Dokumentar Tv2

[shao bao bao]

Jeg lurer på hvordan andre som skal eller har adoptert tenker rundt det å oppfordre til en søken etter biologisk familie? Jeg får inntrykk av at trenden de siste ti årene har vært at man skal oppfordre barna til å ha kontakt med sine "røtter". Jeg leser Geir Follevågs bok "Adoptert identitet", og lurer også på hva dere synes om disse tankene.

Takk!

[PREETI]

Det er IKKE lurt å kaste seg inn i slike baner uten en har lyst selv.

Hvis du så Hemmeligheten i går,så du nok at det kreves både mot og vilje for å drive med dette undersøkende arbeidet.

Men det er jo i første omgang opp til den adopterte selv om en har lyst å søke etter sine røtter eller ikke.

Familiens støtte er også helt klart veldig viktig,men jeg tror at jeg ville valgt å lett etter mine røtter selv om foreldrene mine ikke hadde støtta meg. (heldigvis)...

Jeg synes alle foreldre bør gi ungene sine den sjansen og å være der for dem.

Vi vil ikke se på de biologiske som noen erstattning for dere... det er ofte en besluttning en tar ut i fra spm en lurer på om sin egen identitet og om en er interessert i å vite hvem sine biologiske foreldre er.

Dette er viktig for oss.. så jeg synes alle adopterte fortjener den sjansen.

[thaimor]

Jeg har ikke tenkt å oppfordre til noe jeg, hvis ikke ungene selv gir uttrykk for det, enten gjennom ord eller væremåte. Blir det med tiden en lengsel etter fortiden (noe jeg forøvrig synes er helt normalt) skal jeg støtte dem i tykt og tynnt. Det er vel en del av "jobben" vår ;-)

[Gjest ChiengMai]

Jeg har ikke tenkt å oppfordre til noe jeg, hvis ikke ungene selv gir uttrykk for det, enten gjennom ord eller væremåte. Blir det med tiden en lengsel etter fortiden (noe jeg forøvrig synes er helt normalt) skal jeg støtte dem i tykt og tynnt. Det er vel en del av "jobben" vår ;-)

Helt enig med deg, thaimor!

Syns vi som foreldre ikke skal presse på hverken ene eller andre veien, men støtte opp om de valgene barna våre gjør.