Ikke nå heller:-(((

[grot]

Fikk mail fra Linda som akkurat hadde fått mail fra Pat om at saken vår ikke kom opp på dette møtet heller. En sosialarbeider ved DPW trodde at vår sak antageligvis kom opp i sluten av april. Når en sosialarbeider tror at det antageligvis kan skje i slutten av april, så gir det ikke akkurat grunn til noen voldsom optimisme..... slik er i hvertfall min erfaring. Nå synes jeg det hele begynner å bli patetisk. Vi kommer opp i min. 10 mnd ventetid, og det er rett og slett for dårlig. Men gjett om jeg kommer til å si ett og annet der nede når vi får en mulighet til det. Det må være lov til å være kritisk til måten de arbeider på, selv om vi vet at resultatet likevel blir det mest fantastiske.

En litt gretten hilsen fra

[koreamamma1365380166]

Masse tålmodighetsventestøv er avsendt til deg og gubben din!!!!!!

SNART!!!!!

[Gjest ChiengMai]

Da vi hentet Storebror sa vi ikke et vondt ord til DPW om den vanskelige og lange ventetida mellom tildeling og hentereise. Vi fokuserte på det flotte opplegget rundt barna, noe som fra flere hold hevdes å være til forbilde for andre land det adopteres fra. Denne tilbakemeldinga var det tydelig at de satte pris på.

Når det gjelder dette med tidsperspektiv, så må vi være klar over at for thaier og oss nordmenn er kulturforskjellen enorm, og det hjelper neppe særlig å kritisere noe som for dem er av så underordnet betydning.

Selvfølgelig er en lang ventetid hard å komme gjennom, men personlig tror jeg det er viktig å beholde perspektivet og ikke la dette ene negative ta fullstendig overhånd. Den dagen du har fått gutten på armen kommer du nok heller til å være takknemlig for den oppfølgingen han har fått underveis.

En ting er nok viktig for oss thaiadoptanter å ha i bakhodet; Vi må _ikke_ ha for store forventninger til at ting skal gå fort i tida mellom tildeling og overtakelse. Det er så lett å bli skuffet hvis vi ikke har et realistisk bilde, eller hvis forventningene ikke samsvarer med virkeligheten.

Men ... neste møte, det er siste aprilmøtet. Så la oss satse på det for deres del - og for vår del.

:-)

[grot]

Da vi hentet Storebror sa vi ikke et vondt ord til DPW om den vanskelige og lange ventetida mellom tildeling og hentereise. Vi fokuserte på det flotte opplegget rundt barna, noe som fra flere hold hevdes å være til forbilde for andre land det adopteres fra. Denne tilbakemeldinga var det tydelig at de satte pris på.

Når det gjelder dette med tidsperspektiv, så må vi være klar over at for thaier og oss nordmenn er kulturforskjellen enorm, og det hjelper neppe særlig å kritisere noe som for dem er av så underordnet betydning.

Selvfølgelig er en lang ventetid hard å komme gjennom, men personlig tror jeg det er viktig å beholde perspektivet og ikke la dette ene negative ta fullstendig overhånd. Den dagen du har fått gutten på armen kommer du nok heller til å være takknemlig for den oppfølgingen han har fått underveis.

En ting er nok viktig for oss thaiadoptanter å ha i bakhodet; Vi må _ikke_ ha for store forventninger til at ting skal gå fort i tida mellom tildeling og overtakelse. Det er så lett å bli skuffet hvis vi ikke har et realistisk bilde, eller hvis forventningene ikke samsvarer med virkeligheten.

Men ... neste møte, det er siste aprilmøtet. Så la oss satse på det for deres del - og for vår del.

:-)

Ja jeg vet at kulturforskjellen mellom oss og thaiene er enorm. Men siden de ber om tilbakemeldinger fra oss så har nå jeg likevel tenkt å si i fra om dette. Regner med at det er minst like frustrerende for andre adoptanter fra andre land... Jeg synes ikke man alltid lar barnets beste stå i fokus, når man lar barn og foreldre vente i 10 mnd etter tildeling. Det er vel udiskutabelt at overgangen er lettere for barna dess yngre de er. Selvsagt finnes det unntak her også, men generelt sett tror jeg nok dette gjelder.

Jeg vet at dette er en ulempe man bare må ta med seg når man velger å adoptere fra Thailand. Ventetidene varierer og det er til stadighet omstruktureringer i ett eller annet departement. Jeg angrer på ingen måte at jeg valgte Thailand som giverland. Vi hadde jo mange gode grunner til å gjøre akkurat det. Men på den annen side så ser jeg nå at f.eks kina-adoptanter har det mye mer forutsigbart i forhold til ventetider. Her går alt i rekkefølge. Da kan man i det minste få følelsen av at man "rykker stadig fremover i køen" :-) Skulle gitt mye for å ha den forutsigbarheten ja. Men selv om vi tror at barna våre har det godt i fosterhjemmene, og at de blir godt fulgt opp på alle måter, så må det jo være i alles interesser at de blir mer EFFEKTIVE og forutsigbare der nede....

