Spørsmål til Nils Håvard

[Gjest Beha]

Jeg er en jente i 30 årene.Har mange spørsmål.Jeg ble mishandlet av min mor gjennom 16 år,da flyttet jeg ut og har siden bodd på hybel/leilighet.Jeg ble også misbrukt seksuelt av min stebror fra jeg var 8-10 år.Alt dette har jeg stengt inne i meg til jeg fikk sammenbrudd sommeren 2001.Da ble jeg innlagt 3 ganger på psyk.avd.Jeg har siden 2000 gått på antidep.Nå går jeg jevnlig til lege en gang i mnd for samtaler.Men jeg skal oppsøke en psykolog etterhvert,for jeg føler jeg trenger det.Men har fått en liste av legen min over leger som har avtale med kommunen,men alle disse har lang ventetid,eller har ikke anld, til å ta imot flere pasienter.Trenger noen å snakke med!!Men føler jeg kommer til kort,alle jeg har ringt til på listen jeg fikk,sier de ikke har time nå.Det er n å jeg trenger hjelp.Jeg er sykemeldt fra jobben,jobber 80%.Jeg ser ingen utvei nå,jeg føler det som et slit hver morgen å komme meg på jobb.Kommer heller ikke godt overens med sjefen på jobben.Jeg har lyst å uføretrygde meg,rett og slett.Føler ingen har behov for meg.Jobber i en så liten bedrift at hvis en blir syk blir det "krise" da de ikke har noen vikarer,de eneste som kan jobbe når jeg skulle ha jobbet,er de som allerede jobber der.Og hun ene er halv uføretrygdet og jobber bare 10 timer i uken og hun andre har hatt blodpropp og kan ikke jobbe fulltid.Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg tenker på dette.Jeg tenker i det hele tatt for mye,alt for mye.Før jeg sykemeldte meg hadde jeg sucidiale tanker...skulle kaste meg foran toget..det var seriøse tanker.Har vært yttligere innlagt 2 ganger grunnet overdose av medisin(insulin)i den tanke å ta livet mitt.Livet kjennes tungt.Men det går veldig opp og ned.Gikk på poliklinisk behandling etter at jeg hadde vært innlagt i 2001 og fikk da Tegretol 600 mg hver dag dag samt Efexor Depot 225 mg daglig.Får også Sobril og Zopiclone av legen min. hhv 15 mg og 7,5 mg.

Jeg føler meg ofte mislykket og at jeg ikke er verdt noen ting.Jeg har barn jeg skal ta meg av i tillegg til alt dette,og jeg føler at når jeg er på jobb så går all energien vekk.Har samboer som forstår meg godt,uten han hadde jeg ikke levd nå idag.

Jeg føler meg som i et vakum.Jeg har det ikke godt!Jeg vil ingenting.Jeg er redd for å bli avfeid overalt.Min barndom følger meg hele tiden.Tror du jeg har krav på uføretrygd?Hva skal jeg foreta meg??Å gå tilbake til arbeidsplassen synes som et onde..jeg ser på det som en ting som er "ute etter meg"(pga sjefen)og at jeg mislyktes hele tiden.Jeg orker snart ikke mer!"!!!!!!!