Jeg er mor

[Gjest fru grønn]

Et innlegg for å dele min glede, og tanker om dette forumet.

Jeg har aldri følt meg helt hjemme her, fordi det synes som de som skriver her har et fellesskap jeg ikke føler naturlig.

Jeg synes det er vanskelig å uttrykke seg presist nok, for folk kjenner meg ikke, kan bare dømme ut i fra noen linjer på en skjerm. Liker ikke å bli misforstått.

Men altså, det utrolige er skjedd: JEG er blitt mor, mamma. Hadde på en måte aldri trodd at det skulle skje. Klarte ikke å ha tro på at jeg, JEG skulle bli det. Har vært det en stund, begynner å bli vant til det, det er ikke lenger så snålt å si det. Før vi fikk vår lille superfrøken hadde jeg store problemer med å leve meg inn i hva som ventet oss. Og så leste jeg, i ventetiden, innlegg av alle disse sprekkmodne, blivende foreldre på DOL, som bare virket så fortrolige med det å få barn, utålmodig ventende. Jeg trengte hver dag i disse tre årene vi ventet!

Hadde det ikke vært for at det er så utrolig fint å ha fått dette nydelige barnet vårt, hadde jeg trodd at det var noe galt med meg!

Jeg har lagt merke til at det er få som skriver personlige innlegg som ikke er altoverveiende positive, sukkersøte og mainstream. Det er så befriende når noen viser sin usikkerhet, aggresjon, pessimisme, redsel osv. uten at de unnskylder seg for det!

Er det noe de fleste av oss er redd for, så er det å få bekreftet våre bange anelser om oss selv om, at vi ikke er helt rett, ikke normale nok, ikke bra nok.

Jeg skulle ønske meg litt mindre reddhet, fra meg sjøl og fra andre. Ærlighet som ikke unnskylder seg sjøl. Mindre tilpasning til én måte å skrive på her på dette forumet.

Sprik og kompleksitet i mennesker gjør dem interessante, har et klokt menneske en gang sagt.

Lysten på å være en god mor er sterk. Redslen for ikke å være det er sterk. Livet er ganske intenst.

Dette var mine tanker en altfor sen kveld, i forhold til at mitt lykketroll vekker meg altfor tidlig i morgen...

(Å herregud så stolt jeg er for endelig å ha blitt mor!)

[dewey]

Bra innlegg!

Det er litt sånn på gravideforum også. "Aldri" noen som virkelig tar den helt ut og forteller om hvor uegnet de føler seg og hvor utrolig lite de ønsker seg dette barnet. Men det er, hvertfall according to min omgangskrets, ganske vanlige følelser hvertfall i første svangerskap. Hadde det sånn selv - var virkelig ikke klar for å få barn før jeg fikk det liksom. Vannet gikk og jeg tenkte "HJELP! Jeg trenger mer tid!" Og halve svangerskapet ønsket jeg barnet langt bort SAMTIDIG som jeg var glad og sånt... Temmelig forvirrende.

Tror det er logisk å føle det sånn, uavhengig av hvordan man venter barn og hvor lenge man har ventet eller prøvd. Det er en ufattelig stor forandring som skjer, ikke rart man gjør seg enkelte tanker.

Gratulerer som mor, fru grønn, når det først skjer, er det virkelig deilig:-)

[peetmor]

Hei

Må bare si meg enig med deg at livet er ganske intest og jeg er evig takknemmelig for at jeg har fått lov til å bli MAMMA.

Masse hilsner fra

[Gjest ChiengMai]

Bra innlegg!

Det er litt sånn på gravideforum også. "Aldri" noen som virkelig tar den helt ut og forteller om hvor uegnet de føler seg og hvor utrolig lite de ønsker seg dette barnet. Men det er, hvertfall according to min omgangskrets, ganske vanlige følelser hvertfall i første svangerskap. Hadde det sånn selv - var virkelig ikke klar for å få barn før jeg fikk det liksom. Vannet gikk og jeg tenkte "HJELP! Jeg trenger mer tid!" Og halve svangerskapet ønsket jeg barnet langt bort SAMTIDIG som jeg var glad og sånt... Temmelig forvirrende.