[Gjest ChiengMai]

Ja jeg vet at kulturforskjellen mellom oss og thaiene er enorm. Men siden de ber om tilbakemeldinger fra oss så har nå jeg likevel tenkt å si i fra om dette. Regner med at det er minst like frustrerende for andre adoptanter fra andre land... Jeg synes ikke man alltid lar barnets beste stå i fokus, når man lar barn og foreldre vente i 10 mnd etter tildeling. Det er vel udiskutabelt at overgangen er lettere for barna dess yngre de er. Selvsagt finnes det unntak her også, men generelt sett tror jeg nok dette gjelder.

Jeg vet at dette er en ulempe man bare må ta med seg når man velger å adoptere fra Thailand. Ventetidene varierer og det er til stadighet omstruktureringer i ett eller annet departement. Jeg angrer på ingen måte at jeg valgte Thailand som giverland. Vi hadde jo mange gode grunner til å gjøre akkurat det. Men på den annen side så ser jeg nå at f.eks kina-adoptanter har det mye mer forutsigbart i forhold til ventetider. Her går alt i rekkefølge. Da kan man i det minste få følelsen av at man "rykker stadig fremover i køen" :-) Skulle gitt mye for å ha den forutsigbarheten ja. Men selv om vi tror at barna våre har det godt i fosterhjemmene, og at de blir godt fulgt opp på alle måter, så må det jo være i alles interesser at de blir mer EFFEKTIVE og forutsigbare der nede....

Jeg tenkte slik som du gjør før vår første adopsjon. Bare spør Thaimor som på grunn av sin uovertrufne ekspertise på området ble gjenstand for alle mine klagemailer.. :-)

Men denne gangen har jeg et litt annet perspektiv på det hele. Jeg vet at de hos VB år ut og år inn har forsøkt å få thaiene til å se ting fra vårt ståsted - og har det hjulpet? Ikke det aller minste! :-) Tid er som gresk for dem - totalt uforståelig, det er i alle fall mitt inntrykk. Hvem var det som sa at tid går ikke, tid kommer? Det _er_ en vesentlig forskjell der, og jeg tror rett og slett at til thaiene kommer tida.

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at det er til barnets aller, aller beste å komme til familien sin så tidlig som mulig. Men jeg har sett med egne øyne at overgangen kan gå svært bra selv om Srorebror rakk å bli 2 år og 6 mnd før vi fikk hente ham. Tror dessuten den forberedelsen de legger opp til i Thailand faktisk er enklere for et litt større barn å forstå.

Selvsagt er jeg som typisk nordboer kritisk til denne tregheten i systemet, men jeg har ikke noen tro på at jeg eller noen kan gjøre noe med noe som er så inngrodd i thaienes væremåte.

[Mamta]

Jeg tenkte slik som du gjør før vår første adopsjon. Bare spør Thaimor som på grunn av sin uovertrufne ekspertise på området ble gjenstand for alle mine klagemailer.. :-)

Men denne gangen har jeg et litt annet perspektiv på det hele. Jeg vet at de hos VB år ut og år inn har forsøkt å få thaiene til å se ting fra vårt ståsted - og har det hjulpet? Ikke det aller minste! :-) Tid er som gresk for dem - totalt uforståelig, det er i alle fall mitt inntrykk. Hvem var det som sa at tid går ikke, tid kommer? Det _er_ en vesentlig forskjell der, og jeg tror rett og slett at til thaiene kommer tida.

Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at det er til barnets aller, aller beste å komme til familien sin så tidlig som mulig. Men jeg har sett med egne øyne at overgangen kan gå svært bra selv om Srorebror rakk å bli 2 år og 6 mnd før vi fikk hente ham. Tror dessuten den forberedelsen de legger opp til i Thailand faktisk er enklere for et litt større barn å forstå.

Selvsagt er jeg som typisk nordboer kritisk til denne tregheten i systemet, men jeg har ikke noen tro på at jeg eller noen kan gjøre noe med noe som er så inngrodd i thaienes væremåte.

Først vil jeg bare si at jeg føler med dere, grot, som nå går mot en total ventetid på rundt 10 mnd. Det _er_ fryktelig lenge, og jeg skjønner så absolutt deres frustrasjon. Og jeg føler med dere også, Chieng Mai, som sikkert kommer opp i 8 mnd. denne gangen også.

Ettersom det for oss India - adoptanters del er en omtrent like uforutsigbar ventetid etter tildeling som for Thailand, kan jeg godt sette meg inn i forholdene. Og gjett om jeg har hatt lyst til å "si dem noen pauli ord" underveis i våre to første prosesser...

