Har dere kjøpt ham?

[Gjest ikke forberedt]

Ble i dag tatt på senga i forbindelse med spørsmål fra ei lita jente på 5 år, som lurer veldig på hvordan vi fikk vår sønn.

Spørsmål som

- har dere kjøpt ham?

fant dere ham bare på gata?

hadde han ingen ting?

var det dyrt å reise til landet hans?

var det dyrt å kjøpe klær der?

har han ikke mamma og pappa? -

er spørsmål som jeg visste ville komme, men jeg var langt fra forberedt på utspørringa.

Sitter nå her og er litt skuffa over at jeg faktisk tok spørsmålet om vi hadde kjøpt ham litt innover meg. Et barn kan jo ikke vite, og for dem er det vanskelig å forstå dette med adopsjon, men allikevel.... Dere som er litt erfarne, hva svarer dere?

[Gjest kanskje slik]

Jeg sa at hun trengte nye foreldre fordi hun ikke hadde foreldre som kunne ta vare på henne. Og at vi hadde sagt at vi gjerne ville bli de nye foreldrene hennes.

At det finnes barn som ikke har mamma og pappa, og at det finnes mennesker som gjerne vil bli disse barnas nye mamma og pappa.

På spørsmål om det var dyrt å reise ville jeg sammenlignet med ferieturer de eller foreldrene har vært på, at man må spare penger for å kunne fly langt.

Jeg ville sagt helt klart nei til at vi hadde kjøpt henne, hadde ikke sagt noe om utgifter til annet enn reise til et barn.

Og jeg ville sagt at vi hadde hatt med klær til henne herfra.

[Gjest Tatjana]

Nå har ikke jeg adoptert barn, men jeg hiver meg frampå her likevel jeg.

Da vår datter nr. to ble født, var eldstejenta fem og et halvt år. Og fra vennenne hennes kom det hele tiden spørsmål om hvor vi hadde kjøpt lillesøster. Ikke alle femåringer er spesielt velinformert angående hvor barn kommer fra :-).

Søtest var likevel hun som fant svaret på sitt eget spørsmål: Min datter og ei venninne satt i stua hos oss og så på barneklær i SparKjøp-katalogen. Plutselig utbryter venninna: Åh, det er _der_ lillesøstra di kommer fra!

Joda, vår lillesøster er kjøp i SparKjøp! :-)

Hvis dette er sårt for deg, kanskje du skulle sette deg på huk ved siden av barnet som spør, og forsøke å gi noen enkle svar.

Nei, man kjøper ikke barn. Alle barn har blitt født. (gå akkurat så mye i detaljer som du synes er greit.) Nei, vi fant ham ikke på gata. Det er ikke vanlig det, å plukke med seg barn fra gata.

Han hadde ingen ting når han ble født. Det hadde ikke du heller. Klærne og tingene hans er kjøpt i Norge, slik som dine.

Og selvfølgelig har han en mamma, det er jo du det, "ikke forberedt".

Det er synd at du ble lei deg, men barn spør direkte om det de lurer på, og da er det vel best å gi dem enkle svar så de slipper å lure mer. Prøv å finne ut hvor mye som er greit for detg å forklare om adopsjonen, og hvordan du kan forklare det i enkle ord. Det med enkle ord kan være greit overfor en del voksne også det :-).

Og så må du ikke være lei deg for at et barn spør. De mener ikke noe vondt, de vil bare opplyse seg.

[fei1365380229]

Har opplevd det samme som deg - og det har vel kanskje mange opplevd.

Dette var såvisst ingen vitebegjærlig 5 åring, men en som bare ropte ut; "har'u kjøpt'a eller lånt'a" i barnehagen. Han ropte bare høyere og høyere og jeg fikk ikke anledning til å svare han, fordi han ikke var interessert.

Og.....det var ikke noe hyggelig. Jeg tror nok dette kom fra noen. Men hadde jeg fått et hyggelig spørsmål, som bare var fordi de var interessert, så hadde det selvfølgelig vært noe annerledes.

[PREETI]

Jeg synes du bør forklare de som spør hvordan det virkelig er,har selv opplevd en del uvitenhet om dette med adopsjon.

Og den eneste måten å overvinne uvitenhet på er å overvinne den med kunnskap

(Å..dette hørtes såå filosofisk ut:SS) Huffda :S

klem

[Gjest malun]

Nå har ikke jeg adoptert barn, men jeg hiver meg frampå her likevel jeg.

Da vår datter nr. to ble født, var eldstejenta fem og et halvt år. Og fra vennenne hennes kom det hele tiden spørsmål om hvor vi hadde kjøpt lillesøster. Ikke alle femåringer er spesielt velinformert angående hvor barn kommer fra :-).

Søtest var likevel hun som fant svaret på sitt eget spørsmål: Min datter og ei venninne satt i stua hos oss og så på barneklær i SparKjøp-katalogen. Plutselig utbryter venninna: Åh, det er _der_ lillesøstra di kommer fra!

Joda, vår lillesøster er kjøp i SparKjøp! :-)

Hvis dette er sårt for deg, kanskje du skulle sette deg på huk ved siden av barnet som spør, og forsøke å gi noen enkle svar.

Nei, man kjøper ikke barn. Alle barn har blitt født. (gå akkurat så mye i detaljer som du synes er greit.) Nei, vi fant ham ikke på gata. Det er ikke vanlig det, å plukke med seg barn fra gata.

Han hadde ingen ting når han ble født. Det hadde ikke du heller. Klærne og tingene hans er kjøpt i Norge, slik som dine.

Og selvfølgelig har han en mamma, det er jo du det, "ikke forberedt".

Det er synd at du ble lei deg, men barn spør direkte om det de lurer på, og da er det vel best å gi dem enkle svar så de slipper å lure mer. Prøv å finne ut hvor mye som er greit for detg å forklare om adopsjonen, og hvordan du kan forklare det i enkle ord. Det med enkle ord kan være greit overfor en del voksne også det :-).

Og så må du ikke være lei deg for at et barn spør. De mener ikke noe vondt, de vil bare opplyse seg.

Det synes jeg var et godt svar, Tatjana!

;o)

[BMS!]

Det synes jeg var et godt svar, Tatjana!

;o)

Hiver meg på den. Virklig godt svar.