hva er galt med meg????

[Gjest anonym!]

Dette ble dritlangt og masse surr, men jeg håper noen snille mennesker vil lese dette og komme med noen tips om hva jeg kan gjøre.

jeg har for tiden ikke noe sosialt liv utenom skolen og ishoceytreningene.

jeg hadde endel venner på barneskolen og i barnehagen, og har igrunn vært venner med alle guttene jeg gikk i klasse med på barneskolen i kortere eller lengre perioder. Etter at jeg begynte på barneskolen brøyt jeg kontakten med jentevennene mine fra barnehagen. Det angrer jeg på nå selvsagt, men det er for sent å gjøre noe med nå.

men i løpet av 6-7 klasse slutta alle vennene mine å ringe og spørre etter meg på fritiden. det ble bestandig jeg som måtte ringe og mase på de og spørre om de ville finne på noe.

det eneste unntaket er om sommeren, da hender det at de kommer innom iblant eller spør om jeg vil bli med å bade eller på fest eller noe sånt, men da er de alltid flere og det virker som om de kommer til meg bare fordi de ikke har noe annet å finne på. Dessuten er det ganske sjelden det skjer.

jeg fikk et par nye venner i løpet av ungdomsskolen også, men de også slutta etterhvert å ringe meg og spørre om vi skulle finne på noe.

etter ungdomsskolen søkte jeg om plass på en skole der jeg kjente nesten ingen fra før for å få en ny start og bli kjent med nye mennesker. men så var jeg så heldig å komme i klasse nesten bare med folk som pendla til og fra skolen og bodde utafor byen. og de to som kom fra byen kom jeg ikke godt overens med. så da satt jeg der på hybelen min da, mutters alene uten en eneste venn.

og de gamle vennene fra der jeg kom fra regna med at jeg fant meg nye venner og dreit i meg, så da jeg var hjemme i helgene hadde jeg ikke en dritt å gjøre da heller. de var enda verre å få kontakt med etter at jeg flytta.

dessuten var det flere av dem jeg ikke så på mange måneder og når jeg traff dem igjen var det nesten som om vi ikke kjente hverandre.

Etter det første året på hybel flytta jeg til en ny by, men det hjalp lite. nå går jeg da andre året på videregående, og det er bare en jeg er sammen med på fritiden fra klassen jeg går i nå. Og det også er veldig sjelden.

nå er ikke jeg den mest utadvendte personen, og den som har lettest for å bli kjent med nye mennesker, og jeg har prøvd å ta meg samen og bli mer utadvendt og pratsom, men jeg tror jeg mangler noen helt grunnleggende sosiale egenskaper!

Jeg har alltid følt meg litt utenfor vennegjengen, og har aldri hatt en nær venn som jeg har følt meg trygg på at ikke baksnakker meg, for det var veldig mye baksnakking både på barne og ungdomsskolen.

dessuten har jeg så store problemer med å prate med mennesker jeg ikke kjenner, og særlig jenter. men det å prate med jenter hjalp litt etter at jeg gikk helse og sosial i fjor, for da var det bare jenter i klassen. Nå er i det minste skjelvinga i stemmen og det der borte, men jeg har fortsatt problemer med å finne på ting å snakke om. Og så er jeg rett og slett så stygg at jeg ikke har selvtillit nok til å ta kontakt med nye mennesker. Jeg bare tenker at de har mange andre venner, så hvorfor skal de gidde å henge med en kjip taper som meg, som i tillegg ikke ser ut?

jeg har bare blitt kjent med to nye mennesker som jeg er litt sammen med på fritiden etter at jeg flytta.

Hvis du har orka å lese helt ned hit vil jeg bare si tusen takk, og jeg blir kjempetakknemlig hvis du kan komme med noen tips som hjelper for dette livet her er ikke verdt å leve.

[Mimmy]

Mange av de gale tankene du har om deg selv, gjør livet ditt unødvendig surt. Livet har mye å by på, og det virker på meg som om det er mange av tankene dine om hvor stygg du er, hvor tilbaketrukket du er, hvor dårlig du fungerer sosialt osv. som er det største hinder for at du kan få det gøy.

Nå går du i andre klasse. I tredje klasse vil det jo antakeligvis være både russeforberedelser og annet? Så det vil jo være muligheter da, vil jeg tro, til å bli mere sosial.

Blir det ikke arrangert klassefester, da, som du kan være med på? Eller du kan være tøff og foreslå et sosialt opplegg i klassen, en klassetur eller noe?

[martine1365379969]

For det første: det handler ikkje om å vera bra nok eller fin nok for å kunne vera venner. Er dei virkelig gode venner, ser dei på det indre. Dei som berre ser på det ytre er ikkje noko å samla på.

For det andre: er det nokon du tørr snakke med om dette, som du stoler heilt og fullt på?? Eller du kan gå til legen din å spørje om råd. Kansje det kan vera til hjelp å snakke med psykolog eller rådgiver?

For det tredje: ikkje ha for høge forventingar til deg sjølve! Prøv å tenk at du er god nok for den du er! Om folk baksnakker, er det verst for dei sjølve. Dersom du har interesser, prøv å gjera noko med dei, bli kjent med folk emd same interresse som deg. Kansje det vert lettare å snakke om noko då??

Veit ikkje om dette var så gode råd eg.. men, eg prøvde ialefall.. om eg bomma skikkeleg, får du heller seie i frå..

Husk: DU ER VERDIFULL!!

mvh