Det er bare det, at når man kommer ned for å hente gullungen sin og opplever indernes livsanskuelse på nært hold, så smelter man, ihvertfall jeg. Likevel; det at ting tar slik tid plager faktisk de som arbeider på nært hold med barna i organisasjonene i India, det gir de klart uttrykk for overfor oss adoptivforeldre. Men de er på alle måter "låst" i et rettssystem som det ikke er gjort i en håndvendig å snu...

Kan tenke meg at det forholder seg slik i Thailand også.

Når det gjelder tilbakemeldinger til giverlandet, så har jeg sterkt inntrykk av at VB ønsker at dette i så fall skal gå gjennom deres kanaler. Dette har jeg også forsøkt å forholde meg til og har ved etpar anledninger skrevet brev til VB om forhold ved adopsjonsprosessen - i utlandsfasen - som vi har vært misfornøyde med.

Vi har ihvertfall blitt hørt, og ting _har_ blitt formidlet videre. Men det er ikke mye som er endret likevel... Imidlertid har det, som følge av problemer vi opplevde i vår første adopsjon, blitt gjort endringer i de dokumentene som skalsendes til giverlandet før tildeling.

Tilslutt, ChiengMai: Du sier at det ikke har skjedd noe på Thailand på tross av tilbakemeldinger. Men det har faktisk det, for da vi startet første adopsjon i 1995, var ventetiden på Thailand etter tildeling oppe i 12 - 15 mnd. Og det har jo endret seg en _smule_ til det bedre ihvertfall. Det er vel få som venter så lenge som ett år nå for tiden?

Med ønske om at dere snart, snart må få hente gullguttene deres hjem, grot og ChiengMai!!!

[Gjest ChiengMai]

Først vil jeg bare si at jeg føler med dere, grot, som nå går mot en total ventetid på rundt 10 mnd. Det _er_ fryktelig lenge, og jeg skjønner så absolutt deres frustrasjon. Og jeg føler med dere også, Chieng Mai, som sikkert kommer opp i 8 mnd. denne gangen også.

Ettersom det for oss India - adoptanters del er en omtrent like uforutsigbar ventetid etter tildeling som for Thailand, kan jeg godt sette meg inn i forholdene. Og gjett om jeg har hatt lyst til å "si dem noen pauli ord" underveis i våre to første prosesser...

Det er bare det, at når man kommer ned for å hente gullungen sin og opplever indernes livsanskuelse på nært hold, så smelter man, ihvertfall jeg. Likevel; det at ting tar slik tid plager faktisk de som arbeider på nært hold med barna i organisasjonene i India, det gir de klart uttrykk for overfor oss adoptivforeldre. Men de er på alle måter "låst" i et rettssystem som det ikke er gjort i en håndvendig å snu...

Kan tenke meg at det forholder seg slik i Thailand også.

Når det gjelder tilbakemeldinger til giverlandet, så har jeg sterkt inntrykk av at VB ønsker at dette i så fall skal gå gjennom deres kanaler. Dette har jeg også forsøkt å forholde meg til og har ved etpar anledninger skrevet brev til VB om forhold ved adopsjonsprosessen - i utlandsfasen - som vi har vært misfornøyde med.

Vi har ihvertfall blitt hørt, og ting _har_ blitt formidlet videre. Men det er ikke mye som er endret likevel... Imidlertid har det, som følge av problemer vi opplevde i vår første adopsjon, blitt gjort endringer i de dokumentene som skalsendes til giverlandet før tildeling.

Tilslutt, ChiengMai: Du sier at det ikke har skjedd noe på Thailand på tross av tilbakemeldinger. Men det har faktisk det, for da vi startet første adopsjon i 1995, var ventetiden på Thailand etter tildeling oppe i 12 - 15 mnd. Og det har jo endret seg en _smule_ til det bedre ihvertfall. Det er vel få som venter så lenge som ett år nå for tiden?

Med ønske om at dere snart, snart må få hente gullguttene deres hjem, grot og ChiengMai!!!

Joda, jeg vet at ting faktisk har vært verre i Thailand med hensyn til ventetid mellom tildeling og hentereise. Da vi startet vår første prosess i 1999 var det ikke mer enn et år siden ventetiden kunne være oppe i 12 måneder. På den annen side, ventetiden har også vært kortere enn den er nå....

Ti måneder er _veldig_ lenge å vente, og frustrasjonen bygger seg opp. Jeg har vår egen venteid for to år siden friskt i minnet fra da vi måtte vente over 8 måneder etter å ha fått forespeilet en ventetid på 5-6 måneder. Da det ble sagt 5-6 måneder hørte jo jeg 5, og det var de 5 månedene jeg var villig til å vente rolig. :-)

Vi som adopterer fra Thailand vet også at skal vi tilbake etter flere barn, så kommer vi med 99% sikkerhet til å møte samme komiteen som vi eventuelt har kritisert ved forrige hentereise. Det er de samme folkene hvis de ikke har sluttet i jobbene sine i mellomtiden.

