Re:Er mannen min psykotisk e.l?

[Bimmi]

Skrev et innlegg om mannen min den 28.04,som du svarte på dagen etter.Du spurte meg om noen ting,så det vil jeg gjerne si litt om.

Mannen min har hatt en vanskelig barndom der bl.a. faren var alkoholiker.Dette resulterte i at han hadde en litt rebelsk ungdomstid.Men ifølge begge foreldrene hans har det aldri vært slik som nå.

Jeg har så lyst å hjelpe ham,men uansett hva jeg sier og gjør så lyver han.Det er aldri noe sannhet i det han sier,og ikke bryr han seg heller om at jeg vet han lyver.

Lurer på om det er jeg som får han til å være slik?Har prøvt å prate med kameratene hans for å se om de vet noe mer,men de sier jo selvfølgelig ingenting.

Dette går ut over både meg og ungene vi har sammen,er det noe jeg kan gjøre?

Er det trygt å la han ha barna alene,hvis han en gang kommer til å spør om det?

[Mimmy]

Om det siste spørsmålet: det er det nok vanskelig for de fleste her å svare på, fordi de da må kjenne mannen din. Har ikke barna noen kontakt med ham nå?

Dersom det er sånn som NHD mener, at han har en personlighetsforstyrrelse, så ville jeg ha rådført meg med noen før et eventuelt samvær. Familievernkontor, for eksempel, eller helsestasjon, eller lege.

Hvis det viser seg at han feiler noe psykisk, som er av en slik alvorlighetsgrad at han ikke bør ha barna alene, så går det kanskje an at han har overvåket samvær (dvs at han ikke er alene med barna).

Jeg har ikke barn selv, men innbiller meg at det (vanligvis) er bra for barn å ha kontakt med begge foreldrene, og det er fint dersom det lar seg gjennomføre.

Selv om en eller begge foreldre er psykisk syke i så alvorlig grad at de ikke klarer å ha omsorgen for barna sine, så er det vanligvis ikke bra for barna å bryte kontakten helt.

[Mimmy]

Om det siste spørsmålet: det er det nok vanskelig for de fleste her å svare på, fordi de da må kjenne mannen din. Har ikke barna noen kontakt med ham nå?

Dersom det er sånn som NHD mener, at han har en personlighetsforstyrrelse, så ville jeg ha rådført meg med noen før et eventuelt samvær. Familievernkontor, for eksempel, eller helsestasjon, eller lege.

Hvis det viser seg at han feiler noe psykisk, som er av en slik alvorlighetsgrad at han ikke bør ha barna alene, så går det kanskje an at han har overvåket samvær (dvs at han ikke er alene med barna).

Jeg har ikke barn selv, men innbiller meg at det (vanligvis) er bra for barn å ha kontakt med begge foreldrene, og det er fint dersom det lar seg gjennomføre.

Selv om en eller begge foreldre er psykisk syke i så alvorlig grad at de ikke klarer å ha omsorgen for barna sine, så er det vanligvis ikke bra for barna å bryte kontakten helt.