Hvordan føles det?

[Gjest kanskje colombia]

Vi ønsker oss inderlig barn, men kan ikke få det selv. Vi føler ikke noen sorg over å ikke føre våre gener videre, dèt har vi for lengst forsonet oss med. Men vi gruer oss for å bli vurdert av det offentlige. Hvordan takle å bli vurdert av barnevernet i en slik situasjon? Det er sikkert ikke så ille når vi først er i gang, men vi gruer oss fælt. Noen som vil dele sine erfaringer med å grue seg og hvordan det gikk?

[nanchang]

Jeg kvidde meg for den biten, at sosialkontoret skulle komme klampende inn og vurdere meg/oss, og var ganske så anspent det første møtet, på høgget liksom, hadde stekt en haug med vafler som jeg satt og spiste opp sjøl slik at jeg var kvalm resten av den dagen. Neste møte var 2 uker seinere, og den tia trengte jeg for å fordøye og ikke minst forstå at sosialktr/barnevern har en jobb å gjøre, og slik er det bare, det er til barnets beste at de jobber skikkelig. Så neste møte gikk helt fint.

[Gjest Brasilmamma....?]

Hei.

Forstår hvordan dere tenker.

Synes det faktisk har vært litt ubekvemt å snakke med bv jeg.

Følte at vi måtte sitte å forsvare hvorfor vi har lyst på barn.

La veldig vekt på økonomien vår, selv om vi ikke har unormalt mye lån så drev de å spurte om dette på hvert møte vi hadde.

Men, jeg forstår jo hvorfor de graver så mye, og hvorfor de "maler fanden på veggen" som de selv sa. De vil at vi skal tenke og være forberedt på de værst tenkelige situasjoner. Men som mannen min sa; man kan si hva man vil gjøre pr. i dag, men det er jo ikke sikkert at det blir det man gjør og føler når tingene oppstår.

Mange vanskelige spørsmål også synes jeg.

Men, nå skal jeg ikke skremme dere; ikke alle oppfatter dette slik som jeg gjorde.

Og alt i alt så gikk det jo greit c",) (håper vi... sos.rapp.er ennå ikke ferdig..vi venter med lengsel og smerte!!)

Lykke til, og tenk på at dette er noe dere MÅ igjennom, og de aller fleste blir jo godkjent

Klem fra ei som håper å bli

[BMS!]

Jeg synes det var ganske guffent og utlever seg selv, til mennesker man ikke kjenner. Fokuserte hele tiden på at dette kun ble gjort for barnets beste, BPS brydde seg ikke om det i det hele tatt. (I alle fall som han har gitt utrykk om).

Ellers syns jeg at vi sitter igjen med mange morsomme historier til og dele i festlige lag, om BVTJ. *kremt*

De to jentene som skrev vår rapport var ganske unge mellom 25-35år, kan jeg tenke meg, jeg er rå sløv på og tippe alder. Og disse fikk vi en god tone med, men noen ganger følte jeg at de spurte om urelavante ting, som jeg senere har fått bekreftet av BUFA at jeg ikke var pliktig til og svare på.

Første gangen er det for alt, og jeg gjør det gladelig en gang til, men også det "kun for barnets beste"

Men det er virklig ikke egentlig noe og grue seg til, for alle reagerer forskjellig;-)

Det jeg tror gjorde at jeg "tok det så tungt" var at det tok 13mnd. fra vi kontaktet BVTJ til rapporten ble registrert hos BUFA, og da var tiden og grue seg på ekstra lang.

Hilsen en ikke alt for "tøff"

[BMS!]

Jeg synes det var ganske guffent og utlever seg selv, til mennesker man ikke kjenner. Fokuserte hele tiden på at dette kun ble gjort for barnets beste, BPS brydde seg ikke om det i det hele tatt. (I alle fall som han har gitt utrykk om).

Ellers syns jeg at vi sitter igjen med mange morsomme historier til og dele i festlige lag, om BVTJ. *kremt*

De to jentene som skrev vår rapport var ganske unge mellom 25-35år, kan jeg tenke meg, jeg er rå sløv på og tippe alder. Og disse fikk vi en god tone med, men noen ganger følte jeg at de spurte om urelavante ting, som jeg senere har fått bekreftet av BUFA at jeg ikke var pliktig til og svare på.