Som sagt, vi valgte å konsentrere tilbakemeldingen omkring det vi mente var positivt ved å adoptere fra Thailand og grunnen til at valget falt akkurat på dem som giverland. Mitt inntrykk er som ditt, Mamta, at VB ønsker at eventuelle negative tilbakemeldinger skal gå gjennom dem.

Til sist noen ord til til grot: Det er derfor vi har hverandre underveis i prosessen - for å få ut stimen. ;-)

[grot]

Joda, jeg vet at ting faktisk har vært verre i Thailand med hensyn til ventetid mellom tildeling og hentereise. Da vi startet vår første prosess i 1999 var det ikke mer enn et år siden ventetiden kunne være oppe i 12 måneder. På den annen side, ventetiden har også vært kortere enn den er nå....

Ti måneder er _veldig_ lenge å vente, og frustrasjonen bygger seg opp. Jeg har vår egen venteid for to år siden friskt i minnet fra da vi måtte vente over 8 måneder etter å ha fått forespeilet en ventetid på 5-6 måneder. Da det ble sagt 5-6 måneder hørte jo jeg 5, og det var de 5 månedene jeg var villig til å vente rolig. :-)

Vi som adopterer fra Thailand vet også at skal vi tilbake etter flere barn, så kommer vi med 99% sikkerhet til å møte samme komiteen som vi eventuelt har kritisert ved forrige hentereise. Det er de samme folkene hvis de ikke har sluttet i jobbene sine i mellomtiden.

Som sagt, vi valgte å konsentrere tilbakemeldingen omkring det vi mente var positivt ved å adoptere fra Thailand og grunnen til at valget falt akkurat på dem som giverland. Mitt inntrykk er som ditt, Mamta, at VB ønsker at eventuelle negative tilbakemeldinger skal gå gjennom dem.

Til sist noen ord til til grot: Det er derfor vi har hverandre underveis i prosessen - for å få ut stimen. ;-)

Jeg tror ikke thaiene er så redde for tilbakemeldinger. Vet også at VB vil at slike henvendelser skal gå gjennom dem. Og det er jo naturlig at de gjør det om de kommer i løpet av prosessen. Men de jeg kjenner til har fått spørsmål fra Pat eller Tuk om hvordan de har opplevd adopsjonsprosessen, på godt og ondt. Og når de ber om tilbakemeldinger på denne måten, riktignok i en uformell tone, så tror jeg ikke det bare er for å få ros. Det er jo ikke vanskelig å finne noe å rose dem for. Det kan til og med jeg si med hånden på hjertet uten å ha vært der nede. Men jeg tror faktisk at de også er interessert i hvordan vi opplever denne prosessen. Har også hørt om ei som i ettertid fikk tilsendt et evalueringsskjema, som de gjerne ville hun skulle fylle ut. Hun hadde uttalt seg litt tvilende og kritisk til noen sider ved prosessen, og dette tok de tydeligvis på alvor. Kritikk er ikke ensbetydende med noe negativt. Det er vel en mulighet til utvikling... slik jeg ser det i hvertfall. Og man trenger slett ikke støte noen med å uttale seg kritisk heller. Det er jo slett ikke meningen. Og i hvertfall ikke for å støte de menneskene som kanskje jobber aller hardest i forhold til adopsjonen. Det er ingen som har et vondt ord å si om menneskene som styrer med adopsjonen vår, de står på pinne for oss og gjør sitt ytterse for at ting skal gå bra. Men i flere ledd av prosessen så finnes det sikkert rom for effektivisering. Og skjønner de ikke at tidsperspektivet er veldig viktig for oss som venter, så må vi vel bare gjøre vårt ytterste for å få dem til å skjønne det da??

Jeg skjønner at ting har vært verre i Thailand i forhold til ventetider, men som chiengmai sier, så har ventetidene vært kortere også. Altså: det går an:-)

[Gjest ChiengMai]

Jeg tror ikke thaiene er så redde for tilbakemeldinger. Vet også at VB vil at slike henvendelser skal gå gjennom dem. Og det er jo naturlig at de gjør det om de kommer i løpet av prosessen. Men de jeg kjenner til har fått spørsmål fra Pat eller Tuk om hvordan de har opplevd adopsjonsprosessen, på godt og ondt. Og når de ber om tilbakemeldinger på denne måten, riktignok i en uformell tone, så tror jeg ikke det bare er for å få ros. Det er jo ikke vanskelig å finne noe å rose dem for. Det kan til og med jeg si med hånden på hjertet uten å ha vært der nede. Men jeg tror faktisk at de også er interessert i hvordan vi opplever denne prosessen. Har også hørt om ei som i ettertid fikk tilsendt et evalueringsskjema, som de gjerne ville hun skulle fylle ut. Hun hadde uttalt seg litt tvilende og kritisk til noen sider ved prosessen, og dette tok de tydeligvis på alvor. Kritikk er ikke ensbetydende med noe negativt. Det er vel en mulighet til utvikling... slik jeg ser det i hvertfall. Og man trenger slett ikke støte noen med å uttale seg kritisk heller. Det er jo slett ikke meningen. Og i hvertfall ikke for å støte de menneskene som kanskje jobber aller hardest i forhold til adopsjonen. Det er ingen som har et vondt ord å si om menneskene som styrer med adopsjonen vår, de står på pinne for oss og gjør sitt ytterse for at ting skal gå bra. Men i flere ledd av prosessen så finnes det sikkert rom for effektivisering. Og skjønner de ikke at tidsperspektivet er veldig viktig for oss som venter, så må vi vel bare gjøre vårt ytterste for å få dem til å skjønne det da??

