Rusmiddel som egenmedisinering

[Thuringwethill]

Var hos ny fastlege i dag, og i den forbindelse måtte jeg igjennom den sedvanlige rekken av spørsmål (som jeg kan utenat). Bla kom vi inn på alkoholbruk. Jeg sa som sant var at jeg drikker veldig lite og sjelden, og at jeg heller ikke tåler mye alkohol.

Jeg fikk beskjed om å kutte ut all alkohol.

Har dette noe med medisineringen min å gjøre? Bruker Lithionit, Karbamazepin og Cipramil.

Ellers lurte hun på om jeg brukte noen annen form for rusmidler, og det gjør jeg. Fortalte at jeg røykte g eller pot når jeg hadde det som værst. Hun sa at det ikke var uvanlig med "selvmedisinering" når man var nede, men at det straks burde opphøre.

Jeg vet at det er skadelig for både kropp og sjel, men alternativet for meg er verre. brukte selvskading som selvmedisinering før, noe som til slutt endte i innleggelse på innleggelse, tap av studier og jobb og masse annet. I den perioden rørte jeg verken alkohol eller annet.

I dag har jeg jobb og et sted å bo hvertfall, det er mer enn jeg hadde før.

Har legen noen plikt rapportere dette såkalte "misbruket", selv om det ikke er til beste for pasienten?

Noen andre synspunkter på dette?

[happy1365380345]

Leger har taushetsplikt.

Jeg er helt enig med det legen din sier både i forhold til alkohol og evnt andre rusmidler.

Du er ikke spesielt "snill" mot deg selv og din egen kropp og psyke når du mixer og trikser med medisiner og rusmidler.

Det er nå min mening....

[Mimmy]

Man bør som en generell regel ikke blande den medisinen man bruker, med hverken alkohol eller andre rusmidler. Det virker mot sin hensikt, og skader deg og skader kroppen din. Ettersom jeg leser, så sier du at hvis du ikke ruser deg, så vil du bruke selvskading som "selvmedisinering".

Hva er det som er så flott med å skade seg selv? Enten gjennom selvskading eller rus? Og hvorfor? Og hva kan du gjøre for å komme dithen at du benytter mere konstruktive metoder? Hva med å skrive ned hva du føler og tenker, og levere det til psykologen/behandleren din?

Som en begynnelse, så kan du ta med de tingene du skriver her på DOL.

Klem fra

[Thuringwethill]

Leger har taushetsplikt.

Jeg er helt enig med det legen din sier både i forhold til alkohol og evnt andre rusmidler.

Du er ikke spesielt "snill" mot deg selv og din egen kropp og psyke når du mixer og trikser med medisiner og rusmidler.

Det er nå min mening....

Ok, det er ikke sånn at jeg trikser og mikser med rusmidler. Alkohol, bruker jeg så og si aldri, og røyker gjør jeg kun når det er krise. Andre bruker jo vival eller valium, som jeg tør påstå (selv om jeg ikke har noe belegg for det) er mye mer skadelig for kroppen og hodet.

Det er for å fjerne eller dempe en psykisk tilstand hvor jeg faen skjære ikke er meg selv og mest av alt har lyst til å se eget blod renne eller sette en pistol (om jeg hadde hatt en) til hodet og blåse hjernemassen utover veggen, og dermed forlate denne patetiske verdenen.

Vet at det er galt og sikkert ikke tilrådelig å drive det som jeg gjør, men det er heller ikke tilrådelig å måtte leve med sånne jævla (urealistiske) tanker. Tanker som ikke kan beskrives i ord. Jeg har gått til både psykologer og psykiatere, og lagt hele min sjel i å bli frisk uten å lykkes. Det jeg har fått til, har jeg for det meste gjort på egenhånd.

Jeg er dritt lei min egen tillstand, og må gjøre det som er best for meg selv i øyeblikket. Vet ikke hvor mye mer jeg gidder av dette latterlige livet.

Takk for svar.

[Mimmy]

Ok, det er ikke sånn at jeg trikser og mikser med rusmidler. Alkohol, bruker jeg så og si aldri, og røyker gjør jeg kun når det er krise. Andre bruker jo vival eller valium, som jeg tør påstå (selv om jeg ikke har noe belegg for det) er mye mer skadelig for kroppen og hodet.