Tror det er logisk å føle det sånn, uavhengig av hvordan man venter barn og hvor lenge man har ventet eller prøvd. Det er en ufattelig stor forandring som skjer, ikke rart man gjør seg enkelte tanker.

Gratulerer som mor, fru grønn, når det først skjer, er det virkelig deilig:-)

Du skriver:

** "Aldri" noen som virkelig tar den helt ut og forteller om hvor uegnet de føler seg og hvor utrolig lite de ønsker seg dette barnet.**

Tror du virkelig det er noen foreldre som _ikke_ innimellom føler seg uegnet - i alle fall hvis du med uegnet mener at man føler man gjør ting galt eller burde reagert annerledes i gitte situasjoner? Dette gjelder da alle foreldre, men det er gjerne ikke de tingene man snakker om til hvem som helst. Og langt de fleste her inne er nettopp det, hvem som helst.

Og det kan da umulig være av interesse for noen her inne å høre om hvor inderlig forb.. eller latterlig upedagogisk jeg blir overfor Storebror innimellom. For å være ærlig, så syns jeg stort sett vi får han bra til. :-D

Når det gjelder å føle at barnet er uønsket ... Fra den dagen vi bestemte oss for å adoptere har det aldri falt meg inn å tenke på det kommende barnet som uønsket! Heller ikke fra vi fikk vite hvem Storebror var, eller noen gang senere har han vært uønsket. Tvert i mot er han et _svært_ og _inderlig_ ønsket barn. Man kan trygt si at han overgikk selv de mest optimistiske fantasiene jeg på forhånd hadde.

Og denne skjønne lillebroren som det tar sin tid før vi får hente, han også er inderlig ønsket! Har faktisk aldri falt meg inn å føle det annerledes!

[thaimor]

Du skriver:

** "Aldri" noen som virkelig tar den helt ut og forteller om hvor uegnet de føler seg og hvor utrolig lite de ønsker seg dette barnet.**

Tror du virkelig det er noen foreldre som _ikke_ innimellom føler seg uegnet - i alle fall hvis du med uegnet mener at man føler man gjør ting galt eller burde reagert annerledes i gitte situasjoner? Dette gjelder da alle foreldre, men det er gjerne ikke de tingene man snakker om til hvem som helst. Og langt de fleste her inne er nettopp det, hvem som helst.

Og det kan da umulig være av interesse for noen her inne å høre om hvor inderlig forb.. eller latterlig upedagogisk jeg blir overfor Storebror innimellom. For å være ærlig, så syns jeg stort sett vi får han bra til. :-D

Når det gjelder å føle at barnet er uønsket ... Fra den dagen vi bestemte oss for å adoptere har det aldri falt meg inn å tenke på det kommende barnet som uønsket! Heller ikke fra vi fikk vite hvem Storebror var, eller noen gang senere har han vært uønsket. Tvert i mot er han et _svært_ og _inderlig_ ønsket barn. Man kan trygt si at han overgikk selv de mest optimistiske fantasiene jeg på forhånd hadde.

Og denne skjønne lillebroren som det tar sin tid før vi får hente, han også er inderlig ønsket! Har faktisk aldri falt meg inn å føle det annerledes!

Kunne ikke sagt det bedre selv!

[rao]

Heisann fru grønn )

Flott skrevet ! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Det er vanskelig å være en perfekt mor- jeg klarer det i allefall ikke- til det er mitt Nordnorske temperament ALT for sterkt *s*. Jeg blir så innmari sint av og til, at jeg føler meg som verdens aller værste mor. Utålmodig er jeg også, så man skulle ikke tro at vi går her å tenker på å adoptere enda et barn. - MEN det gjør vi altså

Det er utrolig flott å være mor- slitsomt, ja- men altså mest flott !!! )

Håper du begynner å skrive litt mer her- vi er ikke så skumle noen av oss som bruker forumet. Ikke kjenner vi hverandre i RL så mange heller- det bare virker slik iom. at mange av oss har vanket her lenge og skrevet masse sammen.