Første gangen er det for alt, og jeg gjør det gladelig en gang til, men også det "kun for barnets beste"

Men det er virklig ikke egentlig noe og grue seg til, for alle reagerer forskjellig;-)

Det jeg tror gjorde at jeg "tok det så tungt" var at det tok 13mnd. fra vi kontaktet BVTJ til rapporten ble registrert hos BUFA, og da var tiden og grue seg på ekstra lang.

Hilsen en ikke alt for "tøff"

at det hele endte med at vi fikk en "strålende" anbefaling. Faktadelen var så, som så, men godjent av Bufa (omsider) det blei vi:)

Vil ønske dere masse lykke til videre.

[corazon]

Vi grudde oss nok begge to, men det gikk egentlig over all forventning!

Før første hjemmebesøk hadde vi omtrent tellekanter i skapet. Men de to saksbehandlerne så verken etter tellekanter eller hybelkaniner. Og de sørget for en trygg og god atmosfære - det ble nesten koselig. Syntes faktisk det var ganske fint å "mimre" og bl.a. å høre hva mannen min hadde å si om meg og vårt forhold.

Jeg mener å ha hørt at spørsmålene som sosialrapporten skrives utifra er å finne på internett, men jeg aner ikke hvor. Det kan kanskje gjøre det litt mindre "skummelt" å vite hva de kommer til å spør om?

[Gjest kanskje colombia]

Jeg synes det var ganske guffent og utlever seg selv, til mennesker man ikke kjenner. Fokuserte hele tiden på at dette kun ble gjort for barnets beste, BPS brydde seg ikke om det i det hele tatt. (I alle fall som han har gitt utrykk om).

Ellers syns jeg at vi sitter igjen med mange morsomme historier til og dele i festlige lag, om BVTJ. *kremt*

De to jentene som skrev vår rapport var ganske unge mellom 25-35år, kan jeg tenke meg, jeg er rå sløv på og tippe alder. Og disse fikk vi en god tone med, men noen ganger følte jeg at de spurte om urelavante ting, som jeg senere har fått bekreftet av BUFA at jeg ikke var pliktig til og svare på.

Første gangen er det for alt, og jeg gjør det gladelig en gang til, men også det "kun for barnets beste"

Men det er virklig ikke egentlig noe og grue seg til, for alle reagerer forskjellig;-)

Det jeg tror gjorde at jeg "tok det så tungt" var at det tok 13mnd. fra vi kontaktet BVTJ til rapporten ble registrert hos BUFA, og da var tiden og grue seg på ekstra lang.

Hilsen en ikke alt for "tøff"

Takk for svar. Spør barnevernet om ting utover de spørsmålene som vi har funnet på nett? Hva annet kan de spørre om? Jeg håper ikke vi får noen ferskinger på møtene. Men det går da vel bra.

[Gjest kanskje colombia]

Hei.

Forstår hvordan dere tenker.

Synes det faktisk har vært litt ubekvemt å snakke med bv jeg.

Følte at vi måtte sitte å forsvare hvorfor vi har lyst på barn.

La veldig vekt på økonomien vår, selv om vi ikke har unormalt mye lån så drev de å spurte om dette på hvert møte vi hadde.

Men, jeg forstår jo hvorfor de graver så mye, og hvorfor de "maler fanden på veggen" som de selv sa. De vil at vi skal tenke og være forberedt på de værst tenkelige situasjoner. Men som mannen min sa; man kan si hva man vil gjøre pr. i dag, men det er jo ikke sikkert at det blir det man gjør og føler når tingene oppstår.

Mange vanskelige spørsmål også synes jeg.

Men, nå skal jeg ikke skremme dere; ikke alle oppfatter dette slik som jeg gjorde.

Og alt i alt så gikk det jo greit c",) (håper vi... sos.rapp.er ennå ikke ferdig..vi venter med lengsel og smerte!!)

Lykke til, og tenk på at dette er noe dere MÅ igjennom, og de aller fleste blir jo godkjent

Klem fra ei som håper å bli

Takk for svar.

[Gjest kanskje colombia]

Vi grudde oss nok begge to, men det gikk egentlig over all forventning!

