Gå til innhold

Familien misliker sterkt av jeg ammer


Anbefalte innlegg

Jeg er helt enig. Amming er ikke svaret på alle følelsesmessige frustrasjoner. Amming omfatter jo bare en liten del av hele registeret av samvær og samspill.

Jeg bare lurer på: Hva er det folk reagerer på med amming? Kvinner går toppløse på stranden uten at noen reagerer. Kvinner sprøyter silikon inn i puppene uten av noen reagerer. Pupper pushes opp av bh'er og er fikseringspunkt for moter og kulturens blikk. Det lille området med fett- og kjertelvev har en enorm symboleffekt. Men når puppen brukes til det den faktisk er laget for - da fnyses det kraftig. Ammer man et lite spebarn oppheves sanksjonene, når barnet er over året er utløser amming nærmest vemmelse. Når Kizza skriver at et småbarn fikk pupp i kassakøen og det overgikk hennes grense; hva er det som er vemmelig? Hvori ligger tabuet? Jeg spørr ikke etter rett og galt, jeg bare lurer på hva det er som utløses av følelser og hva som ligger bak?

'Kvinner går toppløse på stranden uten at noen reagerer.'

Feil - mange reagerer på dette.

'Kvinner sprøyter silikon inn i puppene uten av noen reagerer.'

Feil - mange reagerer på dette.

'Pupper pushes opp av bh'er og er fikseringspunkt for moter og kulturens blikk.'

Det er et faktum, men betyr det at det bør være sånn?

'Det lille området med fett- og kjertelvev har en enorm symboleffekt.'

Det er riktig, men så er da også bryster inkludert i seksualiteten på en helt annen måte enn albuer, ører og knær.

Fortsetter under...

Du gir altså ikke pupp fordi barnet skal få i seg næring, men for å trøste henne, når hun våkner, for at hun skal få sove, når hun slår seg (!). Dette har lite med amming å gjøre, spør du meg.

Behovet for intim kroppskontakt er noe alle har. Vel så viktig er det å lære seg å snakke med hverandre. Tror kanskje du gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å lukke munnen hennes framfor å oppmuntre henne til å lære seg språklig kommunikasjon. Jeg synes jeg ser det for meg, du snakker og pludrer og hun ligger passivt og ser og ser og ser...

'Det gir liksom en helt annen kvalitet enn å holde henne uten at hun har puppen i munnen.'

Helt sikkert. Men bedre kvalitet? Jeg tviler.

Uansett - du gjør som du vil, her får du bare meninger og holdninger.

Som jeg har sagt her før: amming er en av vår kulturs siste (?) tabuer.

Har ikke lest alle svarene du har fått, men noen av dem er jo tydelig uttrykk for det. Bra det er en helsesøster her med litt vettuge svar!

Tror det var meg som i sin tid lanserte uttrykket "skapammer" her.

Gi blaffen i hva andre mener, gjør dt du og ungen foretrekker. En skvett morsmelk skal visst fungere som en daglig vaksine. Mine unger ble gode og lubne, nå er de slanke alle sammen. De har avvent seg selv, stort sett. Minstemann under mildt press i en alder av (mye) over tre...

Han fikk litt hver morgen. Ikke til sjenanse for noen andre. Og en ting til: jeg har usedvanlig friske og robuste unger!

Ikke noe problemer det første året i barnehagen, de ble ammet fremdeles da de begynte i barnehagen.

Hilsen ex-skapammeren

Du gir altså ikke pupp fordi barnet skal få i seg næring, men for å trøste henne, når hun våkner, for at hun skal få sove, når hun slår seg (!). Dette har lite med amming å gjøre, spør du meg.

Behovet for intim kroppskontakt er noe alle har. Vel så viktig er det å lære seg å snakke med hverandre. Tror kanskje du gjør datteren din en bjørnetjeneste ved å lukke munnen hennes framfor å oppmuntre henne til å lære seg språklig kommunikasjon. Jeg synes jeg ser det for meg, du snakker og pludrer og hun ligger passivt og ser og ser og ser...

'Det gir liksom en helt annen kvalitet enn å holde henne uten at hun har puppen i munnen.'

Helt sikkert. Men bedre kvalitet? Jeg tviler.

Uansett - du gjør som du vil, her får du bare meninger og holdninger.

Næmmen favn da, for noe tull du kommer med nå!

Verre pratmakere enn mine unger skal du lete lenge etter. Den som ble ammet mest og lengst er verst i så måte. De har aldri ligget passivt og sett... Klarte tilogmed og prate med brystvorte i munnen!

Forøvrig er amming mye mer enn mat og ernæring, ja!

Personlig synes jeg det ser ekkelt ut. Jeg synes det blir mer dyrlignende tilstand.

Det ser mer naturlig ut med en baby etter min mening. Selv føler jeg det slik når barnet nermer seg ett år (eller når de har fått en del tenner) da pleier jeg og slutte. (har fire barn)

At det er forskjell fra land til land er selvsakt :) Men her i Norge er det ikke nødvendig hverken for helsen eller for å overleve.