Det er for å fjerne eller dempe en psykisk tilstand hvor jeg faen skjære ikke er meg selv og mest av alt har lyst til å se eget blod renne eller sette en pistol (om jeg hadde hatt en) til hodet og blåse hjernemassen utover veggen, og dermed forlate denne patetiske verdenen.

Vet at det er galt og sikkert ikke tilrådelig å drive det som jeg gjør, men det er heller ikke tilrådelig å måtte leve med sånne jævla (urealistiske) tanker. Tanker som ikke kan beskrives i ord. Jeg har gått til både psykologer og psykiatere, og lagt hele min sjel i å bli frisk uten å lykkes. Det jeg har fått til, har jeg for det meste gjort på egenhånd.

Jeg er dritt lei min egen tillstand, og må gjøre det som er best for meg selv i øyeblikket. Vet ikke hvor mye mer jeg gidder av dette latterlige livet.

Takk for svar.

Men det er allikevel ikke konstruktiv tenkning, uansett hvor smertefull verden enn måtte være. Du må på en eller annen måte få det ut av systemet, slik at du kan leve videre, og kunne ha det bra, selv om du har opplevd ting som er aldri så ille. Og hvis det er vanskelig å formidle følelser og tanker du har til behandleren din, kan du kanskje skrive det ned, eller ta kopi av innleggene dine her på DOL.

Uansett, lykke til!

Klem fra

[happy1365380345]

Hei igjen:)

Jeg vet ikke hva slags sykdom du lider av, men hvis valget står mellom å kunne røyke en pot for å la vær å blåse hodet av seg eller bedrive selvskading så be my guest.

Men jeg står allikevel fast på at det finnes bedre alternativer, men kanskje de er vanskelige for deg å se akkurat der du befinner deg nå.

[Gjest ikke undertegnet]

Ok, det er ikke sånn at jeg trikser og mikser med rusmidler. Alkohol, bruker jeg så og si aldri, og røyker gjør jeg kun når det er krise. Andre bruker jo vival eller valium, som jeg tør påstå (selv om jeg ikke har noe belegg for det) er mye mer skadelig for kroppen og hodet.

Det er for å fjerne eller dempe en psykisk tilstand hvor jeg faen skjære ikke er meg selv og mest av alt har lyst til å se eget blod renne eller sette en pistol (om jeg hadde hatt en) til hodet og blåse hjernemassen utover veggen, og dermed forlate denne patetiske verdenen.

Vet at det er galt og sikkert ikke tilrådelig å drive det som jeg gjør, men det er heller ikke tilrådelig å måtte leve med sånne jævla (urealistiske) tanker. Tanker som ikke kan beskrives i ord. Jeg har gått til både psykologer og psykiatere, og lagt hele min sjel i å bli frisk uten å lykkes. Det jeg har fått til, har jeg for det meste gjort på egenhånd.

Jeg er dritt lei min egen tillstand, og må gjøre det som er best for meg selv i øyeblikket. Vet ikke hvor mye mer jeg gidder av dette latterlige livet.

Takk for svar.

Jeg kan godt skjønne dine tanker!

Jeg selv sliter med tvangsspisin, og jeg vet at det ikke bare er å la være. Selv om jeg blr feit og ikke liker det, greier jeg ikke. Det er TVANG. En psykisk lidelse. En forstår det ikke hvis en ikke har prøvd det!

(Du har prøvd mye Mimmy, men dette var tydeligvis nytt for deg?)

Derfor kan jeg skjønne at du må lindre ved selvksading. Det er en vanlig lidelse. Noen kutter seg. jeg eter og du røyker hasj. Ater andre drikker seg dritings. Eller knakser valium.

Alt dette er reaksjoner for å bøte på indre uro og ubalanse som en ikke takler på annen måte. Hver velger den 'metoden' som er lettest tilgjengelig eller av erfaring virker best.

JEG er stolt fordi jeg ikke drikker, knarker eller kutter meg. Men jeg ETER.

Den som skrev innlegget her er stolt fordi vedkommende ihvertfall ikke kutter seg mer. Det er en liten seier.

Det nytter ikke BARE å la være med slike ting. En må ordne med det som er grunner til at en driver med slike tvangsgreier. Og det tar tid! Ofte bare å finne ut hvorfor...

