Depresjon?

[aa-k-j]

Jeg lurer på om jeg er i en depresjon. Har lite energi, mye trøtt da også ved og etter aktivitet, klarer knapt ta husarbeid, ingenting virker interresant, mindre matlyst en vanlig og har omtrent ikke følelser. Når jeg har mye folk rundt meg er jeg blid, smiler, kan le og prater. Men er kun da og blir sliten etterpå. Har hatt det slik i flere uker nå. Klarer å handle og gjøre litt husarbeid, men jeg må samle krefter først og det blir sofaen etterpå.  Sykler regelmessig noe som hjalp tidligere, men er ikke hjelp i det nå. Har gitt opp å gå til fastlegen for hver gang er det på samme viset. Det går over får jeg alltid beskjed om. Jo gjør jo det, men når en sliter så er slikt unødvendig å si da det kan resultere i at en til slutt ikke ser noe poeng i å fortelle at en har en dårlig periode. Blir neppe å snakke om psyken min der flere ganger. H*n kommer garantert til å spør ved neste time slik han pleier, men jeg vil ikke snakke om psyken lenger. Dessuten har jeg andre helseproblemer som må tas tak i. Men kan dette være en depresjon? Tar jevnlig blodprøver og da sjekkes det meste inkl vitaminer uten funn av avvik som ikke allerede behandles. Har bare lyst til å sove nå. Søvnen er forøvrig ikke så aller verst, men kunne samtidig vært litt bedre. 

[XbellaX]

7 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg lurer på om jeg er i en depresjon. Har lite energi, mye trøtt da også ved og etter aktivitet, klarer knapt ta husarbeid, ingenting virker interresant, mindre matlyst en vanlig og har omtrent ikke følelser. Når jeg har mye folk rundt meg er jeg blid, smiler, kan le og prater. Men er kun da og blir sliten etterpå. Har hatt det slik i flere uker nå. Klarer å handle og gjøre litt husarbeid, men jeg må samle krefter først og det blir sofaen etterpå.  Sykler regelmessig noe som hjalp tidligere, men er ikke hjelp i det nå. Har gitt opp å gå til fastlegen for hver gang er det på samme viset. Det går over får jeg alltid beskjed om. Jo gjør jo det, men når en sliter så er slikt unødvendig å si da det kan resultere i at en til slutt ikke ser noe poeng i å fortelle at en har en dårlig periode. Blir neppe å snakke om psyken min der flere ganger. H*n kommer garantert til å spør ved neste time slik han pleier, men jeg vil ikke snakke om psyken lenger. Dessuten har jeg andre helseproblemer som må tas tak i. Men kan dette være en depresjon? Tar jevnlig blodprøver og da sjekkes det meste inkl vitaminer uten funn av avvik som ikke allerede behandles. Har bare lyst til å sove nå. Søvnen er forøvrig ikke så aller verst, men kunne samtidig vært litt bedre. 

Det kan det godt være, på samme tid kan dette også være en kombinasjon av sorg etter tapet du beskrev for ikke lenge siden. 

Dersom du jevnlig har slike perioder som dette er det noe som bør tas tak i men jeg aner ikke hva slags diagnoser du har og hva din behandler sier om saken.

[aa-k-j]

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Det kan det godt være, på samme tid kan dette også være en kombinasjon av sorg etter tapet du beskrev for ikke lenge siden. 

Dersom du jevnlig har slike perioder som dette er det noe som bør tas tak i men jeg aner ikke hva slags diagnoser du har og hva din behandler sier om saken.

Dette har jeg hatt ei stund og begynte før tapet jeg beskrev tidligere. Hadde det slik noen uker forrige sommer også. Det sies jeg har blandet pf med ustabile og umodne trekk, men diagnosen ble stilt uten at jeg fikk tilstrekkelig informasjon om utredningen og behandlingen slik at flere problemstillinger ikke er blitt utredet. Jeg har lærevansker som gjør at jeg trenger bedre informasjon en de "fleste" andre. Er dessverre ting jeg sliter med å forstå som kan være en selvfølge for andre. Har forøvrig klaget på utilstrekkelig informasjon vedrørende utredning og behandling. Har kun fastlegen som behandler. 

