Jeg føler meg så teit som mamma!

[Gjest wannabe]

Jeg har en sønn på 11 år. Prøver å tenke tilbake til når jeg var 11 og hvordan jeg var da.Men jeg husker ikke så mye.Når begynner puberteten egentlig?Han har fått seg en "kjæreste" som er her ganske ofte som han går i samme klasse til.Men jeg føler meg så teit liksom.Han spør meg aldri noe om følsomme ting heller.Betyr det at jeg bare skal vente å la ting vente til han begynner å spørre?Om forelskelser,hårvekst osv?Det er jo så mye som skjer i kroppen hans i kommende år...

[Kizza1365380506]

Du er vel ingen teit mamma.

Det er jo ikke så lett for oss mødre å vite hva guttene tenker og føler. Utviklingen skjer jo forskjellig fra person til person, ingen er like. La ham få utvikle seg i sitt eget tempo men prøv å holde en åpen dialog med ham. Jeg vet det ikke er enkelt. Stol på din egen magefølelse og instinkt så går det vel bra tenker jeg.

[Gjest s og v]

Du er vel ingen teit mamma.

Det er jo ikke så lett for oss mødre å vite hva guttene tenker og føler. Utviklingen skjer jo forskjellig fra person til person, ingen er like. La ham få utvikle seg i sitt eget tempo men prøv å holde en åpen dialog med ham. Jeg vet det ikke er enkelt. Stol på din egen magefølelse og instinkt så går det vel bra tenker jeg.

Enig med Kizza. Og du er ikke teit. Synes du heller virker mer oppvakt enn mange mødre. Du prøver og tenke på hvordan du hadde det som 11 åring. DET er noe flere (hysteriske?) foreldre burde gjøre!!

[Gjest sånn er det]

Hvem føler seg ikke litt teit i forhold til guttene.

Min 10 åring spurte meg i dag om jeg hadde mensen (???), og hva det egentlig var for noe. Så begynte han å snakke om at når han kom i puberteten ville tissen hans plutselig kunne stå rett ut og bli hard. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å naturliggjøre alt dette, og forklare han at tissen hans allerede kan stå rett ut. Så ville han selvfølgelig ha en forklaring på hvorfor det plutselig kunne bli bein inni tissen.......

Alt i alt så tror jeg at jeg klarte meg bra.

Ikke lett å være alenemamma, oppvokst med bare søstre. Jamen ikke mye man vet om gutter og pubertet.

[Kizza1365380506]

Hvem føler seg ikke litt teit i forhold til guttene.

Min 10 åring spurte meg i dag om jeg hadde mensen (???), og hva det egentlig var for noe. Så begynte han å snakke om at når han kom i puberteten ville tissen hans plutselig kunne stå rett ut og bli hard. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å naturliggjøre alt dette, og forklare han at tissen hans allerede kan stå rett ut. Så ville han selvfølgelig ha en forklaring på hvorfor det plutselig kunne bli bein inni tissen.......

Alt i alt så tror jeg at jeg klarte meg bra.

Ikke lett å være alenemamma, oppvokst med bare søstre. Jamen ikke mye man vet om gutter og pubertet.

Jeg har mann og barn, en jente og en gutt. Begge kommer til meg for råd og ikke til faren. Den eneste gangen jeg sendte gutten min videre var når han ville ha hjelp til barberingen, men det var bare fordi jeg tenkte faren kunne ta sin del av oppdragelsen og dette kunne han ikke bli flau av.

Jeg tror vi mammaer er dem som må løse sånne oppgaver uansett, dersom ikke kompisene kan hjelpe da. De kommer vel kun til oss for en second oppinion.

[Gjest sussi]

Hvem føler seg ikke litt teit i forhold til guttene.

Min 10 åring spurte meg i dag om jeg hadde mensen (???), og hva det egentlig var for noe. Så begynte han å snakke om at når han kom i puberteten ville tissen hans plutselig kunne stå rett ut og bli hard. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å naturliggjøre alt dette, og forklare han at tissen hans allerede kan stå rett ut. Så ville han selvfølgelig ha en forklaring på hvorfor det plutselig kunne bli bein inni tissen.......

