ÅÅÅ-føler meg så dum!!!!

[Gjest Prince420]

åå så dum jeg føler meg nå. dere har sikkert lest innleggene mine under angående den jenta jeg ble kjent med. jeg sendte henne en sms der jeg spurte om hu hadde lyst til å finne på noe til uka slik at vi ble bedre kjent. hu svarte at hu ikke kunne til uka og ikke noe mer. noe klarere hint kan man ikke få. men jeg kan med 98% sikkerhet si at hu var mer interessert i kompisen min og det er helt greit for meg. og jeg aksepterer det. hva om det hadde vært motsatt og at det var en som likte meg men jeg ikke henne?

men jeg må bare si: det er denne jenta som taper på dette. at hu mister sjansen til å bli kjent med en snill og hyggelig fyr som meg. jeg har ikke tapt noe, for jeg er jo den jeg er. HER LOSS!!!

avslag er noe man må tåle. man får jo avslag på søknader, jobber, skoler etc men man gir vel ikke opp?

men nå føler jeg meg så dum med de tankene jeg hadde om hva som kunne være i veien. som en filosof sa: Hvordan kan du forvente at andre skal like deg når du ikke gjør det selv? og det er jo sant. hvis man ikke trives med seg selv så er det vanskelig å vise andre sine gode sider. man må først finne seg selv. greit at jeg likte jenta men det er ikke noe vits i å kaste bort tid og energi på slikt. man må først kjenne seg selv. det kan der ha virket som om kompisen min var mer flinkere til det enn meg og sideb han er erfaren at han klarte å "flørte" seg inn. men jeg klandrer han ikke. slik er bare naturen.

egentlig er jeg glad for at det gikk som det gikk. fordi at jeg er usikker som bare det, og at jeg har heller ikke funnet meg selv. da blir det vanskelig å vise sitt sanne jeg. man må elske seg selv før andre kan gjøre det.

jeg lærte noe av dette. at du har det trynet du har, kroppen og slikt. det får du ikke gjort noe med og hvorfor skal du det? fordi andre "perfekte" mennesker ikke liker det? da har jeg bare å s dette: FUCK THEM OG LA DE DRA TIL HELVETE!!!! jeg skal for faen ikke la meg styre av andres mening av meg selv. jeg skal leve slik som jeg vil, se ut som jeg vil og likevel trives med det. og det er jeg som skal klare det. ingen andre kan det. de eksterne faktorene kan man legge bort men ikke de interne.

en forandring skal til. jeg skal være den jeg er. jeg skal bli robust. jeg skal ikke la meg knekke av at en jente ikke ville ha kontakt- det bor jo dødsmange jenter bare i oslo som sikkert hadde liker meg.

når jeg tenker tilbake så ler jeg av det jeg skrev og det må ha virket veldig barnslig og usikkert det som sto der.

det hele går ut på å finne seg selv.

gi blaffen i hva andre tenker om en

ha selvtillit nok til å vite sin begrensninger

bli sikker i sin sak

jeg må like meg selv for at jeg skal forvente at andre skal det. jeg mp finne meg selv. og gjør jeg ikke det så vil jeg stå på stedet hvil. jeg må finne ut hva jeg misliker så sterkt ved meg selv og hvorfor det. man må vise trygghet og selvtillit. det er det som trekker. en stygg mann drar de vitsene blir lagt mer merke til enn en kjekk mann som ikke vet hva han skal si. jeg er ikke stygg. jeg er ikke dum (hadde ikke gått på skole da) jeg er ikke asosial- har mange venner. jeg er ikke drittsekk. hva er da problemet? Jo, det ene og alene meg selv. at ,man har psyket seg så ned over tid at man faktisk begynner å tro på det man tenker om seg selv. det er lett vei ned men tyngre vei opp. jeg trodde ikke at jeg kunne snakke med jenter- denne myten er det slutt på. jeg har kanskje ikke de beste vitsene men jeg kan snakke. med litt mer selvtillit så kan det bli det reneste don juan. har sett fete mennesker ha selvtillit så det holder og tynne mennesker ha elendig selvtillit. man må komme seg ut av en ond sirkel som man er kommet inn i. det er ikke litt men med arbeid så vil det gå. man kan ikke bli lei seg fordi en jente ikke likte en selv om jeg likte henne skikkelig. sorry mac, slik er ikke livet. det mer komplisert og man må bare drive med strømmen og plukke opp livserfaringer etterhvert. man må lære noe av alt. at en jente ikke vil bli kjent med deg er hennes tap og ikke mitt. likte hu ikke trynet mitt så tok hun ikke sjansen på å oppdage det vindunderlige jeg har innenfor meg. synd for henne- jeg er likeglad. ingen er verdt så mye at du ofrer bort nattesøvnen på dem.

ååååå- jeg føler meg så dum!!! men det er en naturlig reaksjon, det viser at jeg har skjønt noe.

[Bassisten]

Du har skjønt det. Ikkje dvel ved det du har tenkt og følt før. Gå vidare med løfta hode! Neste potensielle erobring møter deg sikkert ved neste sving.

[PREETI]

Hvis hun ikke vil ha deg,så vet hun ikke hva hun går glipp av.

stå på og fortsett å være deg selv.. du finner helt sikkert noen som du passer sammen med tilslutt=)

klem fra,