Til N.H.D.

[lote]

Chatter til tider med en på nettet som er langt nede og er lei av livet og vil gjøre slutt på alt til tider.

vedkommende er under behandling

Men hva svarer en da en vil gjøre slutt på alt

At det vil bli bedre?

Er en langt nede er en heller ikke mottakelig for noe særlig med råd fra andre.

Er fristet til og si bare gjør slutt på alt,men dette kan vel være farlig og si.

Og har en prøvd og ta livet sitt noen ganger er det vel mer et rop på hjelp,noe jeg og har lyst og si.

kanskje vanskelig og gi et svar på dette,ingen er jo like av dem som prøver og gjøre slutt på livet heller.

mange ganger vanskelig og vite hva en skal skrive ialfall.

[Gjest ikke undertegnet]

Ikke si til noen at de skal gjøre det, men enhver må ta ansvar for sitt eget liv.

Synes ikke det er spesielt ansvarlig gjort av en voksen person å fortelle en venn at man vil ta livet sitt

(som en trussel,altså)kan jo fortelle at man tenker på det,men ikke belaste en venn med slikt.

[mr.M]

Ikke si til noen at de skal gjøre det, men enhver må ta ansvar for sitt eget liv.

Synes ikke det er spesielt ansvarlig gjort av en voksen person å fortelle en venn at man vil ta livet sitt

(som en trussel,altså)kan jo fortelle at man tenker på det,men ikke belaste en venn med slikt.

Om man har tanker om å ta sitt liv, hvorfor oppleves det som en trussel om man forteller dette for en venn. Hvis vennen ikke vil vite om dette kan jo vennen si det. Jeg kan ikke se det som en trussel om man vil snakke om noe som opptar ens tanker veldig mye. Hva vennen som får det fortalt skal svare er en annen sak.

[frosken]

Slik jeg ser det finnes det flere alternativer til hvordan forholde seg til dette:

1. Hvis nettvennen din er moden nok til å takle det, så prat ut om hvordan du opplever det at hun tar opp sine selvmordstanker med deg - inklusive det at du noen ganger har lyst til å si ganske "slemme" eller konfronterende ting til henne. Deretter kan dere i fellesskap komme frem til noen "kjøreregler" mht hva dere snakker med hverandre om - og på hvilken måte.

2. Et annet greit alternativ er å si at det oppleves som belastende å dele disse tankene med henne - og at du derfor foreslår at hun skal snakke med sin behandler om dette - evt. hvis hun er desperat så må hun kontakte legevakt. Du kan med god samvittighet si at det neppe kommer så mye godt ut av at hun snakker med deg om så vanskelige tema - og at du derfor foreslår at dere forsøker å være mer konstruktive sammen.

Jeg synes det er viktig at du setter grenser i forhold til hva du synes er greit å snakke om - og at du husker at du ikke har noe "behandler-ansvar" for din samtalepartner.

Gjentatte selvmordsforsøk kan godt primært være "rop om hjelp" - men det forhindrer ikke at utfallet kan bli fatalt.

Visse måter å snakke med andre om selvmordstanker på kan minne om en form for emosjonell utpressing. Dette er det ingen grunn til å være villig til å utsette seg for. Oftest er det kanskje tankeløshet som gjør at enkelte litt for lett deler sine tanker om dette med litt for mange.

Jeg er nysgjerrig på hvilke tanker andre har om dette temaet...

[Gjest ikke undertegnet]

Om man har tanker om å ta sitt liv, hvorfor oppleves det som en trussel om man forteller dette for en venn. Hvis vennen ikke vil vite om dette kan jo vennen si det. Jeg kan ikke se det som en trussel om man vil snakke om noe som opptar ens tanker veldig mye. Hva vennen som får det fortalt skal svare er en annen sak.

Det jeg mente var at hvis man sier "nå går jeg å tar livet mitt",

(det vil jeg kalle en form for trussel,personen skriker om hjelp,men belaster en annen person som ikke skal ha et slikt ansvar)

da er det mer en belastning for en venn å høre en man kan hjelpe,man skal ikke være behandler for en venn.

[forbrenner]

Slik jeg ser det finnes det flere alternativer til hvordan forholde seg til dette:

1. Hvis nettvennen din er moden nok til å takle det, så prat ut om hvordan du opplever det at hun tar opp sine selvmordstanker med deg - inklusive det at du noen ganger har lyst til å si ganske "slemme" eller konfronterende ting til henne. Deretter kan dere i fellesskap komme frem til noen "kjøreregler" mht hva dere snakker med hverandre om - og på hvilken måte.