Før første hjemmebesøk hadde vi omtrent tellekanter i skapet. Men de to saksbehandlerne så verken etter tellekanter eller hybelkaniner. Og de sørget for en trygg og god atmosfære - det ble nesten koselig. Syntes faktisk det var ganske fint å "mimre" og bl.a. å høre hva mannen min hadde å si om meg og vårt forhold.

Jeg mener å ha hørt at spørsmålene som sosialrapporten skrives utifra er å finne på internett, men jeg aner ikke hvor. Det kan kanskje gjøre det litt mindre "skummelt" å vite hva de kommer til å spør om?

Takk for svar. Har funnet spørsmålene på nettet og lest igjennom dem.

[Gjest kanskje colombia]

Jeg kvidde meg for den biten, at sosialkontoret skulle komme klampende inn og vurdere meg/oss, og var ganske så anspent det første møtet, på høgget liksom, hadde stekt en haug med vafler som jeg satt og spiste opp sjøl slik at jeg var kvalm resten av den dagen. Neste møte var 2 uker seinere, og den tia trengte jeg for å fordøye og ikke minst forstå at sosialktr/barnevern har en jobb å gjøre, og slik er det bare, det er til barnets beste at de jobber skikkelig. Så neste møte gikk helt fint.

Takk for svar. Skal huske dèt om vafler.

[BMS!]

Takk for svar. Spør barnevernet om ting utover de spørsmålene som vi har funnet på nett? Hva annet kan de spørre om? Jeg håper ikke vi får noen ferskinger på møtene. Men det går da vel bra.

Jeg har faktisk ikke hørt at det har skjedd noen andre enn oss, så, det tror jeg neppe vil hende dere.

Mine spørsmål, hm, begynner på nytt. Spørsmålene til meg var til tider av så personlige karakterer at jeg satt med "hakeslepp".

Hva spørsmålene var, vil jeg ikke gå inn på her, men jeg var som sagt i en sårbar periode, og det jeg syns var tøft, var den delen at jeg følte jeg "utleverte" alle andre.

Men det gikk som sagt, veldig bra, og jeg sitter igjen med en god følelse nå. Gjorde vel det hele tiden, men akuratt dette alene iterjuet som varte og rakk, kunne jeg fint ha vært foruten.

1 hjemmebesøk, og siste gikk som en lek.

Det pussige var at de mente at selv om jeg og BPS er to motpoler, mente de at vi var de mest samstemte de hadde møtt i en slik situasjon.

I ettertid har jeg inntrykk at det er noe de lærer og si på skolen, da alle jeg har snakket med, har fått samme komentaren. *ler*

[ut mot havet]

Jeg tror alle føler det litt "ekkelt" på forhånd... Jeg og mannen min vaska HELE huset, baka sjokoladekake, og satt nystrigla i sofa`n.....

Gjett om vi var skuffa etter de var reist...ikke sjekka de skuffene, og ikke kommenterte de hvor skinnende reint alt var...(tilogmed nypussa vindu...)

Men vi hadde en flott samtale som gikk ut på vårt syn til de barna vi vil adoptere,og spesiellt snakka vi om at disse barna allerede har opplevd adskillelse fra nær person, og at det derfor er så viktig at de kommer til et stabilt hjem.

De spurte naturligvis mye om våre tanker om barneoppdragelse, og foreldrenes rolle i barnas liv... (vi har litt erfaring, da vi har et barn.) Men altialt synes jeg de var kjempekjekke og vi fikk en god tone. Jeg synes naturligvis at de spurte om ting som ikke akkurat angikk saken, men så avspora vi bra ofte selv også...snakka om da jenta vår var liten osv... eller om naboens barn osv... Det er ikke noe å grue seg for... I morgen skal vi lese det de har skrevet om oss før rapporten sendes BUFA... Lurer litt hva de har skriver, men jeg tar nå ikke sorgene på forskudd...

Jeg ønsker deg LYKKE TIL, og så treffes vi vel her på DOL etterhvert...

[Mamta]

Hei!

Har ingen av de tre gangene vi har vært gjennom sosialraport - skrivingen følt at bv - konsulentene har trådt over grensen mot det private.

