Når er en frisk av pf?

[Gjest]

Når blir man erklært frisk for en personlighetsforstyrrelse?

[Gjest]

Når blir man erklært frisk for en personlighetsforstyrrelse?

Sist jeg var hos behandler så spurte jeg om jeg egentlig fylte kriteriene.  Jeg tror vi ble enige om at jeg ikke gjorde det.  

 

Diagnose blir satt på om du fyller nok kriterier som kreves til den diagnosen.  Hvis du oppfyller et for lite kriterie så får du ikke diagnosen.  Det trenger ikke alltid å være den store forskjellen på om du oppfyller akkurat eller akkurat for lite.  

 

Men når du ikke oppfyller så mye som kreves så har du ikke den diagnosen lenger.  Men om de skriver noe i journalen om det vet jeg ikke.

[Gjest]

Sist jeg var hos behandler så spurte jeg om jeg egentlig fylte kriteriene.  Jeg tror vi ble enige om at jeg ikke gjorde det.  

 

Diagnose blir satt på om du fyller nok kriterier som kreves til den diagnosen.  Hvis du oppfyller et for lite kriterie så får du ikke diagnosen.  Det trenger ikke alltid å være den store forskjellen på om du oppfyller akkurat eller akkurat for lite.  

 

Men når du ikke oppfyller så mye som kreves så har du ikke den diagnosen lenger.  Men om de skriver noe i journalen om det vet jeg ikke.

Men da skal det vel være stabilt, over tid?

Og er det enten/eller? Altså; hvis jeg tåler kritikk dårlig i en periode, så er jeg ikke frisk (nok) - men hvis jeg tåler det til en hver tid så er jeg frisk?

[Gjest]

Men da skal det vel være stabilt, over tid?

Og er det enten/eller? Altså; hvis jeg tåler kritikk dårlig i en periode, så er jeg ikke frisk (nok) - men hvis jeg tåler det til en hver tid så er jeg frisk?

Jeg tror vi skal være litt forsiktig med å tenke enten eller.  Enten er jeg syk eller så er jeg frisk. Det er glidende overganger mellom syk/frisk selv om det diagnosemessig er mer enten eller.  Men i virkeligheten er det hvordan vi har det som er viktigst.

[Gjest]

Jeg tror vi skal være litt forsiktig med å tenke enten eller.  Enten er jeg syk eller så er jeg frisk. Det er glidende overganger mellom syk/frisk selv om det diagnosemessig er mer enten eller.  Men i virkeligheten er det hvordan vi har det som er viktigst.

Jeg skulle ønske jeg fikk svar på dette. Har så lyst til å si til meg selv at jeg er frisk. Men kan sikkert ikke det enda..

[Gjest]

Jeg skulle ønske jeg fikk svar på dette. Har så lyst til å si til meg selv at jeg er frisk. Men kan sikkert ikke det enda..

Hvorfor er det så viktig for deg?  Det jeg skriver her gjelder ikke bare psykiske lidelser, men også mange somatiske lidelser er det glidende overganger mellom frisk/syk.  Hvis du har en skala fra 0 - 100, og det er bestemt at ligger du på 20 så er det den bestemte diagnosen.  Så skal du være klar over at det ikke er så mange som ligger på 0.  Flesteparten ligger på litt over i enkelte diagnosesystemer men likevel under det som gir diagnosen. Noen ligger tett opp mot 20, og sliter med mange av symtomene uten å få diagnosen. 

 

Prøv heller å tenk på om du har det godt med deg selv.  Om du fungerer bra. Og ikke først og fremst på om du er syk eller frisk. Egentlig så tror jeg ikke noen er hundre prosent friske. 

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare så godt hva jeg vil frem til.  Men diagnoser er et verktøy som blir brukt for å gi deg best behandling. 

[Gjest]

Hvorfor er det så viktig for deg?  Det jeg skriver her gjelder ikke bare psykiske lidelser, men også mange somatiske lidelser er det glidende overganger mellom frisk/syk.  Hvis du har en skala fra 0 - 100, og det er bestemt at ligger du på 20 så er det den bestemte diagnosen.  Så skal du være klar over at det ikke er så mange som ligger på 0.  Flesteparten ligger på litt over i enkelte diagnosesystemer men likevel under det som gir diagnosen. Noen ligger tett opp mot 20, og sliter med mange av symtomene uten å få diagnosen. 

 

Prøv heller å tenk på om du har det godt med deg selv.  Om du fungerer bra. Og ikke først og fremst på om du er syk eller frisk. Egentlig så tror jeg ikke noen er hundre prosent friske. 

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare så godt hva jeg vil frem til.  Men diagnoser er et verktøy som blir brukt for å gi deg best behandling.

Tror jeg forstår hva du mener.

Men det er viktig for meg pga at det har med selvfølelsen å gjøre.

[Gjest]

Tror jeg forstår hva du mener.

Men det er viktig for meg pga at det har med selvfølelsen å gjøre.