Alt i alt så tror jeg at jeg klarte meg bra.

Ikke lett å være alenemamma, oppvokst med bare søstre. Jamen ikke mye man vet om gutter og pubertet.

Hehe, har din sønn sett på reser i dag?

Mvh

[laban]

Jeg tror det viktigste er at han VET at han kan spørre deg om alt, uten at du blir flau / sjokkert og uten at du ler av ham.

Det gjør ingenting om barn får vite at foreldre ikke er ufeilbarlige og altvitende.

Du kan jo benytte anledningen når du vet at temaet har vært litt aktuelt - hvis han f.eks. så på Reser igår, hvis han ser en film sammen med kjæresten eller kompisene som du vet handler om ungdomstiden, hvis de har prevensjons-undervisning el.l. på skolen, osv. Da kan du få fram at hvis det er noe mer han vil vite eller lurer på noe av det han har sett / hørt / lest, så kan han spørre deg.

Det er mange som får de viktigste kunnskapene om slikt, fra fremmelige kamerater. Det er ikke alltid at f.eks. en 11-åring som har hørt storebroren sin på 15 snakke med _sine_ kamerater om jenter, er den beste informasjonskilden. Det kan bli ganske forvrengt dersom denne "kunnskapen" blir enerådende. Derfor der det viktig at de har noen som kan oppklare evt. misforståelser uten å le av dem

tror

[petter smart]

Tror nok det beste er å gi uttrykk for at han kan komme til deg dersom det er noe, men ikke press deg på. Det kan bli svært pinlig dersom ens mamma begynner å snakke med en om slikt. Det er ikke særlig mye bedre med far heller, kom til å tenke på american pie og faren der :-)

Har han ingen far/mann han kan spørre om slikt? Det blir gjerne litt mer naturlig enn å spørre deg. Så han har et alternativ dersom det er noe han ikke vil/tør spørre deg om.

[Gjest Nebbemor]

Jeg stolte ikke på at pappan ville ta jobben. Litt for unnvikende.

Og JEG er jo ikke gutt selv og vet ikke så mye om slike ting.

Jeg kjøpte et par bøker (husker ikke tittel nå) om slike tenåringsspørsmål som jeg så anbefalt et eller annet sted, og så gav jeg dem til han. Sa at det var mye han sikkert lurte på, og at det ikke var så lett for meg å fortelle siden jeg var jente. Ba han lese, og så spørre meg og pappan hvis det var noe han lurte på.

Da de var mindre brukte vi Kroppen-bøkene til Trond-Viggo.

Ellers så har vi et naturlig forhold til nakenhet her i huset. Og de visste tidlig hva mensen var, siden de kom inn bå badet mens jeg holdt på med bind og tamponger. Ingen tar slikt mer naturlig enn unger. Først ble de urolig for at jeg blødde, men så fikk de forklaringa og da var det grei skuring.

[happy1365380345]

Det er jo individuelt når puerteten starter, men som regel merker du det

Lettere irritable, noen tar lettere til tårene når de blir frustrerte, slappe og slitne uten at det finnes en spesiell grunn til det.

Armer og ben virker som de ikke passer helt til resten av kroppen og de treffer alt de kan treffe av gjenstander i deres vei og slipper alt de kan slippe. Det vil si de "skramler" noe sinnsykt.

Da er det bare å konstantere at noe er på gang

Så kommer de mer fysiske symptomene da....

Jeg har snakket med min sønn siden han var "bitteliten", har alltid svart så godt jeg kan på det han har lurt på og vi har meget god kommunikasjon. Nå har samboer også to, så jeg er eneste jenta i "hurven". Jeg kan jo ikke forstå alt som rører seg hos de to eldste, men har forklart dem om hva som skjer i puberteten både fysisk og psykisk. Så er de forberedt. 12-åringen er i gang....

Vi hadde en fin samtale rundt det hele og lo mye.

Så mitt eneste svar til deg er: hvis han ikke spør så mye, hvorfor ikke fortelle litt eller spørre uten å være påtrengende på noen måte

Les en bok om puberteten hos gutter, der finner du god informasjon.

Lykke til!