Barn/foreldre/holdninger/reaksjoner

[Gjest mor til gutt på 13, snart 14]

Hei.

Poster også dette på åpent forum.

Jeg har en sønn på 13, snart 14 år. Han hevder seg sportslig, er populær både blant guttene og jentene på skolen, og gjør det OK resultatmessig. Jeg håper inderlig at noen kan komme med noen vurderinger rundt det jeg skal skrive.

I det siste har jeg latt meg provosere av noe som for meg ser ut som negative holdninger til folk som er "stygge", som gjør og sier ting som han synes er dumt, som er mørkhudete utlendinger, etc. Når vi sammen ser Dagsrevyen, kan han plutselig utbryte "ta livet av den jævelen" når han ser mørkhudete soldater, antatte terrorister, osv. Han kan derimot føle sympati og være medfølende overfor et enkeltmenneskes skjebne.

Jeg blir provosert, sint og lurer på om det er noe galt med oppdragelsen han har fått?

Er det en del av det å markere løsrivelse? Er det en del av "ungdomskulturen"?

Går det over? Har vi gjort noe feil? Og HVA må vi gjøre?

Jeg er forferdelig glad i sønnen min, bare så det er sagt.

Tusen takk for eventuelle innspill!

[Kizza1365380506]

Jeg husker presten sa noe som fikk meg til å tenke når vi var på foreldremøte før konfirmasjonsforberedelsene.

Når barna deres kommer hjem og ytrer sine meninger skal dere tenke på at de får forksjellige oppfatninger fra kamerater, skole, fjernsyn etc. De ytringene de kommer med trenger ikke nødvendigvis være derese egne. De ytrer disse meningene for å få høre deres reaksjon. De er i en alder hvor de tester ut forskjellige reaksjoner for å finne ut hvilket standpunkt de selv skal ta.

Jeg husker det ikke helt ordrett, men jeg husker at det fikk meg til å tenke. Nå blir jeg ikke så provosert over det som blir sagt men diskuterer heller med ungene. Som regel har de kommet frem til ett fornuftig syn på saker og ting.

Vet ikke om det hjalp deg så mye, men kanskje litt til ettertanke.

[Gjest ..gjesteopptreden]

Hei.

Jeg ville først spurt gutten min om hva han mener med det. Rett og slett; "Hvorfor sier du det? Kjenner du vedkommende?" osv. Du skjønner sikkert hva jeg mener.

Så ville jeg, og dette er kanskje enda viktigere, gått i meg selv. "Snakker jeg stygt om naboene, eksen, mora mi osv, mens tenåringen hører på?"

Vet du at vi (voksne rollemodeller) er fæle til å kommentere negativt om andre? Ubevisst, sant nok. Og ganske uskyldig, synes vi selv. Men forskning viser at nettopp slik negativ omtale av "nabo'n" setter normen for ungene våre. Det er lov å snakke nedsettende om andre.

Det er du som må sette lista der den hører hjemme.

Til slutt vil jeg si at slike uttalelser bør han konfronteres med. Han former sine holdninger nå, og du er med på å vedlikeholde dem om du tier eller overhører sånt. Dersom du reagerer på hans uttalelser, bør du vise det. Stol på din "indre stemme".

Lykke til!

Vennlig hilsen en gammel doler med

[PREETI]

Vel.. de fleste ungdommer slenger ut mange meninger de egentlig ikke kan stå for.

Tror det eneste du kan gjøre er å sette deg ned å ta en skikkelig prat med han,og prøve å finne ut hva som ligger bak.

Det ligger noe bak det aller meste.

....,

[Chica Negra]

Hei!

Det der var litt interessant... Studerer spesialpedagogikk og har nettopp hatt om temaer som dette. Hvor i all verden kommer disse holdnigene fra? Noen teorier, eller tråder du kan tenke litt på er;

1) Hva sier du selv om mørkhudede, "stygge" mennesker? Resten av familen?

2) Hva lærer han på skolen?

3) Hvilke venner henger han sammen med og hva er deres holdninger?

4) Dette er en klisje, men tenk på massemedia. Hva er det gutten egentlig får med seg, også når han ser nyhetene? hvem er det som pekes ut som de store stygge ulvene der? Også data og videospill spiller en vesentlig rolle her.

Jeg synes du bør reflektere litt over dett, for det er ikke naturlig at barna sier noe slikt uten at de har lært det en plass først. Sett deg ned sammen med gutten din og hør på hva han har å si om temaet, diskuter det med han og prøv å få innsikt i hva han tenker. Deretter kan du jo forsøke å fremheve en sunnere holdnig, basert på respekt for enkeltmennesker, raser og folkegrupper. Gryende "skumle" holdninger må tas ved roten, ellers er det lett for at de utvikler seg, det finnes desverre mye gor grobunn for slikt, også i lille Norge.

Lykke til.

(ps, prøver ikke være bedreviter, men slike ting skremmer meg litt)

[Dorthe]

Hei!

Det der var litt interessant... Studerer spesialpedagogikk og har nettopp hatt om temaer som dette. Hvor i all verden kommer disse holdnigene fra? Noen teorier, eller tråder du kan tenke litt på er;

1) Hva sier du selv om mørkhudede, "stygge" mennesker? Resten av familen?

2) Hva lærer han på skolen?

3) Hvilke venner henger han sammen med og hva er deres holdninger?

4) Dette er en klisje, men tenk på massemedia. Hva er det gutten egentlig får med seg, også når han ser nyhetene? hvem er det som pekes ut som de store stygge ulvene der? Også data og videospill spiller en vesentlig rolle her.

Jeg synes du bør reflektere litt over dett, for det er ikke naturlig at barna sier noe slikt uten at de har lært det en plass først. Sett deg ned sammen med gutten din og hør på hva han har å si om temaet, diskuter det med han og prøv å få innsikt i hva han tenker. Deretter kan du jo forsøke å fremheve en sunnere holdnig, basert på respekt for enkeltmennesker, raser og folkegrupper. Gryende "skumle" holdninger må tas ved roten, ellers er det lett for at de utvikler seg, det finnes desverre mye gor grobunn for slikt, også i lille Norge.

Lykke til.

(ps, prøver ikke være bedreviter, men slike ting skremmer meg litt)

Jeg tror at unger egentlig ikke mener det de sier ofte. Mine unger kan også slenge ut rasistiske bemerkninger, likevel har de venner fra forskjellige nasjoner som de trives veldig godt sammen med. Når man kjenner folk blir utseende borte og man forstår at hudfarge spiller liten rolle.