Jeg skjønner at ting har vært verre i Thailand i forhold til ventetider, men som chiengmai sier, så har ventetidene vært kortere også. Altså: det går an:-)

Jeg er veldig enig i det du skriver, grot. Tror du og jeg har "snakka" litt forbi hverandre nå. Jeg har tenkt tilbakemeldingen til DPW, du tenker tydeligvis på tilbakemelding til Holt.

Vi hadde Pat med som tolk til fosterfamilien til Storebror, det var alt vi så til henne mens vi var i Thailand. Tuk traff vi ikke i det hele tatt. Vi fikk ingen spørsmål om hvordan vi opplevde prosessen fra noen, kun spørsmål fra DPW angående hvorfor vi valgte Thailand. Det var da vi skrøt uhemmet, selv om vi selvsagt ikke sa noe vi ikke kunne stå inne for.

Jeg tror det er i DPW flaskehalsen sitter. De har kun møte annen hver uke, og da vi var der var det over 30 familier som hadde møtedag samme dag som oss! Sier seg selv at på den måten _må_ ting ta tid.

[sibadulla]

Jeg er veldig enig i det du skriver, grot. Tror du og jeg har "snakka" litt forbi hverandre nå. Jeg har tenkt tilbakemeldingen til DPW, du tenker tydeligvis på tilbakemelding til Holt.

Vi hadde Pat med som tolk til fosterfamilien til Storebror, det var alt vi så til henne mens vi var i Thailand. Tuk traff vi ikke i det hele tatt. Vi fikk ingen spørsmål om hvordan vi opplevde prosessen fra noen, kun spørsmål fra DPW angående hvorfor vi valgte Thailand. Det var da vi skrøt uhemmet, selv om vi selvsagt ikke sa noe vi ikke kunne stå inne for.

Jeg tror det er i DPW flaskehalsen sitter. De har kun møte annen hver uke, og da vi var der var det over 30 familier som hadde møtedag samme dag som oss! Sier seg selv at på den måten _må_ ting ta tid.

_MÅ_ bare melde meg inn i diskusjonen, jeg og! )

Men, først av alt vil jeg bare si til grot og ChiengMai at jeg føler med dere! Vi ventet i 8 1/2 mnd, og det var knalltøft! Vi får bare krysse fingrene for at dere begge får gode nyheter i slutten av april - spesielt grot, for 10 mnd tror jeg alle kan være enig om at er lenge (_for_ lenge...).

Ellers er jeg enig med ChiengMai i at når man ser hvilken fantastisk jobb thaiene gjør/har gjort med barna våre, så er ikke kritikk det mange tenker på å komme med - selv om man har vært superfrustrert i flere måneder. De gjør en suveren jobb, og jobber nesten døgnet rundt. Vi hadde gleden av å bli litt kjent med Tuk, og hun fortalte oss ganske mye om prosessen i Thailand. Det virker som om også de er ganske så frustrert over endringer i DPW, forsinkelsene dette medfører innimellom osv. De forstår at ventetiden er tøff for oss, men kan ofte ikke gjøre så mye med det.

Som både Mamta og ChiengMai er inne på, er kulturforskjellene mellom thaier og skandinaver store. Tid forstås bl.a. forskjellig. Vi fortalte Tuk at vi synes ventetiden hadde vært lang og vanskelig, men formulerte det ikke som kritikk. Tror det er viktig å "pakke inn" slike ting overfor thaiene, slik at de ikke "mister ansikt". Det er også viktig å ta ting med et smil. Men, som sagt; der nede er heller ikke kritikken det som ligger fremst på tunga ) Likevel tror jeg nok de setter pris på konstruktive tilbakemeldinger, fremlagt på en hyggelig måte.