[frosken]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Jeg lurer på om jeg er i en depresjon. Har lite energi, mye trøtt da også ved og etter aktivitet, klarer knapt ta husarbeid, ingenting virker interresant, mindre matlyst en vanlig og har omtrent ikke følelser. Når jeg har mye folk rundt meg er jeg blid, smiler, kan le og prater. Men er kun da og blir sliten etterpå. Har hatt det slik i flere uker nå. Klarer å handle og gjøre litt husarbeid, men jeg må samle krefter først og det blir sofaen etterpå.  Sykler regelmessig noe som hjalp tidligere, men er ikke hjelp i det nå. Har gitt opp å gå til fastlegen for hver gang er det på samme viset. Det går over får jeg alltid beskjed om. Jo gjør jo det, men når en sliter så er slikt unødvendig å si da det kan resultere i at en til slutt ikke ser noe poeng i å fortelle at en har en dårlig periode. Blir neppe å snakke om psyken min der flere ganger. H*n kommer garantert til å spør ved neste time slik han pleier, men jeg vil ikke snakke om psyken lenger. Dessuten har jeg andre helseproblemer som må tas tak i. Men kan dette være en depresjon? Tar jevnlig blodprøver og da sjekkes det meste inkl vitaminer uten funn av avvik som ikke allerede behandles. Har bare lyst til å sove nå. Søvnen er forøvrig ikke så aller verst, men kunne samtidig vært litt bedre. 

Hvis jeg ikke husker feil, så har du fått tilbud om å bruke lamictal i adekvate doser. Det ønsker du vel ikke, og da blir vel resultatet nettopp at du ikke unngår slike perioder?

[aa-k-j]

57 minutter siden, frosken skrev:

Hvis jeg ikke husker feil, så har du fått tilbud om å bruke lamictal i adekvate doser. Det ønsker du vel ikke, og da blir vel resultatet nettopp at du ikke unngår slike perioder?

Ja jeg fikk tilbud om lamictal og den bruker jeg også bare i mindre dose og den virker til det formålet jeg fikk den. Innleggelsene jeg har bak meg hadde nok også god effekt. Dessverre så reagerer jeg negativt på mange medisiner og lamictalen gjorde meg mer nedfor og svetteproblemet mitt økte radikalt. Så måtte redusere dosen da jeg ofte reagerer sterkere en normalt. Har ikke de kraftige nedturene lenger og var derfor jeg fikk lamictal. Må sies at jeg slet mye med angst tidligere, men ble kvitt den etter behandling og en lav dose Seroquel. Nå har derimot angsten meldt sin ankomst igjen og det jeg har nå kom hakk i hæl. 

[frosken]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Ja jeg fikk tilbud om lamictal og den bruker jeg også bare i mindre dose og den virker til det formålet jeg fikk den. Innleggelsene jeg har bak meg hadde nok også god effekt. Dessverre så reagerer jeg negativt på mange medisiner og lamictalen gjorde meg mer nedfor og svetteproblemet mitt økte radikalt. Så måtte redusere dosen da jeg ofte reagerer sterkere en normalt. Har ikke de kraftige nedturene lenger og var derfor jeg fikk lamictal. Må sies at jeg slet mye med angst tidligere, men ble kvitt den etter behandling og en lav dose Seroquel. Nå har derimot angsten meldt sin ankomst igjen og det jeg har nå kom hakk i hæl. 

Jeg tror dessverre at du må holde ut det du oppfatter som negative virkninger av medisiner mye lengre for å kunne avgjøre virkningen. Opptrapping av lamictal til virksom dose tar lang tid, og i løpet av en slik opptrappingsperiode vil humøret kunne svinge på ulike måter, uten at det har å gjøre med lamictal.

[aa-k-j]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg tror dessverre at du må holde ut det du oppfatter som negative virkninger av medisiner mye lengre for å kunne avgjøre virkningen. Opptrapping av lamictal til virksom dose tar lang tid, og i løpet av en slik opptrappingsperiode vil humøret kunne svinge på ulike måter, uten at det har å gjøre med lamictal.

Jeg trappet opp over flere uker og det gikk nedover samtidig som dosen økte. Nei jeg godtar ikke negative virkninger som hemmer meg nei vet du hva. Sliter nok fra før om det ikke skal bli enda verre. 

[frosken]

1 minutt siden, aa-k-j skrev:

Jeg trappet opp over flere uker og det gikk nedover samtidig som dosen økte. Nei jeg godtar ikke negative virkninger som hemmer meg nei vet du hva. Sliter nok fra før om det ikke skal bli enda verre. 

