Foreldre som krangler

[Gjest C-vit]

Mine foreldre er uenige en god del, og minm far kan da ikke diskutere saken med bare krangle den.

Det er vel ikke det at han alltid tar feil, men rett har han sjelden og bråk blir det.

At han og min mor er uenige kan jeg godt forstå, men han har en egen evne til å blande oss barna opp i krangelen.

Så sier vi vår mening, og siden den alldri er den samme som hans, og særlig viss vi er enig eller peker mot mor så klikker det helt for han og han føler vi gjør han til syndebukken.

Jeg er eldst og 19, og føler at det er helt feil å blande barn inn i slike krangler.

Men han ser ikke ut til å forstå det, det er ikke noe gøy for verken meg, moren min eller søskne mine.

Har dete noen råd`

ps: har prøvs å si ifra før, at dette har ikke vi noe med, gårr til en annen etasje i huset osv, men han har da komet etter!

Vi kan ikke gå ut av huset midt på natten heller, så det eder jo bare med at vi må si det vi mener og han mener vi gjør han til syndebukk igjen...

[Gjest ikke undertegnet]

DU kan nok ikke forandre på han! Men fortell han hvor plagsomt du synes det er at han har et slikt reaksjonsmønster.

Trøst deg med at du kan flytte hjemmefra hvis du vil det.

[Gjest Snarest]

Du er 19 år og voksen,da må du klare og si ifra selv?

Prøv og ro ned gammer´n og prat rolig med han,forklar dine meninger uten og skrike.

Eller flytt ut?

[sarepta]

Kjære C-vit!

Kan hende har du allerede prøvd, men går det an å få til en samtale med din far når han IKKE er i kranglehumør - når alt er rolig og dere kan prøve å prate gjennom ting? Evt få med deg en voksen dere begge har tillit til, eller spør din far om han kan tenke seg en slik trekant-samtale. For i rolige former er alt mye lettere enn når temperaturen er høy allerede - hvem har lyst til å innrømme at han/hun oppfører seg tåpelig når man står med begge bena midt oppi det??!

Så har jeg lyst til å rose deg for at du er voksen og tar ansvar, også i forhold til dine yngre søsken. MEN: husk at det først og fremst er dine foreldre som skal være de voksne for søsknene dine (OG for deg, for den del!), og at du i denne fasen må ta vare på deg selv først og fremst. Du er i en sårbar alder, og en depresjon pga hjemmeforhold er det du minst av alt trenger nå som du står på terskelen til et eget voksenliv!

Inderlig lykke til!!

[Gjest c-vit]

Kjære C-vit!

Kan hende har du allerede prøvd, men går det an å få til en samtale med din far når han IKKE er i kranglehumør - når alt er rolig og dere kan prøve å prate gjennom ting? Evt få med deg en voksen dere begge har tillit til, eller spør din far om han kan tenke seg en slik trekant-samtale. For i rolige former er alt mye lettere enn når temperaturen er høy allerede - hvem har lyst til å innrømme at han/hun oppfører seg tåpelig når man står med begge bena midt oppi det??!

Så har jeg lyst til å rose deg for at du er voksen og tar ansvar, også i forhold til dine yngre søsken. MEN: husk at det først og fremst er dine foreldre som skal være de voksne for søsknene dine (OG for deg, for den del!), og at du i denne fasen må ta vare på deg selv først og fremst. Du er i en sårbar alder, og en depresjon pga hjemmeforhold er det du minst av alt trenger nå som du står på terskelen til et eget voksenliv!

Inderlig lykke til!!

Tusen takk for svar!

Når han ikke er sur og kranglete er han kjempe blid og snill og da eksisterer ikke slike problemer for han. Det er umulig å snakke med han om det da, og prøver vi for hardt blir han bare sur.

[Gjest c.vit]

Du er 19 år og voksen,da må du klare og si ifra selv?

Prøv og ro ned gammer´n og prat rolig med han,forklar dine meninger uten og skrike.

Eller flytt ut?

Det er helt umulig å roe han ned til å bli nromal, da blir han bare sur.

Ja jeg kan flyte ut juridisk sett, men har ikke samvittighet til å la mine to sysken bli igjen hjemme, føler jeg må holde et øye med hva som skjer.

Og det går ikke an å sende en anonym melding til barneværnet eller no for å skremme han, for utad er han verdens mest snille og hjelpsomme person, blid er han også:-)

[Gjest c-vit]

DU kan nok ikke forandre på han! Men fortell han hvor plagsomt du synes det er at han har et slikt reaksjonsmønster.

Trøst deg med at du kan flytte hjemmefra hvis du vil det.

Ja jeg kan flytte hjemifra, men har ikke samvittighet til det når jeg har to yngre søsken som da får all støten jeg skulle hatt i tilegg til sitt eget.

[sarepta]

Tusen takk for svar!

Når han ikke er sur og kranglete er han kjempe blid og snill og da eksisterer ikke slike problemer for han. Det er umulig å snakke med han om det da, og prøver vi for hardt blir han bare sur.

Skjønner - han er vel som de fleste av oss, unge som voksne: angrep er det beste forsvar! Tror vel egentlig at det tyder på at han vet at adferden hans skaper problemer men at han ikke helt vet hvordan han kan gjøre noe med det. Tror du at du kan skrive litt om dine følelser til ham? Men vær forsiktig, beskriv hva DU føler når det blir vonde oppgjør mellom foreldrene i heimen, ikke bruk anklager eller "ta side" med noen av dem. Så kan han lese i fred og ro, og kanskje unngår du da at han blir sint?

Tror iallefall du bør ta sjansen på noe, enten forsiktig samtale eller brev, uten anklager. For det er ikke godt for deg slik du jar det nå - at du søker råd hos andre voksne, forteller meg at du har det vondt!

Klem til deg!