foreldre og barn ment for hverandre

[Gjest mille, sub una specie]

Jeg har sett at mange innenfor denne leserskare har en deterministisk forståelse rundt dette med tildeling av barn, -At foreldre og barn synes å være ment for hverandre.

Har tenkt og mange ganger lurt på hva som ligger til grunn for disse tanker. Er det lov å spørre hva DU tenker om saken?

[Gjest tod]

Det er jo det samme i kjærlighet - man snakker om den ene andre man er ment for. Bare piss, selvfølgelig - men det er nå en gang sånn vi mennesker er laga, alltid skal vi drive og tilføre det uoversiktelige og kaotiske mening (jmf religion).

[Gjest ChiengMai]

Storebror kunne knapt vært mer lik oss om han hadde vært egenfødt! Når man ser bort fra utseendet, så stemmer _alt_. Temperament, humor, you name it. Han er så til de grader oss at han bare _må_ ha vært ment for oss.

Nå har både han og Lillebror en såpass spesiell bakgrunn før tildeling at det bare har overbevist meg enda mer. Dette er ting jeg selvfølgelig ikke kan komme inn på her. Dessuten; denne overbevisningen er det ikke enkelt å sette ord på alltid.

[Gjest tilly]

Vi er personlig kristen, derfor tror vi Gud har en plan for livet vårt. På det grunnlaget tror vi at barnet vårt er ment for oss. Barnet vårts historie parallelt med vår prosess som førte fram til at fikk det, er også såpass spesiell at vi ikke kan tro annet enn at det var ment for oss.... Vil ikke gå inn på detaljer, de er såpass private og personlige.....

[PREETI]

Vi er personlig kristen, derfor tror vi Gud har en plan for livet vårt. På det grunnlaget tror vi at barnet vårt er ment for oss. Barnet vårts historie parallelt med vår prosess som førte fram til at fikk det, er også såpass spesiell at vi ikke kan tro annet enn at det var ment for oss.... Vil ikke gå inn på detaljer, de er såpass private og personlige.....

Jeg tror på skjebnen ( noen mener det er patetisk),men det er ikke det for meg.

Personlig tror jeg Gud har en mening med alt, og at det er mer enn tilfeldigheter som har gjort at jeg har havnet opp her i Norge Jeg trives jo godt, og tror det er "foruttbestemt"

Skjebnen kan være god å tro på,men dette er jo noe som er opp til alle og enhver å bestemme selv

Klem fra,

[Gjest isirkel]

Tror ikke et sekund på dette "ment for hverandre - snakket", ikke når det gjelder verken "den rette"eller barn. Og jeg er også kristen, så det har ikke noe med det å gjøre.

Tror vi mennesker så godt vi bare klarer søker å gi litt fornuft til galskapen, eller system i rotet, om du vil. Og derfor leter vi etter argumenter som fører fram til en "villet - het", forutbestemthet.