Kan man bli " allergisk " mot forventning og stress.?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke at folk trenger noe fra meg !!!!! 
Jeg har mange år bak meg som pliktoppfyllende storesøster , snill datter, sykepleier på en krevende avdeling, mor til fem , ektefelle osv
Jeg får nå panikk bare noen sitter seg ned og vil snakke. Får ikke puste , klarer ikke å fokusere på det som blir sagt. Orker ingen form for press. Hvis mannen ønsket å planlegge noe , hvis ungdommene  kommer hjem med alle sine behov , hvis jeg skal ha en samtale med psykiater , hvis jeg får et brev om å søke noe innen en tidsfrist får jeg angst og pusteproblemer . Jeg vil flykte !!!! 
Akkurat nå maser katten på mat.., jeg føler et intenst ubehag . Jeg føler et press om å sørge for at katten blir fornøyd... 😊. 
Jeg tenker mye på alle jeg burde ha ringt , besøkt , invitert ..... alt jeg skulle ha gjordt. 
Jeg vil flykte . Får ikke puste ... 
Dette har vart LENGE ...Hva skal jeg gjøre ??? . Jeg tåler ingen form for stress ... Hva er galt med meg ?? . 

Anonymkode: 53c54...ccb

[Gjest Kanuttius]

Du må snakke med psykiater eller psykolog. Jeg må redusere alt som stresser meg eller påvirker meg negativt. Jeg skal notere ned ting som vekker følelser osv (tungt). Jeg får ikke jobbe, skal helst ikke være på FB, kan ikke gå på dagsenter eller i gruppeterapi, ha minst mulig kontakt med de menneskene som bryter meg ned (blir en lang liste der) osv osv. Alt skal skrelles helt ned til benet og til slutt skal jeg finne ro nok til at jeg kan begynne å bygge opp igjen livet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Du må snakke med psykiater eller psykolog. Jeg må redusere alt som stresser meg eller påvirker meg negativt. Jeg skal notere ned ting som vekker følelser osv (tungt). Jeg får ikke jobbe, skal helst ikke være på FB, kan ikke gå på dagsenter eller i gruppeterapi, ha minst mulig kontakt med de menneskene som bryter meg ned (blir en lang liste der) osv osv. Alt skal skrelles helt ned til benet og til slutt skal jeg finne ro nok til at jeg kan begynne å bygge opp igjen livet. 

Akkurat hva jeg hadde trengt ....😊

Anonymkode: 53c54...ccb

[AnonymBruker]

På 24. februar 2017 den 18.05, BamseLiten skrev:

Du må snakke med psykiater eller psykolog. Jeg må redusere alt som stresser meg eller påvirker meg negativt. Jeg skal notere ned ting som vekker følelser osv (tungt). Jeg får ikke jobbe, skal helst ikke være på FB, kan ikke gå på dagsenter eller i gruppeterapi, ha minst mulig kontakt med de menneskene som bryter meg ned (blir en lang liste der) osv osv. Alt skal skrelles helt ned til benet og til slutt skal jeg finne ro nok til at jeg kan begynne å bygge opp igjen livet. 

Har tenkt mye på det du sier her. Hvordan får man det til sånn rent praktisk ?. Min psykiater er også opptatt av at jeg må ha ro .. Men ha snakker om avlastning fra unger via barnevern ol. ( har tenåringer ). Ikke fordi jeg ikke har gjordt en god jobb som mor men fordi jeg trenger ro. Føler at dette forslaget bare gjør meg mer opprørt. Det må da finnes bedre løsninger ?. Jeg er ute av arbeidslivet for tiden ... 

 

Anonymkode: 53c54...ccb

[XbellaX]

På 24.2.2017 den 9.38, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke at folk trenger noe fra meg !!!!! 
Jeg har mange år bak meg som pliktoppfyllende storesøster , snill datter, sykepleier på en krevende avdeling, mor til fem , ektefelle osv
Jeg får nå panikk bare noen sitter seg ned og vil snakke. Får ikke puste , klarer ikke å fokusere på det som blir sagt. Orker ingen form for press. Hvis mannen ønsket å planlegge noe , hvis ungdommene  kommer hjem med alle sine behov , hvis jeg skal ha en samtale med psykiater , hvis jeg får et brev om å søke noe innen en tidsfrist får jeg angst og pusteproblemer . Jeg vil flykte !!!! 
Akkurat nå maser katten på mat.., jeg føler et intenst ubehag . Jeg føler et press om å sørge for at katten blir fornøyd... 😊. 
Jeg tenker mye på alle jeg burde ha ringt , besøkt , invitert ..... alt jeg skulle ha gjordt. 
Jeg vil flykte . Får ikke puste ... 
Dette har vart LENGE ...Hva skal jeg gjøre ??? . Jeg tåler ingen form for stress ... Hva er galt med meg ?? . 

