Mot er viljen til fortsette til tross for redselen

[Gjest ikke undertegnet]

det er vanskelig å svelge og akseptere et avslag men slik er livet og det må man bare leve med. det er jo slik at det er den andre personen som går glippe av å bli kjent med meg og det er deres tap. enkelt og greit. ikke noe å diskutere på.

men liker man seg selv så er det ikke vanskelig å svlege slike avslag.

det er folk som har i løpet av flere år psyket seg ned til et nivå der de har unnskyldningen klar og når noe inntreffer så er de klare for det. så en film der en gutt ble mobbet mye. til slutt begynte han å mobbe seg selv slik at de andre ikke gadd lenger.

liker folk deg ikke, så er det greit. alle kan ikke like deg og det er heller ikke meningen.

liker folk ikke hvordan du er som person så er det deres problem. så lenge du er fornøyd med deg selv så skal det ikke mer til for å gi blaffen i slike.

man lærer så lenge man lever, jeg er bare 22 (blir snart 23) og har bare såvidt begynt.

nå skal jeg skjerpe meg skikkelig. jeg skal begynne å like meg selv. jeg skal finne ut de sterke sidene mine som jeg vet at jeg har mange av. jeg skal få bedre selvtillit. jeg skal gi faen i andre som mener det motsatte om meg som person: GET LOST. jeg skal leve hver dag som om det er min siste.

summen av dette vil avgjøre hvordan jeg vil bli som person. siden dette er en prosess som har foregått over flere år så vil det ta tid før jeg kommer i gang men man må ha noe å gå etter. jeg skal snakke med folk som om jeg aldri har gjort noe annet. jeg skal bli modigere og flinkere til å snakke med jenter, lytte og lære av livet.

det er egentlig ikke vanskelig. ingen kjenner meg bedre enn meg selv. jeg vet om mine styrker og mine begrensninger. jeg skal ikke la dette styre livet mitt.

for eksempel folk som har tynt hår har komplekser for det. lave folk har komplekser for sin høyde og det er alltid et eller annet som er i veien. hvorfor ikke bare si til seg selv "ok, jeg har ikke det jeg ønsker men hvorfor ikke bare være forenøyd med det jeg har og spille på det?".

andre mennesker finner fort ut om du er sikker eller usikker og det kan være tunga på vektskåla.

jeg har lært og jeg skal klare det!!!!

jeg:

* er ikke redd for å forandre meg til det bedre

* kan hvis jeg vil

* tåler avslag

* har personlighet

* vet mine styrker og mine begrensninger

* er fornøyd med meg selv

* bryr meg ikke om folk som gir faen i meg

* er den jeg er, ikke mer ikke mindre

* har utstråling, jeg er hyggelig

* er ikke redd for kontakt med andre mennesker

* er villig til å lære av meg selv og andre mennesker

* er stolt av meg selv

* gir blaffen i folk som tror de er bedre enn meg

* har selvtillit som ikke rakner på grunn av en bagatell

* har mot- mot er viljen til å fortsette til tross for redselen

* lar ikke andre mennesker styre livet mitt

* er ikke den kjekkeste men fornøyd med det jeg er

* er tøff

* er ikke redd for noe- aller minst meg selv

* er ikke høy på pæra men samtidig jordnær

dette er ting jeg har lært og som jegl at skal være en del av min personlighet videre. det gjelder å glemme det som har skjedd og kosentrere seg om nåtiden. man må komme seg ut av den onde sirkelen man er kommet opp i og gå videre med livet. du kan ikke la hendelser fra fortiden bestemme livet ditt videre. det gjorde jeg inntil nå og det ødela meg som person. men jeg har en kjempekompis som vekket meg og som fortalte at dette går bare ikke. hvorfor skal disse hendelsene bestemme livsforløpet mitt? det som har skjedd har skjedd og kan ikke forandres. man skulle så gjerne skrudd tiden tilbake og rettet opp feil og slikt men det er ikke mulig. man må la de eksterne faktorene bli ute og ikke la de styre livet ditt. det er de interne faktorene som er det store spørsmålet. fordi de vil følge deg uansett hvor du går. du kan ikke flykte fra problemet, bare la det ligge for så at det kommer tilbake. du blir innhentet av fortiden. jeg har hatt det problemet og det har så og si styrt alt i livet mitt. me dette skal det bli en forandring på. jeg akter ikke å gi opp- og hvertfall ikke for en jente.

livet er deilig, man verdsetter det bare ikke nok.