstrup boka Verdens beste mamma - not, og slo et slag for å legge lista litt lavere. En blogg som Antisupermamma handler ikke om rosa prinsessekaker og søte barnesmil, men om mislykkede Toro-saker og kunsten å overleve.

 

- Unger flest er veldig tilpasningsdyktige. Du skal legge alvorlige hindringer i veien for å ødelegge dem. Likevel er bekymringen på barns vegne blitt den nye målestokken på vår moral.

 

 

I dag er du en god forelder dersom du hele tiden ser barnet ditt, og forutser hvor det kan komme til å skade seg. Selv på Vålerenga på Oslo øst, der jeg bor, er foreldrene bekymret for at tomatsuppen på SFO ikke er laget fra bunnen av. I dag er det de galeste og mest bekymrede blant oss som får sette standarden. Nå må

noen rope varsku: Du dreper ikke barnet ditt med posesuppe!

 

 

Anonymous poster hash: 2ce85...d72

[*Edvarda*]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html Noen som kjenner seg igjen?   Anonymous poster hash: 2ce85...d72

Kjenner meg igjen ja. Men jeg har ikke vært "konkurransedyktig" på noen år nå, så blir ingen medalje i foreldre-ol uansett. En lettelse å ikke delta i konkurransen lenger egentlig. Har det mye bedre nå som jeg har lagt lista lavere.

Kosthold er jeg opptatt av og jeg liker å lage mat. Men interiør, kakepynting, moteklær til barn, fantasifulle barnebursdager, gi barna konstant oppmerksomhet, alltid være pedagogisk - det greier ikke jeg.

Virker som barna trives likevel

[birdie]

Hver gang slike typer "debatter" dukker opp tenker jeg at det er veldig greit å ikke være i et miljø der vellykkethet og fasade er viktig. Sa f.eks. den gang jeg var småbarnsmor rimelig kjapt opp abonnementet på Foreldre & Barn fordi jeg med beste vilje ikke klarte å identifisere meg med halvparten av stoffet der, tips til morsomme matpakker inkludert (for meg er det bladet forløperen til rosabloggene med mammatema). Det aller vittigste er å se hvordan anti-kampanjen har minst like store elementer av måling av vellykkethet i seg som det de tilsynelatende protesterer mot - se på meg, så avslappet jeg er.

 

Satt på spissen: er virkelig tidsklemma og jag og stress etter å leve A4-livet (perfekte hjem, perfekt kosthold, perfekte fritidsaktiviteter for både foreldre og barn, tur hver søndag) noe som eksisterer utenfor Montebello og Kristiansand bysentrum? Muligens også Stavanger, det er vel store klasseforskjeller der, har jeg latt meg fortelle. Eller er det bare jeg som har en (velsigna) evne til ikke å la meg påvirke av hva andre måtte tro og mene, og å omgi meg med folk som har en like avslappa innstilling? Den høyeste stressfaktoren jeg utsettes for som mor og huseier er når mora mi kommer på besøk og begynner å tilby seg å ta vindusvasken og kommer med forslag til nye gardiner. Jeg har bare ikke noe behov for å flashe det overfylte spisestuebordet - eller yngstemanns sokker spredt rundt i huset - i sosiale medier for å få aksept, kjenner jeg. Det er jo bare sånn livet er, er det ikke?

[Gjest Xtra]

Det aller vittigste er å se hvordan anti-kampanjen har minst like store elementer av måling av vellykkethet i seg som det de tilsynelatende protesterer mot - se på meg, så avslappet jeg er.

Hehe, enig! Synes disse antihusmordamene er like krampaktige, bare på en annen måte.

[frosken]

Hver gang slike typer "debatter" dukker opp tenker jeg at det er veldig greit å ikke være i et miljø der vellykkethet og fasade er viktig. Sa f.eks. den gang jeg var småbarnsmor rimelig kjapt opp abonnementet på Foreldre & Barn fordi jeg med beste vilje ikke klarte å identifisere meg med halvparten av stoffet der, tips til morsomme matpakker inkludert (for meg er det bladet forløperen til rosabloggene med mammatema). Det aller vittigste er å se hvordan anti-kampanjen har minst like store elementer av måling av vellykkethet i seg som det de tilsynelatende protesterer mot - se på meg, så avslappet jeg er.

 

Satt på spissen: er virkelig tidsklemma og jag og stress etter å leve A4-livet (perfekte hjem, perfekt kosthold, perfekte fritidsaktiviteter for både foreldre og barn, tur hver søndag) noe som eksisterer utenfor Montebello og Kristiansand bysentrum? Muligens også Stavanger, det er vel store klasseforskjeller der, har jeg latt meg fortelle. Eller er det bare jeg som har en (velsigna) evne til ikke å la meg påvirke av hva andre måtte tro og mene, og å omgi meg med folk som har en like avslappa innstilling? Den høyeste stressfaktoren jeg utsettes for som mor og huseier er når mora mi kommer på besøk og begynner å tilby seg å ta vindusvasken og kommer med forslag til nye gardiner. Jeg har bare ikke noe behov for å flashe det overfylte spisestuebordet - eller yngstemanns sokker spredt rundt i huset - i sosiale medier for å få aksept, kjenner jeg. Det er jo bare sånn livet er, er det ikke?

 

Jeg oppfatter også dette som en slags oppkonstruert debatt. Folk flest er relativt moderate og fornuftige i sine måter å være foreldre på.

 

Flirte for øvrig av kommentaren om moren din som stressfaktor ;-) Jeg får også litt høy puls når moren min ser seg rundt etter å ha været på besøk en times tid og spør om hun skal starte med å rydde opp i gangen...

