Bekymring Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bekymret for min 88 år gamle mor nå på avklaring/kortid/lindre avdeling ved sykehjem. Tror det er stor mangel på alt i denne kommunen og man beklager stadig lav bemanning og det er jo logisk med knappe budsjetter. Jeg er bekymret fordi hun utviser over tid adferd som er så fremmed for henne. Jeg tror man har brukt tvang forå få henne rolig og nå vil hun ikke  lenger spise eller drikke og jeg føler sykehjemmet skyver problematikken over på meg. Man har tatt opp om hun trenger  verge og man har samtidig antydet at hun nærmer seg " dødsfasen" men at de hjelper på hennes egne premisser.Sist jeg var der grep hun fast i nattbordet og skjøv det panisk rundt på golvet.Hun har også snakket mye om vann og annen verdenskrig. Jeg føler meg utrygg på situasjonen . Er der noe jeg  kan gjøre for å hjelpe henne. Jeg " føler" at hun er " utsatt" for noe??Hva kan jeg gjøre??

Anonymkode: 97473...e8a

[AnonymBruker]

Jeg føler hun bruker sine siste krefter på å " varsle" og  jeg føler selv ekstrem angst nå og vondt i magen. Hun er oppvokst på rå poteter og har aldri ønsket annet enn fredi sitt liv. Hun er sikkert redd noen skal misbruke oss i Norge på noe måte. Hun gir utrykk for ekstrem fare og jeg er bunn fortvilet over ikke å kunne hjelpe mere.

Anonymkode: 97473...e8a

[AnonymBruker]

Hun har infeksjon og føler " fluer" i øynene og er bare fokusert på vann og annen verdenskrig. Det er vel traumer som går igjen hos så gamle mennesker?? Hva kan jeg gjøre i situasjonen??

Anonymkode: 97473...e8a

[laban]

Det er helt vanlige demenssymptomer du beskriver.  Snakk rolig med henne uten å kverulere når det hun sier, er feil.  Forsøk å skifte tema over på noe mindre dramatisk enn krigen.  Velg noen temaer fra deres felles fortid, kanskje finner du noe hun husker godt og som hun synes det er hyggelig å snakke om.  Ikke mas om hva som skal skje framover eller om hva de gjør med henne.  Snakk med personalet om sånt.  Fortell dem gjerne hva hun liker og er vant til ang. dagligdagse ting, men stol på at de er vant til at pasientene er forvirret. 

Det er vanlig at de forsøker å finne en medisinering som gjør at pasientene ikke plages altfor mye av angst og uro.  Du kan be om en samtale med legen dersom du vil vite mer om dette, men det kan være greit å vente til hun evt. får fast plass.  Da vil du som nærmeste pårørende bli invitert til en "innkomstsamtale". 

Det stemmer nok at det er knapt med bemanning mange steder.  Men du trenger ikke overdramatisere dette til å handle om traumer, varsling eller ekstrem fare.  Ikke skrem henne opp, men forsøk å være et beroligende element når du besøker henne. Ta med noe frukt eller noe annet (som ikke er for "tørt") hun liker, og hjelp henne å få i seg litt næring.   

Det er også normalt at den siste fasen innledes med at de ikke orker å bli hjulpet opp av senga eller å spise.  Da vil de prioritere å få i henne væske, og hun vil få injeksjoner (også med litt morfin når det går ubønnhørlig mot slutten) når hun ikke lenger kan ta medisinene.  Jeg påstår ikke at den fasen er nær forestående, men jeg har nettopp vært gjennom det med min far, derfor kjenner jeg gangen i det.

Her er noen linker, det er sikkert noe som ikke er så aktuelt, men også noe du kan bruke:

http://tara.no/helse/slik-takler-du-demens-som-parorende
https://nhi.no/sykdommer/eldre/demens/demens-praktiske-rad/
http://nasjonalforeningen.no/demens/parorende-og-demens/kommunisere/

 

[AnonymBruker]

Takk for at du brydde deg med å svare. Ikke så lett for alle å forstå hvor spesiell ens egen mor er, biologisk eller ikke. Jus er jo også en annen skål.

 

Prøver bare å ikke krisemaksimere og være så dempet som mulig når jeg er hos henne. Går så ofte jeg kan dog. Det er så lett å tro at alt dreier seg om en sjøl.😊

Anonymkode: 97473...e8a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du brydde deg med å svare. Ikke så lett for alle å forstå hvor spesiell ens egen mor er, biologisk eller ikke. Jus er jo også en annen skål.

 

Prøver bare å ikke krisemaksimere og være så dempet som mulig når jeg er hos henne. Går så ofte jeg kan dog. Det er så lett å tro at alt dreier seg om en sjøl.😊

Anonymkode: 97473...e8a

💗

Anonymkode: 538f5...e28