[soleil]

Hei igjen:)

Jeg vet ikke hva slags sykdom du lider av, men hvis valget står mellom å kunne røyke en pot for å la vær å blåse hodet av seg eller bedrive selvskading så be my guest.

Men jeg står allikevel fast på at det finnes bedre alternativer, men kanskje de er vanskelige for deg å se akkurat der du befinner deg nå.

Bra svar!

Det er ikke helt politisk korrekt å anbefale å røyke **, men det er klart et bedre alternativ enn selvskading (på andre måter).

På lengre sikt kan hasj gi deg mer angst og depresjon.

De som er disponert for schizofreni kan utvikle psykose på grunn av hasjrøyking.

Alternativer til røyking/skading:

Spille høy musikk og hoppe rundt som en villmann.

Skaff deg en sekk med sand å slå på.

Løp, tren..

Trening er bra forebygging, men jeg skjønner at det kan være tungt å komme seg ut om man er veldig deppa. En ergometsykkel foran tv'n er bedre enn ingenting.

[Mimmy]

Jeg kan godt skjønne dine tanker!

Jeg selv sliter med tvangsspisin, og jeg vet at det ikke bare er å la være. Selv om jeg blr feit og ikke liker det, greier jeg ikke. Det er TVANG. En psykisk lidelse. En forstår det ikke hvis en ikke har prøvd det!

(Du har prøvd mye Mimmy, men dette var tydeligvis nytt for deg?)

Derfor kan jeg skjønne at du må lindre ved selvksading. Det er en vanlig lidelse. Noen kutter seg. jeg eter og du røyker hasj. Ater andre drikker seg dritings. Eller knakser valium.

Alt dette er reaksjoner for å bøte på indre uro og ubalanse som en ikke takler på annen måte. Hver velger den 'metoden' som er lettest tilgjengelig eller av erfaring virker best.

JEG er stolt fordi jeg ikke drikker, knarker eller kutter meg. Men jeg ETER.

Den som skrev innlegget her er stolt fordi vedkommende ihvertfall ikke kutter seg mer. Det er en liten seier.

Det nytter ikke BARE å la være med slike ting. En må ordne med det som er grunner til at en driver med slike tvangsgreier. Og det tar tid! Ofte bare å finne ut hvorfor...

Ja, jeg har aldri brukt rusmidler eller annet for å lindre indre smerte, selv om jeg vet at det kan finnes mennesker med min type lidelse som gjør det. Selvskading, mener jeg. Jeg tror vel ikke det er så veldig utbredt blandt folk med min lidelse, men jeg har hørt det kan forekomme.

Så du har rett i at jeg kanskje ikke skjønner dette fullt ut. Men tvangstanker og handlinger skjønner jeg, så det er ikke det det går på. Jeg syns uansett ikke det er konstruktivt å gjøre det på denne måten. Så man må enten la seg innlegge, eller man må finne andre måter å gi uttrykk for den indre smerten man føler. Det er det jeg mener.

[Thuringwethill]

Men det er allikevel ikke konstruktiv tenkning, uansett hvor smertefull verden enn måtte være. Du må på en eller annen måte få det ut av systemet, slik at du kan leve videre, og kunne ha det bra, selv om du har opplevd ting som er aldri så ille. Og hvis det er vanskelig å formidle følelser og tanker du har til behandleren din, kan du kanskje skrive det ned, eller ta kopi av innleggene dine her på DOL.

Uansett, lykke til!

Klem fra

Problemet er ikke all smerten i verden. Hadde det vært opp til meg hadde verden vært full av smerte og elendighet. Jeg har ikke opplevd noe smertefult eller opprivende som jeg kan få ut av "systemet". Så samtaleterapi har lite for seg. Det har jeg prøvd.

Vet at pot kan fremkalle schitzofreni osv, men det får så være. P-piller kan jo fremkalle dødelig blodpropp, men likevel brukes den. Hele livet er fullt med farer som man ikke har mulighet til å ta hensyn til.

Livet får gå sin skjeve/skeve gang, og blir man truffet av lynet so be it...

[happy1365380345]

Problemet er ikke all smerten i verden. Hadde det vært opp til meg hadde verden vært full av smerte og elendighet. Jeg har ikke opplevd noe smertefult eller opprivende som jeg kan få ut av "systemet". Så samtaleterapi har lite for seg. Det har jeg prøvd.