Klem fra

[Korea-Fan]

Du skriver:

** "Aldri" noen som virkelig tar den helt ut og forteller om hvor uegnet de føler seg og hvor utrolig lite de ønsker seg dette barnet.**

Tror du virkelig det er noen foreldre som _ikke_ innimellom føler seg uegnet - i alle fall hvis du med uegnet mener at man føler man gjør ting galt eller burde reagert annerledes i gitte situasjoner? Dette gjelder da alle foreldre, men det er gjerne ikke de tingene man snakker om til hvem som helst. Og langt de fleste her inne er nettopp det, hvem som helst.

Og det kan da umulig være av interesse for noen her inne å høre om hvor inderlig forb.. eller latterlig upedagogisk jeg blir overfor Storebror innimellom. For å være ærlig, så syns jeg stort sett vi får han bra til. :-D

Når det gjelder å føle at barnet er uønsket ... Fra den dagen vi bestemte oss for å adoptere har det aldri falt meg inn å tenke på det kommende barnet som uønsket! Heller ikke fra vi fikk vite hvem Storebror var, eller noen gang senere har han vært uønsket. Tvert i mot er han et _svært_ og _inderlig_ ønsket barn. Man kan trygt si at han overgikk selv de mest optimistiske fantasiene jeg på forhånd hadde.

Og denne skjønne lillebroren som det tar sin tid før vi får hente, han også er inderlig ønsket! Har faktisk aldri falt meg inn å føle det annerledes!

Det er nettopp dette jeg forstod at fru grønn mente, at man blir "angrepet" her inne hvis man skriver sin oppriktige mening.... Her er det lite man kan skrive uten at noen blir indignert og må diskutere andres meninger...

Det er vel derfor mange ikke tør skrive hva de mener. Men det burde flere tørre, for i bunn og grunn er vi alle ganske anonyme overfro hverandre.

[Gjest måte på trangsynthet]

Det er nettopp dette jeg forstod at fru grønn mente, at man blir "angrepet" her inne hvis man skriver sin oppriktige mening.... Her er det lite man kan skrive uten at noen blir indignert og må diskutere andres meninger...

Det er vel derfor mange ikke tør skrive hva de mener. Men det burde flere tørre, for i bunn og grunn er vi alle ganske anonyme overfro hverandre.

Hvis du tolker alle uenige innlegg dithen at de er ment som angrep, ja, da har du ennå mye å lære!

Det får da være

[Gjest ChiengMai]

Det er nettopp dette jeg forstod at fru grønn mente, at man blir "angrepet" her inne hvis man skriver sin oppriktige mening.... Her er det lite man kan skrive uten at noen blir indignert og må diskutere andres meninger...

Det er vel derfor mange ikke tør skrive hva de mener. Men det burde flere tørre, for i bunn og grunn er vi alle ganske anonyme overfro hverandre.

Ut fra innlegget ditt har jeg tydeligvis _angrepet_ noen. Hvem da? Nå ble jeg en smule forvirret her!

Hvis man oppriktig ikke ønsker at folk skal svare på innleggene, ja, så syns jeg faktisk man skal la være å skrive dem. Det er sundt med forskjellige meninger, og uenighet er _ikke_ angrep.

[AAA]

Du store!

Kan jeg faa vaere med aa skrive under paa innlegget ditt?

(Jeg er i utlandet, derfor saanne doble vokaler...)

MVH

[Gjest mille, sub una specie]

Alle gode ønsker og gratulasjoner til deg og dine!!

Fint innlegg! På ingen måte mainstream. Måtte vi møte flere slike tanker her inne...