lei av å vente...

[Gjest mille, sub una specie]

tiden går. og vi venter og venter. snart er tålmodigheten oppbrukt. har vært her før. kjent hva det gjør med utålmodige menneskehjerter å ikke kunne planlegge selv, men underlegge seg en slags sjebnebestemmelse om når ting skal skje. Nå har vi planlagt dette barnet siden førstedamen kom for snart fire år siden. Jeg er lei av å vente. Har ikke mer tålmodighet igjen. Alle ting er tilrettelagt og storegullet sier at ventetiden er over, og nå starter reisen. Så pakker hun. Og tar på seg sommerkjolen. Og forklarer at lillegullet er lei seg, og har ikke mer tid til å vente på oss, for vi er så "treige".. Sant nok. Kanksje iløpet av sommeren, eller til høsten drar vi tilbake til colombia igjen.

joda- mamma svarer høflig og greitt når alle venner og kjente spør hvordan det går, om det snart er vår tur. Men mamma er lei av å vente og vil helst reise med en gang. Nå- med det samme.

[Gjest krabben]

... dette var!

Eg er og lei! Kjempelei!

Og ingen kan gje oss svar på når me kan få dra ein gong. Vert det om ein månad eller seks? Eller kanskje nærare eit år? Eller...

Aaargh! Hjelper det litt at me er fleire?

[Gjest mille, sub una specie]

... dette var!

Eg er og lei! Kjempelei!

Og ingen kan gje oss svar på når me kan få dra ein gong. Vert det om ein månad eller seks? Eller kanskje nærare eit år? Eller...

Aaargh! Hjelper det litt at me er fleire?

ja, kanskje det. Lettere når man er flere med samme byrder.... (det er slik det føles nå!)

Tror nesten at man må være i prosessen for å forstå hva det innebærer. Jeg visste at tålmodighet ikke er min sterkeste side, men at jeg er skapt så utålmodig- det var et sjokk.