Vet at pot kan fremkalle schitzofreni osv, men det får så være. P-piller kan jo fremkalle dødelig blodpropp, men likevel brukes den. Hele livet er fullt med farer som man ikke har mulighet til å ta hensyn til.

Livet får gå sin skjeve/skeve gang, og blir man truffet av lynet so be it...

Så hva er da egentlig problemet? Om man kan tillate seg å spørre?

[Mimmy]

Problemet er ikke all smerten i verden. Hadde det vært opp til meg hadde verden vært full av smerte og elendighet. Jeg har ikke opplevd noe smertefult eller opprivende som jeg kan få ut av "systemet". Så samtaleterapi har lite for seg. Det har jeg prøvd.

Vet at pot kan fremkalle schitzofreni osv, men det får så være. P-piller kan jo fremkalle dødelig blodpropp, men likevel brukes den. Hele livet er fullt med farer som man ikke har mulighet til å ta hensyn til.

Livet får gå sin skjeve/skeve gang, og blir man truffet av lynet so be it...

Men man HAR mulighet til å ta hensyn til de farer som man VET eksisterer. Jeg vet ikke noe særlig om rusmidler og skadevirkningene der, annet enn at de påvirker psyken, og at de kan påvirke den i lang tid fremover, og at det noen ganger kan oppstå kroniske skader.

Jeg VET derimot hvordan det er å leve med en kronisk hjerneskade. I mitt tilfelle medfødt. Det er ingen dans på roser. Så hvorfor vil du deg selv så vondt? eller vil du prøve å leve livet på en normal måte, få deg utdannelse, jobb, hus med alt tilbehør, familie, venner og en brukbar fritid?

Det er DITT liv, DINE valg. Det er ingen andre enn du selv som kan leve livet ditt, uansett hvilken bagasje du måtte ha. Selv påstår du at du ikke har noen bagasje. Men hvorfor driver du med selvskading da? Et sted kommer det fra, og det syns jeg du skal ta opp med din behandler.

Husk at du er aldri alene. Det er det ingen som er. Alle lever vi for oss selv og for andre.

"Det er bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket" (Confucius).

Klem fra

[Thuringwethill]

Problemet er ikke all smerten i verden. Hadde det vært opp til meg hadde verden vært full av smerte og elendighet. Jeg har ikke opplevd noe smertefult eller opprivende som jeg kan få ut av "systemet". Så samtaleterapi har lite for seg. Det har jeg prøvd.

Vet at pot kan fremkalle schitzofreni osv, men det får så være. P-piller kan jo fremkalle dødelig blodpropp, men likevel brukes den. Hele livet er fullt med farer som man ikke har mulighet til å ta hensyn til.

Livet får gå sin skjeve/skeve gang, og blir man truffet av lynet so be it...

Det er greit at jeg sikkert fremstår som en komplett dust her nå, men det får så være.

Hvis det er mine personlige problem du ikke forstår så er det greit. Jeg skal ikke skrive side opp og side ned om dem. Når det gjelder pot/selvskading problemet så er det mer et dilemma enn et problem, jeg ønsket innspill på (og som jeg fikk).

Jeg er heller ikke noen narkoman pillemisbruker som lever på trygd, eller bryter seg inn for å skaffe penger til "dop". Jeg har både venner jobb og familie. Utdannelsen ble avbrudt pga sykehusopphold og "konsentrasjonsvansker".

Og sist men ikke minst så ønsker jeg meg ikke egen famile. Tror heller ikke jeg ville være i stand til å stifte familie, og leve et "normalt" liv. Tror ikke noen ville orket å leve sammen med meg.

Når jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv til tider, hvordan skal jeg da klare å ta vare på en egen familie?

[happy1365380345]

Det er greit at jeg sikkert fremstår som en komplett dust her nå, men det får så være.

Hvis det er mine personlige problem du ikke forstår så er det greit. Jeg skal ikke skrive side opp og side ned om dem. Når det gjelder pot/selvskading problemet så er det mer et dilemma enn et problem, jeg ønsket innspill på (og som jeg fikk).

Jeg er heller ikke noen narkoman pillemisbruker som lever på trygd, eller bryter seg inn for å skaffe penger til "dop". Jeg har både venner jobb og familie. Utdannelsen ble avbrudt pga sykehusopphold og "konsentrasjonsvansker".

