Livet er tøfft

[Lene771365380512]

Samboeren min fikk for mange år siden beskjed om at han nok ikke kunne få barn på "normalt" vis. Prøverør er utrolig dyrt, så vi så for oss et liv uten felles barn(jeg har et fra før.Men da vi plutselig ble gravide for et år siden, var gleden utrolig stor. Vi hadde jo snakket mye om det, men trodde aldri vi skulle oppleve det miraklet.

Vi var så lykkelige som det er mulig å bli tror jeg... Men en nydelig sommerdag da vi hadde pakket i bilen og skulle på tur begynte jeg å blø. Tragedien var et faktum å tolv uker i lykkerus tok en brutal slutt.

Tungt som det var bestemte vi oss fro å prøve igjen nå som vi viste muligheten var fer, og et halvt år senere var vi gravide igjen. Var redde for å glede oss for mye denne gangen, men greide jo ikke å styre oss. Ei god venninne av meg ble gravid to uker etter meg, og det la jo ikke akkurat noen demper på gleden. Men også denne gangen var det et barn som ikke ville leve.

Det er så tungt å bære at nå vet vi sannelig ikke om vi orker å prøve igjen. -Er bare å prøve igjen, sier legene. Men vi synes ikke det er bare bare... Sorgen og savnet blir for stort å bære. Det tyngste akkurat nå er å prøve å glede meg over venninna mi som er nesten høygravid.Hun skal jo ikke straffes... jeg skulle nesten ønske legene hadde rett da de sa at samboeren min ikke kunne. Det hadde spart oss for så utrolig mye smerte

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

Enig med deg.

Legene er veldig brutale når de sier at det er bare å prøve igjen.Dette har jo vært en del av oss.De burde heller hjulpet oss i sorgen og latt oss få lov til å sørge over ett tapt liv. Men for all del, dere burde fortsette og prøve. Det er veldig veldig trist og hardt når det går galt, men desto større er lykken når vi får det til. Tenker du vil angre utrolig mye og sorgen blir enda større når du tenker tilbake, hvis du ikke fortsetter å prøve. Det tror i alle fall jeg. Lykke til!

[Angela1365380318]

Heisann! Føler med deg, skjønner godt at du er redd for å utsette deg for den smerten det er å miste en gang til, men husk det kan gå bra denne gangen, dersom du velger å ville prøve på nytt igjen.

Har dere snakket med legen om grunnen til at du mast begge fostrene, det hadde vel med helt andre ting en mannen din å gjøre går jeg utifta. Dersom du skulle velge å prøve igjen og blir gravid så må du passe godt på å kreve at du får alle rettighetene dine oppfylt når det gjelder oppfølging fra helsesektoren.

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for;-)

[Oddrun1365380422]

Kjære deg!

Jeg er så enig med deg.Selv har jeg mistet 5 ganger, og det er veldig tungt. De fleste av vennene mine har ikke taklet å høre om dette, så derfor har de trukket seg unna. Spontanabort er tabu i våre dager, ikke sant? Hadde vært kjekt å høre fra deg.

Kjærlig hilsen