Psykologer og diagnoser?

[Gjest ikke undertegnet]

Kan en psykolog noe mer enn litt om diagnoser?

Eller må han da ha satt seg inn i det av egen interesse etter utdannelsen?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har gått hos sosionom, psykiatrisk sykepleier og psykiater før. De visste en del/mye om diagnoser alle sammen.

Nå går jeg hos psykolog. Han virker til å være litt uvitende. Er det vanlig? Skal han egentlig ikke vite mye om diagnoser? Bare så jeg vet hva jeg kan vente meg.

Jeg nevnte en diagnose jeg har fått før. Som jeg vet MYE om. Han hentet fram en bok fra hylla, og så gikk vi gjennom det som sto der. Men det måtte være ei gammel bok. Det sto veldig lite og var ikke så veldig samkjørt med det jeg har lest av nyere litteratur. Han hadde heller ikke utfyllende kommentarer.

Siden jeg har dårlige erfarigner med å 'gjøre meg flinkere' enn terapeuten min, så sa jeg ikke noe. Men jeg ble litt perpleks.

ER det bare psykiatere som kan gi diagnose kanskje?

[Zelig]

Psykologer skal ha svært solid kunnskap om diagnoser. For å jobbe som klinisk psykolog må man også ha en spesialisering innenfor det man jobber med.

[soleil]

Leger, psykiatere og psykologer kan sette diagnose.

Ikke alle leger/psykologer/psykiatere er like opptatt av diagnoser.

At enkelte er lite faglig oppdatert, kan også være.

[Mimmy]

Ettersom jeg har forstått, så er psykiatere leger med tilleggsutdannelse i psykiatri. De har da hovedvekt på kunnskap om sykelige tilstander.

Mens en psykolog har utdanning i alt som har med menneskets psyke, men da med hovedvekt på normalutvikling og normale tilstander.

Hvordan det stiller seg med diagnostisering, hvor vidt psykologer har lov til å stille diagnoser, det vet jeg ikke. Men du må jo ha henvisning fra lege, for å kunne gå til psykolog, og det er legen din som har hovedansvaret overfor deg som pasient dersom du går til psykolog, slik som jeg har skjønt det.

[frosken]

Det kan være at vedkommende bevisst viser liten interesse for diagnostisering - ut i fra en tenkning om at det å vektlegge klientens ressurser er det vesentlige.

Enkelte behandlere mener også at dignostisering kan medføre en mer "skjematisk" tenkning om pasientes vanskeligheter - og at det individuelle lettere kan forsvinne... Særlig når det gjelder relativt vanlige menneskelige fenomen vil enkelte anse diagnosene som til liten hjelp for oppnåelse av fremgang.

[Gjest ikke undertegnet]

Da tror jeg det er tilfellet med psykologen min.

Mine problemer er slike mer 'vanlige problemer'.

Han hadde heller ikke lyst til å lese hva min forrige behandler mente om meg. Eller vite hva han mente om diagnoser.

Så jeg får stole på at han vil gi meg en helt ny sjanse!