Og sist men ikke minst så ønsker jeg meg ikke egen famile. Tror heller ikke jeg ville være i stand til å stifte familie, og leve et "normalt" liv. Tror ikke noen ville orket å leve sammen med meg.

Når jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv til tider, hvordan skal jeg da klare å ta vare på en egen familie?

Hei igjen

Oppfatter deg ikke som en dust i det hele tatt jeg. Hvis dette var et svar på mitt innlegg - så vil jeg si at jeg bare stilte spm for kanskje å bedre kunne forstå hvorfor du gjør de valgene du gjør i forhold til medisinering og rusbruk, intet annet.

At du ikke ønsker familie, eller tror ingen kan orke å leve med deg. Ja, det vil i så fall bare tiden kunne vise.

Det er mange ting som endrer seg under livets gang

Tilbake til nåtiden, så vet du nok selv best i ditt innerste inne hva som er mest riktig for deg å gjøre.

Ditt liv - dine valg....

[Mimmy]

Det er greit at jeg sikkert fremstår som en komplett dust her nå, men det får så være.

Hvis det er mine personlige problem du ikke forstår så er det greit. Jeg skal ikke skrive side opp og side ned om dem. Når det gjelder pot/selvskading problemet så er det mer et dilemma enn et problem, jeg ønsket innspill på (og som jeg fikk).

Jeg er heller ikke noen narkoman pillemisbruker som lever på trygd, eller bryter seg inn for å skaffe penger til "dop". Jeg har både venner jobb og familie. Utdannelsen ble avbrudt pga sykehusopphold og "konsentrasjonsvansker".

Og sist men ikke minst så ønsker jeg meg ikke egen famile. Tror heller ikke jeg ville være i stand til å stifte familie, og leve et "normalt" liv. Tror ikke noen ville orket å leve sammen med meg.

Når jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv til tider, hvordan skal jeg da klare å ta vare på en egen familie?

Synes overhodet ikke du er noen dust. Og dine innlegg her er overhodet ikke dustete. Du har påpekt et problem som du har, og det er flott. Det er jo derfor dette forumet eksisterer. Og jeg har ikke sagt at du har noe rusproblem i den forstand, jeg har bare påpekt at dine problem ikke lar seg løse av rus eller alkohol, i blanding med de medisiner du får.

Det er mange som kan ha rusproblemer/alkoholproblemer som virker såkalt velfungerende...og kan faktisk virke slik veldig, veldig lenge, så det er ikke noe poeng i den sammenheng.

Jeg vet jo ikke mer om deg, enn det du forteller her, så jeg kan ikke påstå at du har noe problem i den forstand. Det vet du best selv. Men hvis du selv oppfatter rusbruken som et problem, så har du det sannsynligvis.

Angående det med familie, så kan mye forandre seg underveis, selv om det for deg virker usannsynlig nå....

Klem fra

[Thuringwethill]

Hei igjen

Oppfatter deg ikke som en dust i det hele tatt jeg. Hvis dette var et svar på mitt innlegg - så vil jeg si at jeg bare stilte spm for kanskje å bedre kunne forstå hvorfor du gjør de valgene du gjør i forhold til medisinering og rusbruk, intet annet.

At du ikke ønsker familie, eller tror ingen kan orke å leve med deg. Ja, det vil i så fall bare tiden kunne vise.

Det er mange ting som endrer seg under livets gang

Tilbake til nåtiden, så vet du nok selv best i ditt innerste inne hva som er mest riktig for deg å gjøre.

Ditt liv - dine valg....

Takk for svar.

Ja kun tiden vil vise hvordan det går. Mye kan jo selvfølgelig endre seg etterhvert. Skal prøve å ta meg sammen.

Uansett takk igjen for innsiktsfulle svar, alle sammen.

[Mimmy]

Takk for svar.

Ja kun tiden vil vise hvordan det går. Mye kan jo selvfølgelig endre seg etterhvert. Skal prøve å ta meg sammen.

Uansett takk igjen for innsiktsfulle svar, alle sammen.

Du skulle ikke behøve å "ta deg sammen", som du uttrykker deg. Men du trenger å få presentert noen konstruktive løsninger, sånn at du ikke fortsetter med selvskading. Foreslår at du tar utskrift av innlegg m/svar herifra og viser til legen/behandleren din.

Klem fra