Er det mulig?

[Gjest ikke undertegnet]

BACK TO THE BASICS

så var det tilbake til det gamle igjen da. det gode varte bare i 2 dager også var det over. må bare le når jeg tenker på hvor positivt jeg tenkte, siden det ikke har hjulpet meg det grann.

samme elendige selvtrilliten er tilbake. ser ut som en alkoholiker som har bestemt seg for å ikke drikke mer og har nesten klart det før flaska er framme igjen.

hva skjedde? skjønner det ikke selv.

kan dere?

ER DET MULIG Å VÆRE SÅ DUM?

jeg skrev for noen dager siden et innlegg om at jeg hadde blitt kjent med en jenta og diverse svada.

nå i etterkant så ler jeg av meg selv. at det går an å være så dum og naiv!!! jeg sendte jenta noen meldinger og slikt og fikk svar tilbake. men dagen etter har jeg ikke en gang fått en hei melding. skal ta med i betraktinga at hu ikke hadde penger på mobilen og slikt. men likevel.... jeg vet at dette kan høres sentimentalt ut men det får så være. jeg må ut med det.

jeg trodde at jeg hadde forandret meg. det var bare en luftspeiling. saken er den at jeg trolig aldri har hatt verre selvtillit enn før. at det går an å tro på noe når du innerst inne ikke er sikker? det dumme er at jeg gav folk råd og var ikke selv en gang sikker på meg selv.

jeg trodde jeg var kul. sår jeg tenker meg om en gang til så var jeg sikkert en klovn. kompisen min sa sikkert ikke noe for å ikke såre meg men det må nok ha vært tilfelle. jeg klandrer ikke jenta (hvordan kan jeg det?) men meg selv som trodde at problemet var løst. for det er det ikke. samme misnøyen er der og slikt.

hvorfor er det slik? ingen andre jeg kjenner har det problemet. hvorfor akkurat meg?

at en jente smiler og er hyggelig behøver ikke å bety noe mer enn det. å dumme meg som gikk på den fella at jeg trodde hu likte meg. så klart ikke! er nesten 110% sikker på at det var kompisen min hu likte, han er en slik sjarmerende type. utseende har han også. personlighet også. mange sier til meg at jeg har en kul personlighet men jeg er sikker på at de juger for å få meg i bedre humør.

faens drittliv. om noen synes at jeg er en selvmedlidende dust så får det heller være. jeg fortjener vel ikke noe bedre.

hver gang jeg ser meg i speilet så ser jeg et stygt og dumt tryne. dum, stygg og naiv.

jeg ba ikke om å bli født. hvorfor kom jeg til denne verden som en usikker dust?

jeg hadde en elendig barndom. faren min slo meg og moren min var ofte på pskiatrisk klinikk. jeg hater dem begge. jeg føler meg så tom, så usikker og verdiløs.

jeg er nå 22 og like usikker som alltid. ingenting går min vei, ingenting.

hvordan kan en jente like meg? jeg klandrer ikke denne jenta. hva skal hu med søppel som meg når hu kan få noe 100 ganger bedre?

jeg har bare lyst til å legge meg ned og dø. jeg har lyst til å stikk fra alt.

hvorfor er jeg til?