Jeg forstår. Men selvfølelsen skulle ikke være avhengig av en diagnose. Men jeg kan nok til tider være litt opptatt av diagnoser selv også. Diagnoser kan gi rettigheter, de kan stigmatisere, de avgjør mye i behandlingen, de har mye å si i mange ting, men det viktigste er at du har det godt. Stol på deg selv. Se verdien i deg selv. Se hva du betyr for familien. Se på at du fungerer godt i arbeidlivet. Ha tilitt til deg selv. Alle har vi mangler, men vi må se mer på hva vi har.

[Gjest]

Jeg forstår. Men selvfølelsen skulle ikke være avhengig av en diagnose. Men jeg kan nok til tider være litt opptatt av diagnoser selv også. Diagnoser kan gi rettigheter, de kan stigmatisere, de avgjør mye i behandlingen, de har mye å si i mange ting, men det viktigste er at du har det godt. Stol på deg selv. Se verdien i deg selv. Se hva du betyr for familien. Se på at du fungerer godt i arbeidlivet. Ha tilitt til deg selv. Alle har vi mangler, men vi må se mer på hva vi har.

Skjønner hva du mener. Men det er ikke diagnoser jeg tenker på - egentlig bryr jeg meg lite om akkurat det. Jeg får ikke til å forklare hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Når blir man erklært frisk for en personlighetsforstyrrelse?

 

Når en fungerer i hverdagen uten hjelp av medisner og terapi?

Anonymous poster hash: 909af...472

[schizoid1337]

Kan man i det hele tatt bli "frisk" fra en personlighetsforstyrrelse? Tja, det spørs hva du definerer som frisk. Hvis du vil ha null utslag på alle kriteriene som ligger til grunn for diagnosen din så tviler jeg på at noen noensinne har blitt "frisk" av en pf. Det som derimot er mulig (gjennom langt hardt arbeid med mye innsats) er at man reduserer symptomene så mye at man kan leve et bra liv, men det er det ikke legen som må erklære, det er deg selv (desverre?). Som nevnt ovenfor er det jo en mellomting også hvor du på et punkt ikke oppfyller pf kriteriene lenger og dermed er "friskere" ..

 

 

OPPSUMMERING: Det er en gradvis overgang, du blir aldri "frisk" men du kan komme til å bli "frisk" nok til at du kan få et fint liv, og det er vel målet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan se på dette på minst to måter. Den ene er den formelle. En er frisk fra pf når en ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen. Dette er slik "eller" skriver om i sitt første innlegg.

 

Av spørsmålet ditt skjønner jeg at du er ute etter en mer praktisk forståelse av dette. La oss grovt sett forenkle det hele og dele det inn i tre. Alvorlig pf, mild/moderat pf og frisk.

 

Alvorlig pf: En har stadig problemer med å klare det vanlige livet. Selv dagligdagse utfordringer gjør at en mister sin funksjon sosialt og/eller i arbeidslivet. En får symptomer som en mener en ikke mestrer selv og som en mener en trenger hjelp for. Hjelpehenvendelser på nett, til venner/bekjente og/eller helsevesen er hyppige.

 

MIld/moderat pf.: En er stort sett symptomfri og funksjonsdyktig når livet er greit. Dagligdagse vansker takles, men selv litt større påkjenninger som friske takler greit, gjør at symptomer kommer tilbake, funksjonen synker og behovet for å søke hjelp kommer tilbake.

 

Frisk: En er symptomfri og fungerer sosialt, i familien og i jobb/utdanning. Tøffe dager på jobben tåles. Det samme gjør barns rutinemessige sykdommer og konflikter. Bare større negative livshendelser som livstruende sykdom/død/ulykker fører til funksjonsfall, og da bare i kortere tid.

[Gjest]

En kan se på dette på minst to måter. Den ene er den formelle. En er frisk fra pf når en ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen. Dette er slik "eller" skriver om i sitt første innlegg.

 

Av spørsmålet ditt skjønner jeg at du er ute etter en mer praktisk forståelse av dette. La oss grovt sett forenkle det hele og dele det inn i tre. Alvorlig pf, mild/moderat pf og frisk.

 

Alvorlig pf: En har stadig problemer med å klare det vanlige livet. Selv dagligdagse utfordringer gjør at en mister sin funksjon sosialt og/eller i arbeidslivet. En får symptomer som en mener en ikke mestrer selv og som en mener en trenger hjelp for. Hjelpehenvendelser på nett, til venner/bekjente og/eller helsevesen er hyppige.

 

MIld/moderat pf.: En er stort sett symptomfri og funksjonsdyktig når livet er greit. Dagligdagse vansker takles, men selv litt større påkjenninger som friske takler greit, gjør at symptomer kommer tilbake, funksjonen synker og behovet for å søke hjelp kommer tilbake.

 

Frisk: En er symptomfri og fungerer sosialt, i familien og i jobb/utdanning. Tøffe dager på jobben tåles. Det samme gjør barns rutinemessige sykdommer og konflikter. Bare større negative livshendelser som livstruende sykdom/død/ulykker fører til funksjonsfall, og da bare i kortere tid.

Tusen takk for supert svar. Du skjønte akkurat hva jeg mente