Vi har møtt på ulike personer alle tre gangene og har opplevd dem alle som imøtekommmende og omgjengelige, på tross av grundighet i faget.

Mulig vi har vært svært heldige på den måten, men jeg velger å tro at det i de fleste tilfeller er slik. Men det kan jo være greit å forberede seg på å måtte sette grenser for hva dere ønsker å utlevere, dersom det føles ubehagelig.

Ønsker dere lykke til! Og husk at selvom det kan føles unødvendig å bli gransket på denne måten, så fører det i alle fall frem mot et etterlengtet barn tilslutt!

Hilsen fra

[jaac]

Møtet hjemme hos oss gikk ok. Vårt møte hos barnevernet (hver for oss) ga meg rett og slett "hakeslepp" med svært private spørsmål om blant annet sexlivet. Jeg var svært oppgitt og lei etterpå, men man må jo bare bite det i seg. Resultatet ble jo en fin liten jente!

[flosshatt]

Møtet hjemme hos oss gikk ok. Vårt møte hos barnevernet (hver for oss) ga meg rett og slett "hakeslepp" med svært private spørsmål om blant annet sexlivet. Jeg var svært oppgitt og lei etterpå, men man må jo bare bite det i seg. Resultatet ble jo en fin liten jente!

ifølge vår saksbehandler har de ikke lov til å spørre om sexliv og andre private områder. Hun mente at hvis folk spør om sånt, og kikker i skapene er det fordi de er nysgjerrige, ikke fordi det kreves for adopsjonen...

er jo toppen på frekkhet også da. Ikke rart folk kvier seg hvis de blir spurt om alt fra a-å.

[Gjest meivi]

tror at ALLE oss nordmenn føler oss litt sånn....vi er et folkeslag som helst ikke slipper fremmende så lang inn på oss. Men likevell så må tanken om den lille der framme en tid, være kjempemotivasjon for at dette skal gå bra.

Har forstått det slik at på noen sosialkontor så har de separerte samtaler mellom ektefellene...og det skjønner jeg lite av??!! Meningen for dem må jo være å finne ut om vi egner oss som foreldre ved å ta tak i ressursene, og ikke ved å leite etter feil ?!

Så lurer vi på om kemien stemmer med dem/de som kommer på besøk...

Joda, kjære dere...vi kjenner oss igjen...er kjempenervøs for disse hjemmebesøkene, men samtidlig så er det så inderlig godt å endelig være igang...så vi står på!!

DETTE FIKSER VI...OG DERE :-))

[jaac]

ifølge vår saksbehandler har de ikke lov til å spørre om sexliv og andre private områder. Hun mente at hvis folk spør om sånt, og kikker i skapene er det fordi de er nysgjerrige, ikke fordi det kreves for adopsjonen...

er jo toppen på frekkhet også da. Ikke rart folk kvier seg hvis de blir spurt om alt fra a-å.

På spørsmål om hvorfor de spurte var svaret at par med godt sexliv er bedre og mer stabile foreldre!

[Gjest @nonymus]

På spørsmål om hvorfor de spurte var svaret at par med godt sexliv er bedre og mer stabile foreldre!

Interessant opplysning, lurer litt på hvordan de kan fastslå slikt.

=0)

[Brasilmamma..]

ifølge vår saksbehandler har de ikke lov til å spørre om sexliv og andre private områder. Hun mente at hvis folk spør om sånt, og kikker i skapene er det fordi de er nysgjerrige, ikke fordi det kreves for adopsjonen...

er jo toppen på frekkhet også da. Ikke rart folk kvier seg hvis de blir spurt om alt fra a-å.

Samme her, de spurte også oss hvordan sexlivet vårt var.(de pakket det inn med at de samtidig spurte om ovf-forsøkene vi hadde hatt og hva slags innvirkning dette hadde hatt på sexlivet vårt)

Spurte om hvem som tok initiativet, hvor ofte vi har sex osv.

Følte at dette var litt på kanten, men det gikk liksom ikke opp for meg før de var gått, satt tilbake med en litt vond magefølelse.

Hadde vi ikke blitt "tatt på senga" så tror jeg at jeg ville spurt om dette er noe de egentlig har noe med.

Lett å vær etterpåklok. c",)

Håper å bli