Anonymkode: 53c54...ccb

 

Hva er "LENGE"? Diagnoser? Hva slags hjelp får du i hverdagen?  Du skriver du er ute av arbeidslivet? Betyr det at du er på utkikk etter jobb eller at du har lagt arbeid fra deg -som i ufør? Fryktelig vanskelig å gi deg et vettugt råd når du er anonym, jeg respekterer naturligvis ditt ønske men svarene du får blir også deretter -generelle. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hva er "LENGE"? Diagnoser? Hva slags hjelp får du i hverdagen?  Du skriver du er ute av arbeidslivet? Betyr det at du er på utkikk etter jobb eller at du har lagt arbeid fra deg -som i ufør? Fryktelig vanskelig å gi deg et vettugt råd når du er anonym, jeg respekterer naturligvis ditt ønske men svarene du får blir også deretter -generelle. 

Er i en prossess med uføretrygd. Diagnose GAD,OCD,PTSD og depresjon . 

Gikk i mange år på akkord med meg selv i jobb og utfordrende familie situasjon . ( barn med spesielle behov ). Samtidig levde jeg med en psykis lidelse ( GAD). 

Møtte " veggen" for noen år siden. Veldig ivrig på å bli frisk og var med på diverse tiltak gjennom NAV og hadde  veldig tett terapi . Utfordrende og krevende eksponerings  terapi. Jeg selv valgte å fortsette men til slutt stoppet terapeutene det. Jeg måtte roe ned !!!

For et år siden sa det helt stopp. Har det siste året hatt ro i forhold til NAV også. Går på antidepressiva. Men er enda slik som jeg beskriver meg i trådstart. 

Føler egentlig at det ble forverret etter å ha gått over fra cipralex til brintellix . Kanskje jeg trenger mer enn 10 mg. 

Anonymkode: 53c54...ccb

[AnonymBruker]

32 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hva er "LENGE"? Diagnoser? Hva slags hjelp får du i hverdagen?  Du skriver du er ute av arbeidslivet? Betyr det at du er på utkikk etter jobb eller at du har lagt arbeid fra deg -som i ufør? Fryktelig vanskelig å gi deg et vettugt råd når du er anonym, jeg respekterer naturligvis ditt ønske men svarene du får blir også deretter -generelle. 

Ble litt usikker nå . Følte meg ikke helt trygg på å ha svart deg . Selv om du har et navn så kjenner ikke jeg deg heller. Ville du egentlig hjelpe eller benyttet du anledningen til å få ut frustrasjon mot de anonyme . ?? 

Anonymkode: 53c54...ccb

[XbellaX]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i en prossess med uføretrygd. Diagnose GAD,OCD,PTSD og depresjon . 

Gikk i mange år på akkord med meg selv i jobb og utfordrende familie situasjon . ( barn med spesielle behov ). Samtidig levde jeg med en psykis lidelse ( GAD). 

Møtte " veggen" for noen år siden. Veldig ivrig på å bli frisk og var med på diverse tiltak gjennom NAV og hadde  veldig tett terapi . Utfordrende og krevende eksponerings  terapi. Jeg selv valgte å fortsette men til slutt stoppet terapeutene det. Jeg måtte roe ned !!!

For et år siden sa det helt stopp. Har det siste året hatt ro i forhold til NAV også. Går på antidepressiva. Men er enda slik som jeg beskriver meg i trådstart. 

Føler egentlig at det ble forverret etter å ha gått over fra cipralex til brintellix . Kanskje jeg trenger mer enn 10 mg. 

Anonymkode: 53c54...ccb

Du skriver endel om at du føler press og krav. Klarer du sette grenser for deg selv (og andre?). Man blir sjeldent spesielt mye bedre å isolere seg fra alt og alle, selv om det utvilsomt kan være fristende når man er langt nede. Kommuniserer du med din familie om dette? Klarer du finne noe meningsfylt å fylle dagene med eller er alt bare et ork?

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble litt usikker nå . Følte meg ikke helt trygg på å ha svart deg . Selv om du har et navn så kjenner ikke jeg deg heller. Ville du egentlig hjelpe eller benyttet du anledningen til å få ut frustrasjon mot de anonyme . ?? 

Anonymkode: 53c54...ccb

"Ville du egentlig hjelpe eller benyttet du anledningen til å få ut frustrasjon mot de anonyme" Synes du helt oppriktig jeg gir deg noen grunn til den bekymringen kun ved å stille de få spørsmålene jeg gjorde?

