Nå er alt bare svart igjen

[novembergutt]

Mistet min lille sønn etter 30 ukers svangerskap i november. En helt frisk liten gutt som måtte død på grunn av for liten mortkake som ikke ble oppdaget pga for dårlig svangerskapskontroll. Følte lenge at noe var galt, men ble ikke tatt på alvor - hadde jo født to friske barn tidligere så ingenting kunne gå galt nå...... Har hatt en grusom tid etter dette, men begynte etterhvert å se litt lysere på livet. Ble gravid igjen og et håp om at jeg en dag skulle bli glad igjen ble tent. Men så for 1 1/2 uke siden gikk det galt igjen. Utviklingen var stoppet op rundt uke 8-9 og jeg måtte til utskrapning. Ingen sammenheng mellom de to svangerskapene sier legene. Så nå er alt bare grusomt. Klarer ikke tanken på en ny graviditet samtidig som jeg ikke forstår hvordan jeg noen gang skal kunne finne noen glede i livet mitt. Har fått antidepresiv medisin nå, men det er et magert håp sammenlignet med det jeg hadde........

[Gjest Pricilla]

Du må ikke gi opp håpet selv om du føler at alt håp allerede er borte.. Ikke glem å gled deg over de to barna du har fra før, og familien din og venner...

Du får nok sjansen igjen, selv om det var så unødvenidig at du skulle miste din ufødte sønn.

Føler med deg..

[Angela1365380318]

Beklager tapet av dine to barn.

To ting jeg vil gjøre deg oppmerksom på: du skrev hvordan skulle du bli lykkelig igjen, du må ikke glemme at du alt har to levendes barn å glede deg over og de trenger deg!

Og antidepresive midler kan ødelegger sorgprossen slik at du ikke blir helt ferdig med værste periode nå, men den henter deg senere i livet.

Skjønner godt at du har det tungt og trenger medisinen altså, men husk det er ikke drops, og du må få sørge over barna dine.

Lykke til videre!

[Gjest maria- Marius mamma]

Kjære deg!

Så trist å høre om barna du har mistet. Jeg forstår at du nå har det tungt og alt er trist og leit. Det er vanskelig å finne tilbake til en glad og normal hverdag igjen når man opplever det å miste barn.

Jeg har selv mistet 2 barn og vet derfor hvordan man kan ha det etter en slik tragedie. Hele livet blir snudd på hodet, det er vanskelig å finne meningen med livet igjen.

Men det er håp- man kan aldri glemme et barn og sorgen/savnet, men man kan etterhvert lære seg å leve med den.

Jeg håper du har gode venner og familie som støtter deg i denne vanskelige tiden. Det at du har 2 andre barn som trenger deg gjør at du har noe å leve for.

Du nevner at du har begynt å ta Cipramil for depresjonen. Mange sier at man skal gå igjennom sorgen og bearbeidelsen av den og det er viktig. Det er tung jobb, men den må gjøres. Jeg syntes det er fornuftig av deg å få hjelp i denne perioden med antidepressiva. Det vil ikke gjøre at du fortrenger sorg og savn, tvert om- det hjelper deg gjennom sorgarbeidet. Du har jo to andre barn også som krever din oppmerksomhet og det vil du få mer overskudd til.

Om du ikke har gjort det ennå, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med foreningen "Vi som har et barn for lite". De kan gi mange tips/råd. De arrangerer dessuten sorggrupper hvor man møter andre par i lignende situasjoner.

Snakk ut om din sorg, ikke sitt inne med den. Benytt venner/familie evt. andre til å snakke ut om det du har på hjertet.

Jeg ønsker deg alt godt videre!

Klem fra

[novembergutt]

Kjære deg!

Så trist å høre om barna du har mistet. Jeg forstår at du nå har det tungt og alt er trist og leit. Det er vanskelig å finne tilbake til en glad og normal hverdag igjen når man opplever det å miste barn.

Jeg har selv mistet 2 barn og vet derfor hvordan man kan ha det etter en slik tragedie. Hele livet blir snudd på hodet, det er vanskelig å finne meningen med livet igjen.

Men det er håp- man kan aldri glemme et barn og sorgen/savnet, men man kan etterhvert lære seg å leve med den.

Jeg håper du har gode venner og familie som støtter deg i denne vanskelige tiden. Det at du har 2 andre barn som trenger deg gjør at du har noe å leve for.

Du nevner at du har begynt å ta Cipramil for depresjonen. Mange sier at man skal gå igjennom sorgen og bearbeidelsen av den og det er viktig. Det er tung jobb, men den må gjøres. Jeg syntes det er fornuftig av deg å få hjelp i denne perioden med antidepressiva. Det vil ikke gjøre at du fortrenger sorg og savn, tvert om- det hjelper deg gjennom sorgarbeidet. Du har jo to andre barn også som krever din oppmerksomhet og det vil du få mer overskudd til.

Om du ikke har gjort det ennå, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med foreningen "Vi som har et barn for lite". De kan gi mange tips/råd. De arrangerer dessuten sorggrupper hvor man møter andre par i lignende situasjoner.

Snakk ut om din sorg, ikke sitt inne med den. Benytt venner/familie evt. andre til å snakke ut om det du har på hjertet.

Jeg ønsker deg alt godt videre!

Klem fra

Takk for trøstende ord!

Det går bedre nå. Etter 5 1/2 mnd med dyp sorg og depresjon uten noen medisinske hjelpemidler har de tre siste ukene med bruk av antidepresiva vært en befrielse. Godt å "lette litt på trykket" å fungere litt bedre i forhold til de to ungene jeg har hos meg. Savnet og lengselen er selvfølgelig like sterkt enda, og virkeligheten er grusom, men medisinene gjør meg bedre i stand til å takle virkeligheten. Jeg begynner nå sånn smått å se fremover. Har ikke begynt på jobb enda, men skal prøve meg om ikke så lenge. Har som mål å få bestilt gravstein i løpet av uken. Her har jeg hatt en stor sperre selv om jeg vet at døden er endelig og at en gravstein ikke gjør noe fra eller til. Jeg vil at min sønn skal ha en stein som passer perfekt til han, men hvilken stein er det? Jeg kjente han jo ikke.... Nei det er fortsatt mange vonde tanker, men livet mitt går videre.

Takk igjen for trøstende ord.