Jeg ser at andre ikke føler det slik, og det er jo helt greit :)

Jeg liker ikke å se slik, og håper det ikke blir tatt ille opp. Vi er alle forskjellig ;)

Men er det ikke da fint at du ikke må se på da? At du bare kan snu deg vekk?

:)

Min søster og jeg har motstridende følelser om dette. For meg ville det føltes helt galt. Det er snakk om personlige grenser man har, som er forkjellige fra person til person. Min søster kunne gjerne ammet naboens og mine unger også - jeg kunne til nød ha ammet hennes - om jeg var i en fastlåst situasjon, og barnet ville sultet ihjel uten,,,,,

Det er bare sånn vi ER, forskjellige. Jeg forstår din mor, men ikke din bror! :)

Annonse

Næmmen favn da, for noe tull du kommer med nå!

Verre pratmakere enn mine unger skal du lete lenge etter. Den som ble ammet mest og lengst er verst i så måte. De har aldri ligget passivt og sett... Klarte tilogmed og prate med brystvorte i munnen!

Forøvrig er amming mye mer enn mat og ernæring, ja!

Hei -

Selvsagt lærer ammebarn lærer seg å snakke, det var nå ikke det jeg mente :)

Men denne moren putter brystet inn i munnen på et barn som kanskje hadde skåret mer på å øve seg i å uttrykke seg i forskjellige situasjoner.

'Forøvrig er amming mye mer enn mat og ernæring, ja!'

Jadda, selvsagt, babyer har bl.a. sugebehovet.

Men store barn? Nei, urk.

Og da kan jeg med det samme slå et slag for 'nei-til-smokk-i-munnen-på-store-barn'. Barn som skal snakke og snakke, utvide ordforrådet og finslipe uttalen - men som ikke kan og greier fordi foreldrene plugger munnen med en plastdings... urk igjen.

Hei -

Selvsagt lærer ammebarn lærer seg å snakke, det var nå ikke det jeg mente :)

Men denne moren putter brystet inn i munnen på et barn som kanskje hadde skåret mer på å øve seg i å uttrykke seg i forskjellige situasjoner.

'Forøvrig er amming mye mer enn mat og ernæring, ja!'

Jadda, selvsagt, babyer har bl.a. sugebehovet.

Men store barn? Nei, urk.

Og da kan jeg med det samme slå et slag for 'nei-til-smokk-i-munnen-på-store-barn'. Barn som skal snakke og snakke, utvide ordforrådet og finslipe uttalen - men som ikke kan og greier fordi foreldrene plugger munnen med en plastdings... urk igjen.

ok - men hold DINE tabuer for deg selv - ikke belemr ammende mødre med dem!

For morsmelk er faktisk bra for store unger også (immunforsvar etc)

  • 2 uker senere...
mariaflyfly

Jeg ville personlig aldri ammet så lenge, men folk får gjøre hva de vil for min del.

Det jeg imidlertid reagerer på i innlegget ditt, er at du gir henne pupp for å trøste når hun har slått seg. Det synes jeg er helt på jordet.

Annonse

Interessant diskusjon dette, meningene her spriker veldig.

Selv ammer jeg fortsatt min datter på 2 år 3 mnd, men kun om morgenen (og ikke hver dag - håper at det er slutt i løpet av de neste 6 mnd selv om vi begge nok vil savne den kosestunden).

Jeg fikk også en del reaksjoner på ammingen etter at datteren min hadde passert året, blandt annet av min egen mor. Hun er tannlege og VEEELDIG opptatt av at langvarig amming kan skade tennene (har en mistanke om at det delvis er et vikarierende argument). Men det er nok et faktum at amming om natten og i småslurker utover hele dagen kan skade tennene - det er mye sukker i brystmelk. Dette er særlig et problem etter at barnet begynner å få jeksler, fortennene er visstnok ikke så utsatt for hull fra amming.

Jeg brukte også amming som trøst litt ut i annet leveår - men er for vår del enig i at det kanskje finnes mer "konstruktive" former for trøst når barnet begynner å kunne kommunisere med ord. Det ble litt ekstra sutring da vi sluttet med dette - men ikke lenge, en god lang klem hjelper også bra.

Ang. offentlig amming av store barn så synes jeg egentlig det er best å ta hensyn til at noen har problemer med dette av ulike grunner - også av hensyn til barnet som antagelig vil legge merke til misnøyen uten å forstå hvorfor. Jeg går ikke toppløs på standa hvor som helst heller jeg, ser det litt an, bryster er seksualsymboler i vår kultur enten vi liker det eller ikke.

serendipity

ok - men hold DINE tabuer for deg selv - ikke belemr ammende mødre med dem!

For morsmelk er faktisk bra for store unger også (immunforsvar etc)

Blander meg inn litt sent her jeg. Modena legger det vel ut her fordi hun ønsker andres meninger, ellers er det vel liten vits å legge det ut her.

