Erfaringer adopsjon nr 1 og nr 2?

[Gjest Xue04]

Vi skal adoptere barn nr 2 fra Kina. Har ei jente som ble adoptert i 2001 og som etter planen skal være med å hente nr 2, i løpet av et års tid. Er det noen av dere som har adoptert flere barn som kan fortelle litt om hvordan dere opplevde adopsjon nr 2 i forhold til den første gangen?

Det er alltid interessant å høre ulike synspunkter og opplevelser! (Du trenger ikke å ha adoptert fra Kina for å svare på denne, interessant med andre ogå...)

[Gjest Lu]

Hei

Jeg kan desverre ikke svare på spørsmålet ditt, men ville bare hilse på. Vi har også ei jente fra Kina adoptert i 2001 og holder på med nr 2 nå. Hvilken forening bruker dere?

Så kjekt at noen er like langt i løypa som oss.

[Gjest Rufsa]

Vi holder også på med nr 2 fra Kina. Papirene gikk til Inor Adopt i dag.

Kan ikke svare på hvordan det er å gjenomføre adopsjon nr 2, men min erfaring så langt er at vi er mye mer "med" denne gangen. Sist gang distanserte vi oss noe, jobbet mye og tok liksom aldri av. Nå vet vi hva vi går til og gleder oss alle tre,

[Kinesermor]

Vi holder også på med nr 2 fra Kina. Papirene gikk til Inor Adopt i dag.

Kan ikke svare på hvordan det er å gjenomføre adopsjon nr 2, men min erfaring så langt er at vi er mye mer "med" denne gangen. Sist gang distanserte vi oss noe, jobbet mye og tok liksom aldri av. Nå vet vi hva vi går til og gleder oss alle tre,

Vi kommer nok til nesten å følges ad vi da. Er det søknaden som sendes, eller er dere allerede godkjent i BUFA. Vi bruker også InorAdopt, venter på å få sosialrapporten ferdig - og skal adoptere nr. 2 fra Kina.

Hvor i landet er dere fra? Er selv fra Sørlandet.

Vi "sees" nok videre på DOL vi da.

[Gjest Xue04]

Hei

Jeg kan desverre ikke svare på spørsmålet ditt, men ville bare hilse på. Vi har også ei jente fra Kina adoptert i 2001 og holder på med nr 2 nå. Hvilken forening bruker dere?

Så kjekt at noen er like langt i løypa som oss.

Hei Lu!

Vi bruker AF og er reg i Kina jan03. Altså en god stund til!

[Gjest Rufsa]

Vi kommer nok til nesten å følges ad vi da. Er det søknaden som sendes, eller er dere allerede godkjent i BUFA. Vi bruker også InorAdopt, venter på å få sosialrapporten ferdig - og skal adoptere nr. 2 fra Kina.

Hvor i landet er dere fra? Er selv fra Sørlandet.

Vi "sees" nok videre på DOL vi da.

Vi ble godkjent av Bufa før påske og har nå samlet inn alle papirer som skal til Kina.

[Gjest Rufsa]

Vi ble godkjent av Bufa før påske og har nå samlet inn alle papirer som skal til Kina.

Glemte å si at vi bor på Østlandet.

[tobarnsmamma1365380422]

Min opplevelse av 1. og 2.gangs adopsjon, er kanskje litt spesiell. Årsaken til dette er aldersforskjellen på jentene. Den første er adoptert fra India og er nå 14. Den yngste hentet vi i Kina i november og hun var da 14 mnd. Selvfølgelig var storesøster med på hentereisen og det var en kjempeberikelse for oss alle!

Nr. 2 gang opplevde jeg også anderledes enn første gangen. Jeg var 13 år eldre, jeg var "tryggere" og var bestemt på å bare "føle og ta inn alt", hvis du skjønner. Det som ev. ville komme som slitsomme erfaringer både i forhold til omstilling, sykdom,opplevelser på hentereisen, valgte jeg å "ta som det kom."

Uansett om det er 1, 2 eller 14 år mellom barna - stort er det - og slitsomt kan det være til tider.

Lykke til!!!

[peru1365380364]

Hei

Vi har to barn som er adoptert fra Peru, og kan dele litt av mine løse tanker rundt de to adopsjonene.

Opplevde nok at jeg var tryggere i rollen som mor, andre gangen. Tryggere på å bli vurdert opp og ned av ulike instanser, og å stelle, ta vare på barnet med "profesjonelle vurderere" til stede. Første gangen var det jo bare på det teoretiske planet vi var foreldre, og alt var så nytt, mens andre gangen var vi foreldre med erfaring, og da visste jeg at dette _kunne_ jeg!! )

Ellers tenkte jeg av og til før andre adopsjon, "kan vi virkelig bli like glad i andre barn som i første? Kan det virkelig finnes et barn til som er like søt, nydelig og perfekt??" Visste jo fornuftsmessig, selvfølgelig at vi ville bli glad i barn nummer to også, men.........

Men det var ikke noe problem!!!!! Barn nummer to var akkurat like perfekt som nummer 1, og vi hadde hjerter som kunne tøye seg og romme like mye barn nummer to!!! Så nå har jeg skjønt at om vi adopterer ti barn til, vil de alle være like nydelige og gode som de to vi allerede har, og vi vil ha plass i hjertet til hver eneste en!!!

Bare noen løse tanker fra en lykkelig og kjempetakknemlig tobarnsmamma.

Lykke til!!

Klemmer fra