Endret 26. august 2014 av frosken

[birdie]

Det er jo godt ment, da, frosk! (men jah... *svett* )

[Solemnity]

Jeg kjenner ingen foreldre som er sånn, bortsett fra en venninne med fire barn under fem (!), men så lever hun for barn også og trives virkelig med masse å gjøre. Hun er ikke snobbete og rødmer når vi påpeker at hun er en "super-mamma". Et fint menneske

 

Ellers synes jeg foreldre flest er ganske avslappet i forhold til sin egen rolle. Og kjære, heller mammaer som prøver å være perfekte enn de som ikke tar vare på barna sine.

[tonie]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

[frosken]

Det er jo godt ment, da, frosk! (men jah... *svett* )

 

Veldig godt ment, men...  Sist hun var på ferie her, så klarte jeg å avlede henne med hagearbeid noen dager, men kun noen dager. Det ble full opprydding i gangen, innkjøp av skoskap på ikea mm. Litt rart at jeg ikke har arvet mer av hennes "ha-det-ryddig-hjemme-gen".

[Gjest Xtra]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

Hvor gammelt er barnet? Hos oss er foreldrene med på trening kun første året eller så (når de er ca. 7 år).

[frosken]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

Jeg skjønner ikke poenget med at foreldre skal stå og se på treningene også, synes tilstedeværelse på kamper er mer enn nok. Etter min oppfatning er det en stor fordel om trening er indremotivert, og foreldre som tilskuere i alle sammenhenger mener jeg er egnet til å bidra til ytre motivering i stedet.

[birdie]

(...) og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper

muligens!

 

Det der med å sitte og se på treningene, det er en uting, synes jeg. "Da jeg var liten" (ja, jeg vet, men seriøst!) sykla vi jo til og fra trening sjøl, og foreldrene var vel kun med på bortekamper når de selv var sjåfører - med mindre de var glødende sportsentusiaster, da, men selv de holdt seg altså borte fra treningene. Hjelpes meg.

[*Edvarda*]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

Jeg synes å se på kamper er nok. Ser på trening av og til, da henter jeg litt tidligere (ser 15-20 min). Samkjører dessuten m andre foreldre så ikke naturlig å være der hver gang.

[Gjest Gargamel]

Jeg har heldigvis et ganske avslappet forhold til de tingene. Jeg kommer aldri til å bli perfekt uansett, så jeg gidder ikke å prøve engang. Jeg har ikke lyst heller. Det høres så kjedelig ut.

 

Jeg merker presset på fotballballtreninga til sønnen forresten, så det er nok ikke bare i snobbestrøk det finnes perfekte foreldre. Jeg får en kald skulder fra mammagruppen der fordi jeg ikke står på sidelinja hver gang de trener og muligens fordi det datt ut av meg et "tuller du?" da en av de andre kom og informerte meg om at de har bestemt seg for å selge kake på alle treningskamper(det vil si hver uke), så hver mor må bake minst en gang i måneden. En gang satt jeg der med pc'n og jobbet under treningen, men da fikk jeg noen bebreidende blikk og en meget syrlig kommentar om foreldreengasjement. Problemet er at treningene starter så tidlig at jeg fortsatt har mye igjen av dagens arbeid, men det provoserer visst veldig å bare ha et halvt blikk på barnet som trener. Jeg tror jeg skal slutte å komme på treningene. Jeg er jo alltid på kampene. Er ikke det nok?

At folk tenker sitt er jo en ting, men at de går så langt som å trøkke ut av seg sure kommentarer fatter jeg ikke. Vi står ikke på sidelinjen hver trening i alle fall.

 

Jeg synes det generelt er for mange arrangement i verden. Alle skal ha hver sin juleavslutning f.eks. Det blir rett og slett for mye.

[Loft]

muligens!

 

Det der med å sitte og se på treningene, det er en uting, synes jeg. "Da jeg var liten" (ja, jeg vet, men seriøst!) sykla vi jo til og fra trening sjøl, og foreldrene var vel kun med på bortekamper når de selv var sjåfører - med mindre de var glødende sportsentusiaster, da, men selv de holdt seg altså borte fra treningene. Hjelpes meg.

 

Akkurat sånn var det hos oss også.  

[*Edvarda*]

At folk tenker sitt er jo en ting, men at de går så langt som å trøkke ut av seg sure kommentarer fatter jeg ikke. Vi står ikke på sidelinjen hver trening i alle fall.

 

Jeg synes det generelt er for mange arrangement i verden. Alle skal ha hver sin juleavslutning f.eks. Det blir rett og slett for mye.

Ja, det er altfor mange arrangement. Enig! Før jul og før sommer er det fullt program hele tiden.

[AnonymBruker]

Hver gang jeg leser slike tråder, er jeg inmari glad for at jeg ikke har barn.

Anonymous poster hash: 7c530...37d

[AnonymBruker]

Hver gang jeg leser slike tråder, er jeg inmari glad for at jeg ikke har barn.

Anonymous poster hash: 7c530...37d

 

Jommen sa jeg smør!

Anonymous poster hash: 2ce85...d72

[AnonymBruker]

Jommen sa jeg smør!

Anonymous poster hash: 2ce85...d72

Javel, så sa du smør, da!

Anonymous poster hash: 7c530...37d

[AnonymBruker]

Javel, så sa du smør, da!

Anonymous poster hash: 7c530...37d

 

Hadde det vært bedre å si margarin, lissom?

Anonymous poster hash: 2ce85...d72