Ikke bry deg om hva andre sier. Jeg har ammet begge mine lenge. Nr 2 blir 3 i juli og ammes enda, men nå går jeg på en medisin som ikke er forenelig med amming, så da tar det vel slutt. Det er fordelen med å avvenne store barn, jeg kan forklare hvorfor.

For en som bare har ammet små barn, er det vanskelig å forestille seg hvordan det føles å amme en som er så "stor". Da min minste var baby, syntes jeg det virket som en nesten umulig tanke å skulle amme en som var så stor som nevøen på 2, men det hadde jeg faktisk gjort selv med eldstemann. Når man ammer hele tiden føler man jo ikke forskjellen selv.

Min minste vil ofte ha pupp når han er trett eller lei, og da får han gjerne. Men han kan da bli trøstet på annet vis også. Han er et svært selvstendig barn, om enn kanskje noe sterkere knyttet til meg enn til faren. Men slik var storebror også, og det har da gått helt over.

Så lenge du selv synes det er greit å amme og ungen trives med det, ser jeg ingen grunn til å slutte. Jeg er motstander av å gjøre valg ut fra andres verdier og synsinger.

Ikke bry deg om hva andre sier. Jeg har ammet begge mine lenge. Nr 2 blir 3 i juli og ammes enda, men nå går jeg på en medisin som ikke er forenelig med amming, så da tar det vel slutt. Det er fordelen med å avvenne store barn, jeg kan forklare hvorfor.

For en som bare har ammet små barn, er det vanskelig å forestille seg hvordan det føles å amme en som er så "stor". Da min minste var baby, syntes jeg det virket som en nesten umulig tanke å skulle amme en som var så stor som nevøen på 2, men det hadde jeg faktisk gjort selv med eldstemann. Når man ammer hele tiden føler man jo ikke forskjellen selv.

Min minste vil ofte ha pupp når han er trett eller lei, og da får han gjerne. Men han kan da bli trøstet på annet vis også. Han er et svært selvstendig barn, om enn kanskje noe sterkere knyttet til meg enn til faren. Men slik var storebror også, og det har da gått helt over.

Så lenge du selv synes det er greit å amme og ungen trives med det, ser jeg ingen grunn til å slutte. Jeg er motstander av å gjøre valg ut fra andres verdier og synsinger.

Takk for støtten. Jeg er også overrasket over de svært sprikende synspunktene. Jeg visste ikke at så mange hadde et negativt forhold til amming av småbarn. Selv om jeg aksepterer fult ut at andre ikke liker amming, så skjønner jeg fortsatt ikke de sterke reaksjonene mot det. Jeg klarer heller ikke å se noen edle motiver i de negative holdningene. Det rare er jo at amming er en godhetshandling. Jeg føler sterk omsorg for barnet mitt og barnet elsker å bli godt holdt og ligge ved puppen. Det er nærhet og god gammeldags morskjærlighet. Jeg skjønner ikke at mennesker skal føle ubehag over dette. Det må da finnes nok av andre negative handlinger å reagere på. Ja, ja... jeg fortsetter nå å amme min datter og kommende barn så lenge de vil. Takk for alle svarende.

  • 2 uker senere...
Gjest hjerterdame

Jeg ammet minst like lenge som deg - bare gode erfaringer - det er din familie som er "gammeldagse", mener nå jeg. MEN - jeg gjorde en feil - fordi hun sovnet ved puppen, har hun nå masse små, brune hull på fortennene - og dem har hun helt til hun mister dem. Det kommer av sukkeret i melken, som blir liggende i munnen og tærer på tennene. "Heldigvis" visste jeg ikke dette før lenge etter at hun hadde sluttet å få bryst - for jeg er så enig med deg: Det er en veldig fin avlastning for mor å la dem sovne på den måten du sier...Lykke til! Følg din egen intuisjon, du!

  • 2 uker senere...
Gjest umuliejulie

Er det sant. Jeg må si jeg reagerer men det er kanskje fordi jeg ikke er vant til det. Er overhode ikke fordømmende men det er fremmed. Men 4 år. Tror ikke jeg hadde orket det. Var hjemme med guttungen til han var 3. Nei beklager det føles unaturlig for meg.

Men selvfølgelig, er det best for barn og mor så er det god nok grunn for meg til at de kan fortsette. 4 år. Gi deg.

Hei "modena"

Jeg har ei jente som ble 2 år i februar. Vi har ei god kosestund med puppen før hun skal til sengs om kvelden. Den stunden betyr utrolig mye for oss begge, og gjør at hun slapper av og blir trygg og god. Jeg ble utrolig overasket den dagen alle som tidligere hadde sagt" nei så flott at du ammer" plutselig snudde og sa "driver du med det enda???" akkurat som det var noe syndig over det. Vi koser oss med ammestund, men jeg har sluttet og snakke om det. Det er jo ingen som har noe med det likevel!!!

Kos dere med ammestunden dere, -Vi er fler!!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...