Til slutt må jeg likevel si meg _helt_ enig med grot når det gjelder en ting; alder på barna har også betydning for hvordan de takler overgangen. Vi så med egne øyne at overgangen nede i Thailand var lettere for de yngste barna. Vår minimann var ikke yngst, men det var et barn som var mye eldre også. De yngste og det eldste barnet taklet tilsynelatende overgangen best (første og andre dagen). Vi fikk en _kraftig_ reaksjon med en gang - som var tøff både for liten og stor. Likevel hadde vi en flott og sunn progresjon i sorgarbeidet og i tilknytningen til oss. Det har gått over all forventning! Mye er nok takket være minimannens gode fosterhjem, samt måten sosialarbeiderne har forberedt han på det som skal skje. Samtidig så vi at det eldste barnet kanskje måtte slite litt mer etter ankomst til Norge (selv om ting går kjempefint nå). Hvordan de to yngste har klart seg i ettertid, vet jeg ikke. Men, det så ut til å gå veldig glatt der nede. Så alder har nok litt å si, selv om hvordan de har hatt det i starten av sine liv kanskje er enda viktigere?

Uansett, alle hadde nok vært tjent med en del kortere ventetider etter tildeling! Vi får håpe at ventetidene går nedover i framtiden! Jeg må si det ligger i bakhodet, om vi bestemmer oss for å adoptere en til. For beintøft, det var det!

Sender masse styrkestøv til dere ventende ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~!

[Gjest anonym pga tema]

_MÅ_ bare melde meg inn i diskusjonen, jeg og! )

Men, først av alt vil jeg bare si til grot og ChiengMai at jeg føler med dere! Vi ventet i 8 1/2 mnd, og det var knalltøft! Vi får bare krysse fingrene for at dere begge får gode nyheter i slutten av april - spesielt grot, for 10 mnd tror jeg alle kan være enig om at er lenge (_for_ lenge...).

Ellers er jeg enig med ChiengMai i at når man ser hvilken fantastisk jobb thaiene gjør/har gjort med barna våre, så er ikke kritikk det mange tenker på å komme med - selv om man har vært superfrustrert i flere måneder. De gjør en suveren jobb, og jobber nesten døgnet rundt. Vi hadde gleden av å bli litt kjent med Tuk, og hun fortalte oss ganske mye om prosessen i Thailand. Det virker som om også de er ganske så frustrert over endringer i DPW, forsinkelsene dette medfører innimellom osv. De forstår at ventetiden er tøff for oss, men kan ofte ikke gjøre så mye med det.

Som både Mamta og ChiengMai er inne på, er kulturforskjellene mellom thaier og skandinaver store. Tid forstås bl.a. forskjellig. Vi fortalte Tuk at vi synes ventetiden hadde vært lang og vanskelig, men formulerte det ikke som kritikk. Tror det er viktig å "pakke inn" slike ting overfor thaiene, slik at de ikke "mister ansikt". Det er også viktig å ta ting med et smil. Men, som sagt; der nede er heller ikke kritikken det som ligger fremst på tunga ) Likevel tror jeg nok de setter pris på konstruktive tilbakemeldinger, fremlagt på en hyggelig måte.

Til slutt må jeg likevel si meg _helt_ enig med grot når det gjelder en ting; alder på barna har også betydning for hvordan de takler overgangen. Vi så med egne øyne at overgangen nede i Thailand var lettere for de yngste barna. Vår minimann var ikke yngst, men det var et barn som var mye eldre også. De yngste og det eldste barnet taklet tilsynelatende overgangen best (første og andre dagen). Vi fikk en _kraftig_ reaksjon med en gang - som var tøff både for liten og stor. Likevel hadde vi en flott og sunn progresjon i sorgarbeidet og i tilknytningen til oss. Det har gått over all forventning! Mye er nok takket være minimannens gode fosterhjem, samt måten sosialarbeiderne har forberedt han på det som skal skje. Samtidig så vi at det eldste barnet kanskje måtte slite litt mer etter ankomst til Norge (selv om ting går kjempefint nå). Hvordan de to yngste har klart seg i ettertid, vet jeg ikke. Men, det så ut til å gå veldig glatt der nede. Så alder har nok litt å si, selv om hvordan de har hatt det i starten av sine liv kanskje er enda viktigere?

Uansett, alle hadde nok vært tjent med en del kortere ventetider etter tildeling! Vi får håpe at ventetidene går nedover i framtiden! Jeg må si det ligger i bakhodet, om vi bestemmer oss for å adoptere en til. For beintøft, det var det!

Sender masse styrkestøv til dere ventende ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~!

Må blande meg litt angående det du skriver om lettere overgang hos yngre barn.

Da vi hentet barnet vårt i Thailand var det ene barnet som ble hentet samtidig bare 9-10 måneder gammelt. De første to dagene gikk tilsynelatende enklest med denne familien, men etterpå var reaksjonene hos den minste av alle svært sterke og det var tydelig at h*n var svært frustrert. Jeg vet også at de har slitt en del etter hjemkomst og at overgangen til Norge har vært alt annet enn enkel. Vårt barn på godt over to år taklet overgangen mye bedre og på langt nær vist så tydelige frustrasjoner i ettertid.

[sibadulla]

Må blande meg litt angående det du skriver om lettere overgang hos yngre barn.