Men av og til må man tåle en periode hvor man føler seg verre, for å oppnå langsiktig bedring. Jeg vet ikke om lamictal vil kunne øke din livskvalitet vesentlig, men det vet jo ikke du heller siden du ikke har vært oppe i nærheten av optimal dose.

[aa-k-j]

20 minutter siden, frosken skrev:

Men av og til må man tåle en periode hvor man føler seg verre, for å oppnå langsiktig bedring. Jeg vet ikke om lamictal vil kunne øke din livskvalitet vesentlig, men det vet jo ikke du heller siden du ikke har vært oppe i nærheten av optimal dose.

Ikke når det hemmer meg så mye at jeg knapt kan bevege meg uten at svetten renner. Var det som skjedde med lamictalen og det vedvarte selv om jeg holdt ut ei god stund. Jeg reduserte ikke selv. Det gjorde fastlegen. Tviler på at det finnes noe som kan bedre livskvaliteten min. Blir uansett lite om psyken hos fastlegen framover. 

[Trine]

Ikke at det er samme medisin, så sånn sett kan det kanskje ikke sammenlignses, men jeg brukte flere mnd på å trappe opp på Strattera. Normalt trapper man opp til full dose på et par uker. Neste gang jeg skulle trappe opp så brukte jeg kortere tid siden jeg ikke hadde hatt særlig med bivirkninger, men på maks dose da så fikk jeg plutselige svettetokter og ble veldig urolig. Jeg trappet ned fra 100 til 80 mg og gikk på det i 10 mnd før jeg ba om å få trappe opp til 100 igjen. Da jeg begynte på 100 etter så mange mnd fikk jeg ikke en eneste bivirkning, men litt bedre virkning. Det kan være verdt å forsøke en ekstremt langsom opptrapping.

[aa-k-j]

5 minutter siden, Trine skrev:

Ikke at det er samme medisin, så sånn sett kan det kanskje ikke sammenlignses, men jeg brukte flere mnd på å trappe opp på Strattera. Normalt trapper man opp til full dose på et par uker. Neste gang jeg skulle trappe opp så brukte jeg kortere tid siden jeg ikke hadde hatt særlig med bivirkninger, men på maks dose da så fikk jeg plutselige svettetokter og ble veldig urolig. Jeg trappet ned fra 100 til 80 mg og gikk på det i 10 mnd før jeg ba om å få trappe opp til 100 igjen. Da jeg begynte på 100 etter så mange mnd fikk jeg ikke en eneste bivirkning, men litt bedre virkning. Det kan være verdt å forsøke en ekstremt langsom opptrapping.

Var nettopp det som ble gjort. Opptrappingen gikk over mye lengre tid en det som anbefales. 

[XbellaX]

13 timer siden, aa-k-j skrev:

Ikke når det hemmer meg så mye at jeg knapt kan bevege meg uten at svetten renner. Var det som skjedde med lamictalen og det vedvarte selv om jeg holdt ut ei god stund. Jeg reduserte ikke selv. Det gjorde fastlegen. Tviler på at det finnes noe som kan bedre livskvaliteten min. Blir uansett lite om psyken hos fastlegen framover. 

Når du jevnlig har slike down-perioder har jeg store problemer med å skjønne at du ikke holder ut svettingen for å teste ut om dette faktisk er noe som kan hjelpe. Det må da være mye bedre å ha gitt det en solid sjanse?

[aa-k-j]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Når du jevnlig har slike down-perioder har jeg store problemer med å skjønne at du ikke holder ut svettingen for å teste ut om dette faktisk er noe som kan hjelpe. Det må da være mye bedre å ha gitt det en solid sjanse?

Jeg blir dessverre avflatet også av de. Ad fungerer ikke og de har jeg gitt en real sjanse over tid. Den som fungerte best på meg var remeron, men gikk 15 kilo opp i vekt og da sa fastlegen stopp. Jeg har tenkt på om de periodene skyldes uløste problemer pga tidligere hendelser. Har hatt oppfølging som har hatt all annen en god effekt. Og var etter det dette virkelig begynte. Er blitt mer usikker og utrygg etterpå og tør ikke helt forsøke lenger. Forøvrig trengte jeg kun svar på om dette kunne være en depresjon. 