2. Et annet greit alternativ er å si at det oppleves som belastende å dele disse tankene med henne - og at du derfor foreslår at hun skal snakke med sin behandler om dette - evt. hvis hun er desperat så må hun kontakte legevakt. Du kan med god samvittighet si at det neppe kommer så mye godt ut av at hun snakker med deg om så vanskelige tema - og at du derfor foreslår at dere forsøker å være mer konstruktive sammen.

Jeg synes det er viktig at du setter grenser i forhold til hva du synes er greit å snakke om - og at du husker at du ikke har noe "behandler-ansvar" for din samtalepartner.

Gjentatte selvmordsforsøk kan godt primært være "rop om hjelp" - men det forhindrer ikke at utfallet kan bli fatalt.

Visse måter å snakke med andre om selvmordstanker på kan minne om en form for emosjonell utpressing. Dette er det ingen grunn til å være villig til å utsette seg for. Oftest er det kanskje tankeløshet som gjør at enkelte litt for lett deler sine tanker om dette med litt for mange.

Jeg er nysgjerrig på hvilke tanker andre har om dette temaet...

Frosken har gode synspunkter som jeg deler.

Jeg holder slike tanker for meg selv.

Av flere grunner grunner:

1.Har lest(og hørt) om "smittefare" ved selvdestruktivitet, både selvmord og selvskading, så unngår slike temaer helst.

2. Fare for at noen skal stoppe en.

3.Vil ikke bry noen med mitt.

Men jeg dømmer ingen som velger snakke om slike ting,ikke misforstå meg.Og jeg vil heller ikke avvise en som vil prate om det.

Det finnes vel en "gylden middel vei".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil anbefale deg å følge pkt 2 i "frosken"s svar.

Når noen som går i behandling kommer med slike tanker (og av og til trussler), skal en be dem ta dette opp med sin behandler. Krev at andre og mer konstruktive emner skal være temaet på chat.

[Mimmy]

Har hatt/har selvmordstanker selv, men syns at det er allikevel galt å true andre med at man skal ta livet sitt, så hvis det er slikt du er utsatt for, så skal du ikke behøve å godta det.

Og det kan du gjerne si, på en vennlig men bestemt måte. Du kan også si hva slags følelser det vekker hos deg, at den andre har slike tanker, og truer med det.

Selv om man har slike tanker, er ikke det det samme som at man faktisk gjør alvor av det.

Jeg har aldri gjort noe selvmordsforsøk noen gang. Og jeg vet det ikke er konstruktivt å tenke i de retninger, heller. Og at det er mye å glede seg over i livet. Klarer bare ikke å unngå at tankene lister seg innpå meg, men slår de bort nesten med det samme.

Vet jo at det er mange som blir lei seg dersom jeg blir borte.

Dette kan du også si noe om, at det er mange som blir lei seg dersom noen blir borte på den måten, og at han/hun er verdt mye mere enn som så. At det skjemmer ettermælet.

At det påvirker alle slektninger og alle venner dersom noen blir borte på den måten. At ingen er alene i verden. At alle mennesker er verdt like mye, og ingen fortjener å dø på den måten. At det er psykisk sykdom som får han/hun til å tenke i de baner, og at det finnes hjelp. Og at det at han/hun har søkt hjelp allerede, viser nettopp at vedkommende ikke har tenkt å gi seg uten kamp.

At vedkommende er sterkere enn han/hun tror. At det er hjelp i terapien som vedkommende gjennomgår, selv om virkningen ikke kommer umiddelbart.

Lykke til!

[forbrenner]

Frosken har gode synspunkter som jeg deler.

Jeg holder slike tanker for meg selv.

Av flere grunner grunner:

1.Har lest(og hørt) om "smittefare" ved selvdestruktivitet, både selvmord og selvskading, så unngår slike temaer helst.

2. Fare for at noen skal stoppe en.

3.Vil ikke bry noen med mitt.

Men jeg dømmer ingen som velger snakke om slike ting,ikke misforstå meg.Og jeg vil heller ikke avvise en som vil prate om det.

Det finnes vel en "gylden middel vei".

Stryk den gylne middel vei i innlegget mitt,passer ikke i den sammenhengen.

Mener vel at man skal ikke fokusere på slikt venner seg imellom, tror ikke det vil føre så veldig mye bra med seg.

Men finnes vel unntak der som ellers...ikke vet jeg..