Da vi hentet barnet vårt i Thailand var det ene barnet som ble hentet samtidig bare 9-10 måneder gammelt. De første to dagene gikk tilsynelatende enklest med denne familien, men etterpå var reaksjonene hos den minste av alle svært sterke og det var tydelig at h*n var svært frustrert. Jeg vet også at de har slitt en del etter hjemkomst og at overgangen til Norge har vært alt annet enn enkel. Vårt barn på godt over to år taklet overgangen mye bedre og på langt nær vist så tydelige frustrasjoner i ettertid.

Hei!

Det er fint å høre, og viser viser vel bare at det _er_ andre ting enn barnets alder som er viktigst (personlighet til barnet, hvordan barnet er forberedt, hvordan barnet har hatt det i sin fosterfamilie osv.). Generelt sett tror jeg imidlertid at alder likevel har _litt_ å si!

Vennlig hilsen

[Mamta]

Jeg tror ikke thaiene er så redde for tilbakemeldinger. Vet også at VB vil at slike henvendelser skal gå gjennom dem. Og det er jo naturlig at de gjør det om de kommer i løpet av prosessen. Men de jeg kjenner til har fått spørsmål fra Pat eller Tuk om hvordan de har opplevd adopsjonsprosessen, på godt og ondt. Og når de ber om tilbakemeldinger på denne måten, riktignok i en uformell tone, så tror jeg ikke det bare er for å få ros. Det er jo ikke vanskelig å finne noe å rose dem for. Det kan til og med jeg si med hånden på hjertet uten å ha vært der nede. Men jeg tror faktisk at de også er interessert i hvordan vi opplever denne prosessen. Har også hørt om ei som i ettertid fikk tilsendt et evalueringsskjema, som de gjerne ville hun skulle fylle ut. Hun hadde uttalt seg litt tvilende og kritisk til noen sider ved prosessen, og dette tok de tydeligvis på alvor. Kritikk er ikke ensbetydende med noe negativt. Det er vel en mulighet til utvikling... slik jeg ser det i hvertfall. Og man trenger slett ikke støte noen med å uttale seg kritisk heller. Det er jo slett ikke meningen. Og i hvertfall ikke for å støte de menneskene som kanskje jobber aller hardest i forhold til adopsjonen. Det er ingen som har et vondt ord å si om menneskene som styrer med adopsjonen vår, de står på pinne for oss og gjør sitt ytterse for at ting skal gå bra. Men i flere ledd av prosessen så finnes det sikkert rom for effektivisering. Og skjønner de ikke at tidsperspektivet er veldig viktig for oss som venter, så må vi vel bare gjøre vårt ytterste for å få dem til å skjønne det da??

Jeg skjønner at ting har vært verre i Thailand i forhold til ventetider, men som chiengmai sier, så har ventetidene vært kortere også. Altså: det går an:-)

Hvis de fra Thalands side selv ber om tilbakemelding direkte, ja, da ville jeg ikke nølt med å si noe om hvordan prosessen oppleves - på godt og vondt.

Jeg oppfattet ikke at det var slik det forholdt seg i det første innlegget ditt, skjønner du.

En ekstra dose ventestøv på tampen: ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hilsen fra

[grot]

Hei!

Det er fint å høre, og viser viser vel bare at det _er_ andre ting enn barnets alder som er viktigst (personlighet til barnet, hvordan barnet er forberedt, hvordan barnet har hatt det i sin fosterfamilie osv.). Generelt sett tror jeg imidlertid at alder likevel har _litt_ å si!

Vennlig hilsen

Det vil vel alltid finnes unntak. Men om man skal diskutere dette på generelt grunnlag så kan det vel ikke være noe særlig tvil... selv om jeg ikke har så voldsom erfaring med så små barn så sier jo "alle" som har barn at dette utvilsomt må være lettere for barnet dess yngre det er. Og barn er vel barn over alt. Tror ikke det finnes noe som gjør thai-barna annerledes enn andre barn på dette området :-)

[Gjest ChiengMai]

Hei!

Det er fint å høre, og viser viser vel bare at det _er_ andre ting enn barnets alder som er viktigst (personlighet til barnet, hvordan barnet er forberedt, hvordan barnet har hatt det i sin fosterfamilie osv.). Generelt sett tror jeg imidlertid at alder likevel har _litt_ å si!

Vennlig hilsen

Er helt enig i at det på generell basis er best jo mindre barna er, dette er selvfølgelig landsuavhengig. Min erfaring fra dem jeg kjenner til fra Thailand er likevel at det har gått lettest for de litt store barna uvisst av hvilken grunn. Det _kan_ ha noe med forventninger å gjøre, man venter at større barn skal protestere mest og at de små skal tilpasse seg lettere. Når dette nødvendigvis ikke stemmer blir det veldig synlig. Muligens....

Men at både personlighet, hvordan barna blir forberedt og hvordan de har hatt det på forhånd er nok også viktig slik du skriver.