[XbellaX]

7 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg blir dessverre avflatet også av de. Ad fungerer ikke og de har jeg gitt en real sjanse over tid. Den som fungerte best på meg var remeron, men gikk 15 kilo opp i vekt og da sa fastlegen stopp. Jeg har tenkt på om de periodene skyldes uløste problemer pga tidligere hendelser. Har hatt oppfølging som har hatt all annen en god effekt. Og var etter det dette virkelig begynte. Er blitt mer usikker og utrygg etterpå og tør ikke helt forsøke lenger. Forøvrig trengte jeg kun svar på om dette kunne være en depresjon. 

Men er det å være mer avflatet nødvendigvis negativt i ditt tilfelle? Dersom du har eupf tenker jeg at du har et relativt ustabilt indre, det å kjenne noe mer ro og stabilitet kan kanskje hjelpe deg med å få samlet tanker og handle mer hensiktsmessig? 

Jeg synes det er trist at du ikke får hjelp til å håndtere dine vansker annet enn fastlegen, men på samme tid kjenner jeg ikke din historie og aner ikke hva som har fungert før og ikke. 

Beklager forøvrig, det var jeg som sporet av.

[aa-k-j]

32 minutter siden, XbellaX skrev:

Men er det å være mer avflatet nødvendigvis negativt i ditt tilfelle? Dersom du har eupf tenker jeg at du har et relativt ustabilt indre, det å kjenne noe mer ro og stabilitet kan kanskje hjelpe deg med å få samlet tanker og handle mer hensiktsmessig? 

Jeg synes det er trist at du ikke får hjelp til å håndtere dine vansker annet enn fastlegen, men på samme tid kjenner jeg ikke din historie og aner ikke hva som har fungert før og ikke. 

Beklager forøvrig, det var jeg som sporet av.

Uro er jeg kun plaget med i perioder når jeg skal legge meg og å være avflatet er verre en dette. Er heller ikke mye ustabil nei. Da jeg var ustabil hadde jeg i forkant fått flere påminnelser om traumer og opplevd en ganske aggressiv person som mildt sagt skremte meg.

Går forøvrig fint da avsporing har skjedd meg og.

[Trine]

18 timer siden, aa-k-j skrev:

Var nettopp det som ble gjort. Opptrappingen gikk over mye lengre tid en det som anbefales. 

Ok, da hjelper jo ikke det. Men om du har tilbakevendende depresjon og medisiner ikke fungerer så bør du jo få annen behandling. Jeg syns uansett du skal si det til legen din, selv om du bare får beskjed om at det går over. Om du ikke sier noe så kommer det heller ikke inn i journalen og legen vil jo tro det går bedre med deg enn hva det faktisk gjør.

[Gondor]

På 5.8.2017 den 14.09, aa-k-j skrev:

Jeg lurer på om jeg er i en depresjon. Har lite energi, mye trøtt da også ved og etter aktivitet, klarer knapt ta husarbeid, ingenting virker interresant, mindre matlyst en vanlig og har omtrent ikke følelser. Når jeg har mye folk rundt meg er jeg blid, smiler, kan le og prater. Men er kun da og blir sliten etterpå. Har hatt det slik i flere uker nå. Klarer å handle og gjøre litt husarbeid, men jeg må samle krefter først og det blir sofaen etterpå.  Sykler regelmessig noe som hjalp tidligere, men er ikke hjelp i det nå. Har gitt opp å gå til fastlegen for hver gang er det på samme viset. Det går over får jeg alltid beskjed om. Jo gjør jo det, men når en sliter så er slikt unødvendig å si da det kan resultere i at en til slutt ikke ser noe poeng i å fortelle at en har en dårlig periode. Blir neppe å snakke om psyken min der flere ganger. H*n kommer garantert til å spør ved neste time slik han pleier, men jeg vil ikke snakke om psyken lenger. Dessuten har jeg andre helseproblemer som må tas tak i. Men kan dette være en depresjon? Tar jevnlig blodprøver og da sjekkes det meste inkl vitaminer uten funn av avvik som ikke allerede behandles. Har bare lyst til å sove nå. Søvnen er forøvrig ikke så aller verst, men kunne samtidig vært litt bedre. 

Høres ut som en depresjon i mine ører. Jeg hadde bedt fastlegen henvise meg til en psykiater. Det er ikke alltid fastlegen har så veldig god peiling, dessuten er litt av jobben deres å henvise til spesialister når det er noe som går over deres kompetanseområde.

Det tok forøvrig mange år før psykiateren min og jeg fant den beste medisinkombinasjonen for meg

[Gjest Kanuttius]

Høres ganske likt ut på min hverdag de siste årene. Jeg har flere diagnoser og depresjon er en av dem.