Har du noen dikt å dele?

[Gjest Ensom under månen i natt]

Dikt ønskes.

Skriv noen dikt under her om du har noen å dele! Skriv helst også hvem som er forfatter av diktet.

[Gjest karusell]

Lykke.

Hva lykke er ?

Gå en gressgrodd setervei

i tynne, tynnesommerklær,

klø sine ferske myggstikk

med doven ettertenksomhet

og være ung og meget rik

på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev

som kjærtegn over munn og kinn

og tenke litt på vær og vind.

Kan hende vente på et brev.

Be prestekravene om råd

og kanskje ja- og kanskje nei-

han elsker-elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup

[Gjest karusell]

Måtte legge til ett til.. Mitt favoritt engelske dikt, av Robert Frost:)

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveler, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I--

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

[Bassisten]

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,

trur eg.

Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med

kniv,

trur eg.

Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,

men synge åndelege sanger i Zions bedehus,

trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare

fan,

trur eg.

Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt

kappelan,

trur eg.

Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,

og drikka kaffe medan drøset går um åndelege

ting,

trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste

natt,

trur eg,

koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,

trur eg.

Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,

og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,

trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som

sagt,

trur eg.

Taka striden upp mot kjøtet og den heile

develsmakt,

trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst

at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,

trur eg.

(Jakob Sande)