[thaimor]

Huff, så leit at det ikke ble _dato_ denne gangen heller. Jeg var jo så optimistisk!

Skjønner frustrasjonene dine veldig godt, vi ventet jo selv i ti måneder på eldstemann. (nr. to kom etter fire måneder.... som en liten oppmuntring

Hva som hjelper og ikke hjelper, tja, si det. En ting er ihvertfal sikkert og det er at dette har blitt tatt opp uendelig mange ganger med "de bestemmende makter" i Thailand. Jeg vet at VB er ganske så frustrerte de også, men de kan tross alt ikke overstyre et annet lands system. Her er det snakk om likeverd og høflighet og å bevare et godt samarbeide.

Vi fikk spørreskjema fra DPW etter at vi kom hjem med storebror (ikke sist gang) Tror vi fikk skjema tre år etter hverandre. Det gikk mye på barnets tilpasning, evt. sykdommer og om saker og ting hadde dukket opp i etterkant som vi ikke visste om på forhånd. Det var også spørsmål om hvordan vi opplevde prosessen fra thaisiden. Vet ikke hvorfor disse spørreskjemaene har opphørt, men det kan kanskje ha med den omfattende omstruktureringen å gjøre. Det er jo fryktelig mange barn i systemet til enhver tid. Amerika bl.a. har fått stopp på nye saker ut dette året, og de utgjør majoriteten, så kanskje det er lysning i sikte.

Den totale ventetid på Thailand er ikke lenger enn på andre land, gjennomsnittet ligger heller litt under. Slik jeg har forstått det skjer tildelingene først, så kommer papirmølla der nede... Alternativet er å vente i måneder og år på tildeling og så reise raskt etterpå. Barnet ditt er like langt hjemmefra for det. Selv om ventetiden føles ekstra lang når man lengter etter et bestemt barn, ville jeg ikke "valgt" det omvendte selv. Det er deilig å vite hvem man har fått, drømme seg bort i bilder og rapporter, forberede klær, utstyr, rom m.m. til akkurat denne spesielle lille personen.

Hva angår alder og tilpasning, har jeg ingen annen erfaring enn vår egen. Guttene var begge ca. to år, og som du vet har det hele gått på skinner

Det ble lite "opplysning" og trøst dette, men "trøst" deg med at du snart vil se annerledes på saker og ting. Det er min erfaring

*klems*

[sibadulla]

Er helt enig i at det på generell basis er best jo mindre barna er, dette er selvfølgelig landsuavhengig. Min erfaring fra dem jeg kjenner til fra Thailand er likevel at det har gått lettest for de litt store barna uvisst av hvilken grunn. Det _kan_ ha noe med forventninger å gjøre, man venter at større barn skal protestere mest og at de små skal tilpasse seg lettere. Når dette nødvendigvis ikke stemmer blir det veldig synlig. Muligens....

Men at både personlighet, hvordan barna blir forberedt og hvordan de har hatt det på forhånd er nok også viktig slik du skriver.

Et vanskelig tema - med mange meninger og oppfatninger... Jeg har ikke noe fasitsvar ) Men, det slår meg gang på gang hvor bra alle thaibarna jeg har møtt, har taklet overgangen. Så _noe_ rett gjør de helt klart i smilets land! Synes også det er så herlig humør på disse barna våre ) Muligens er jeg litt farget her? ;-) Mamta sine små f.eks., er _helt_ sikkert like skjønne og herlige ))))

(Vakre ser jeg jo selv fra hjemmesiden at de er )

Nå er det en liten en her som må legges! Har hatt besøk, og leggetiden er overmoden! Prøvde å "ta fra han" dagsovingen forrige uke. Det gikk _ikke_ bra! Så nå må jeg fram med vogna og voksiposen her!

[Gjest ChiengMai]

Et vanskelig tema - med mange meninger og oppfatninger... Jeg har ikke noe fasitsvar ) Men, det slår meg gang på gang hvor bra alle thaibarna jeg har møtt, har taklet overgangen. Så _noe_ rett gjør de helt klart i smilets land! Synes også det er så herlig humør på disse barna våre ) Muligens er jeg litt farget her? ;-) Mamta sine små f.eks., er _helt_ sikkert like skjønne og herlige ))))

(Vakre ser jeg jo selv fra hjemmesiden at de er )

Nå er det en liten en her som må legges! Har hatt besøk, og leggetiden er overmoden! Prøvde å "ta fra han" dagsovingen forrige uke. Det gikk _ikke_ bra! Så nå må jeg fram med vogna og voksiposen her!

Jeg kan skrive under på at Mamta sine unger er helt bedårende. Dette er altså, bare for å ha sagt det, førstehåndsopplysninger ettersom jeg har mer enn hjemmesiden å konkludere fra.

Men de gjør nok mye rett under forberedelsene i Thailand, ja.