Nei du kjenner meg ikke, og det er vel egentlig litt av poenget med å være anonym (men likevel ha et nick). Når det gjelder anonyme innlegg generelt er jeg grenseløst lei av dem fordi DOL som nettsted har mistet mye av sin "personligheten" med dette (ikke det alene selvsagt men det er en del av det). Men vi må skille litt mellom psykiatri-forumet og de andre- det må være større rom for å være anonym her inne, og det skal selvsagt respekteres, men det er synd. Tips og råd fra andre ville trolig vært av bedre kvalitet når man vet litt mer enn 3 setninger. 

 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, XbellaX skrev:

N Du skriver endel om at du føler press og krav. Klarer du sette grenser for deg selv (og andre?). Man blir sjeldent spesielt mye bedre å isolere seg fra alt og alle, selv om det utvilsomt kan være fristende når man er langt nede. Kommuniserer du med din familie om dette? Klarer du finne noe meningsfylt å fylle dagene med eller er alt bare et ork?

 

"Ville du egentlig hjelpe eller benyttet du anledningen til å få ut frustrasjon mot de anonyme" Synes du helt oppriktig jeg gir deg noen grunn til den bekymringen kun ved å stille de få spørsmålene jeg gjorde?

Nei du kjenner meg ikke, og det er vel egentlig litt av poenget med å være anonym (men likevel ha et nick). Når det gjelder anonyme innlegg generelt er jeg grenseløst lei av dem fordi DOL som nettsted har mistet mye av sin "personligheten" med dette (ikke det alene selvsagt men det er en del av det). Men vi må skille litt mellom psykiatri-forumet og de andre- det må være større rom for å være anonym her inne, og det skal selvsagt respekteres, men det er synd. Tips og råd fra andre ville trolig vært av bedre kvalitet når man vet litt mer enn 3 setninger. 

 

 

Jeg beklager at jeg startet denne tråen . Jeg er ikke " fornærmet " eller noe men jeg ser bare at jeg ikke et sterk nok til å fullføre dette. Noe som er min egen feil. Sorry .. 

Anonymkode: 53c54...ccb

[Gjest Kanuttius]

På Sunday, February 26, 2017 den 10.57, AnonymBruker skrev:

Har tenkt mye på det du sier her. Hvordan får man det til sånn rent praktisk ?. Min psykiater er også opptatt av at jeg må ha ro .. Men ha snakker om avlastning fra unger via barnevern ol. ( har tenåringer ). Ikke fordi jeg ikke har gjordt en god jobb som mor men fordi jeg trenger ro. Føler at dette forslaget bare gjør meg mer opprørt. Det må da finnes bedre løsninger ?. Jeg er ute av arbeidslivet for tiden ... 

 

Anonymkode: 53c54...ccb

Jeg har tenåringer, de er rolige og greie pluss at de er her annenhver uke. Hvis det krøller seg til og gjør deg opprørt så tenker jeg avlastning innen bv  ikke er god løsning. Men, kunne du inngått en avtale med venner av barna slik at barna sover over hos dem av og til. Ofte må man da ta imot disse barna på overnatting selv men det er sjeldent noe problem for meg iallefall.

Fbook skal jeg helst ikke bruke så jeg sletter en del venner nå som provoserer meg (venninde som bare forsvant og flyttet, kompisen til eksen, alle strikkegruppene osv)  i

Jeg har pakket to sekker med garn og kastet det. Strikking var en stor hobby som nå er blitt en trigger (Det er en link til min mor der) .

Jeg skal ikke delta på grupper og dagsenter men nå har jeg funnet ut at jeg kan svømme, da finner jeg ro og det er trygt fordi ingen stopper opp for å slå av en prat med en svømmer.

Men så er det ytre liv som ikke lar seg styre. Jeg har en ustyrlig nabo som har 0 respekt for min halvdel, jeg har en mann som er syk og vi mistenker at han har fått svulstigjen....så alt lar seg ikke styre. Dog nå har fastlege og nav blitt enige om at jeg ikke skal prøve meg i jobb med det første OG de mener jeg skal bort fra yrket jeg har NÅR jeg  skal utprøvd og det hjelper mtp å finne roen. 

[AnonymBruker]

Du høres utbrent ut. Og med det trenger du å "skjerme" deg. Hvordan dette gjøres med familie og barn i tenåringsalder kan jeg ikke svare deg på dessverre.

Anonymkode: 3bdc0...8ab

[Gjest Maggie55]

Man må bare prøve å ta best mulig vare på seg sjøl i dag for så vill er verden blitt