Om funksjonshemming og forståelse

[Gjest ikke undertegnet]

Er jo klar over dette, at andre funksjonshemmede HELLER ikke får de tingene de har krav på, men derfor kan ikke jeg "henge meg". At andre har det verre eller bedre enn meg, er ikke noe argument for at ikke jeg skal ha det bedre.

Grunnen til at jeg har tatt fram dette med rullestol, er at det er det argumentet andre har brukt mot meg! Selv syns jeg det er usmakelig å stille grupper med bistandsbehov opp i mot hverandre.

Ja, det er grusomt, men det er virkeligheten her i Norge.

De eldre i aldershjemmene burde hatt mer. Skolebarna, fremtiden vår, burde hatt mer. DU burde hatt mer, alle andre funksjonshemmede hadde fortjent at alle landets byer ble tilrettelagt for rullestol, alle narkomane skulle fått hjelp, alle uteliggerne, alle kreftsyke KUNNE fått hjelp hvis de ble påkostet hjelp i utlandet, alle barnløse burde fått hjelp osv osv.

Det ER ikke nok til alle, derfor må en velge HVA en vil bruke kreftene på. Snakke med andre for å høre hvor sannsynlig det er at kravet kan innfris, FØR en sliter set ut og blir enda sykere og svakere enn en var før en startet kampen.

ELLER så må en ha noen som kan kjempe FOR seg.

Det er vel DER jeg ødela meg selv. Kjempet for å hjelpe andre og for at de skulle få hjelp, og så når jeg ble hjelpetrengende selv, så fikk jeg ikke noe. Selv om jeg skulle ha de iht reglene. DET var bittert. Men det skjedde og jeg har lært meg å leve med at det er slik.

Derfor forventer jeg meg ikke å få det jeg har krav på nå heller.

Hadde jeg vunnet i Lotto skulle ikke trygdevesenet her i landet sett snurten av meg mer!

[Mimmy]

Ja, det er grusomt, men det er virkeligheten her i Norge.

De eldre i aldershjemmene burde hatt mer. Skolebarna, fremtiden vår, burde hatt mer. DU burde hatt mer, alle andre funksjonshemmede hadde fortjent at alle landets byer ble tilrettelagt for rullestol, alle narkomane skulle fått hjelp, alle uteliggerne, alle kreftsyke KUNNE fått hjelp hvis de ble påkostet hjelp i utlandet, alle barnløse burde fått hjelp osv osv.

Det ER ikke nok til alle, derfor må en velge HVA en vil bruke kreftene på. Snakke med andre for å høre hvor sannsynlig det er at kravet kan innfris, FØR en sliter set ut og blir enda sykere og svakere enn en var før en startet kampen.

ELLER så må en ha noen som kan kjempe FOR seg.

Det er vel DER jeg ødela meg selv. Kjempet for å hjelpe andre og for at de skulle få hjelp, og så når jeg ble hjelpetrengende selv, så fikk jeg ikke noe. Selv om jeg skulle ha de iht reglene. DET var bittert. Men det skjedde og jeg har lært meg å leve med at det er slik.

Derfor forventer jeg meg ikke å få det jeg har krav på nå heller.

Hadde jeg vunnet i Lotto skulle ikke trygdevesenet her i landet sett snurten av meg mer!

Jeg synes det er veldig synd at du oppfatter det slik, at du har gitt opp. Husk at trygdekontoret og dets ansatte er til der for deg, og for å yte deg service. Selv om det av og til kanskje ikke virker sånn, og den som er ansatt der kanskje ikke er så serviceinnstilt overfor deg.

Så lenge du har krav, så skal du stille dem. Og er de underbygde av eksperter, så kan ikke de på trygdekontoret unnlate å følge de reglene som til enhver tid finnes for hvilke ytelser eller hvilke rettigheter du har.

Husk at de bare er helt vanlige lønnsmottakere, som ikke gjør hverken mer eller mindre (vanligvis) enn de er betalt for.

Kommunalt ansatte har ikke all verdens god lønn heller, så standarden på arbeidstakerne kan bli deretter.

[Gjest trinelisa]

Hei Mimmy!

For det første vil jeg si at hvis du føler at du ikke får krav på rettighetene som du har som funksjonshemmet på for eks.trygdekontoret, så finnes det noe som heter fri rettshjelp på trygdekontoret som kan hjelpe deg å legge fram disse tingene slik at dem kan bidra til at helsepersonellet kan hjelpe deg bedre, og at du får krav på rettigheter som du har.

Selv så har jeg begynt å hospitere,men jeg får ikke tilrettelagt jobben noe særlig bortsett fra at tilretteleggeren min ringer meg en sjelden gang i blant for å høre hvordan det går på jobben.Har forresten heller ikke noe behov for tilrettelegging av jobben,men det eneste som er redusert er arbeidstiden, der jobber jeg i ca50%.

Hvis du jobber i 100% nå, så vil jeg ikke anbefale deg at du skaffer deg uføretrygd uten å ha prøvd ut om de kan arbeide i redusert % på den samme jobben (eks. i 75%,50% eller i 25% osv...).Altså prøve ut i hvor mye % arbeidstid som du kan jobbe i uten at du blir for fort sliten.

Det finnes forresten sånne arbeidstreningssentre rundt om kring her i landet hvor du kan blant annet teste hvor bra evnen din er til å arbeide, og hvor mange % du skal jobbe i.

Da kan du også få bekreftelse etter å ha vært der i noen måneder om du kan komme under tiltaket arbeid med bistand eller å bli uføretrygdet.

Når du er for eks. under tiltaket arbeid med bistand, så får du en tilrettelegger so har ansvaret i samarbeid med arbeidsgiveren din at arbeidsplassen blir spesielt tilrettelagt for deg slik at du kan fungere best mulig i jobben, og dem vil underveis evaluere deg sammen med deg, for å høre hvordan det har gått osv....

På den måten så kan arbeidsplassen bli tilrettelagt for deg uten at arbeidskollegaene dine blir for mye innblandet i den situasjonen når dem har mye annet å gjøre og passe på.

Det å ha et rom som en kan trekke seg tilbake på, er jo et alternativ som du kan nevne hvis du havner under tiltaket arbeid med bistand, så ordner dem det slik for deg at du får gjort det.

Selv så trenger jeg ikke et rom å trekke meg tilbake på i det hele tatt.Der hvor jeg jobber er et lite sted med få folk,men jeg synes at det er litt for få folk der og stedet litt for lite pga da får man jo ikke nødvendig opplæring i de forskjellige arbeidsoppgavene, og det er heller ikke så mange arbeidsoppgaver som man kan utføre når stedet ikke er så stort.

Skjønner godt hva du mener med at du ikke blir hørt og ikke får den hjelpa som du trenger, for slik føler jeg det også.Oppgitthet og håpløshet og mindreverdighetsfølelse vil jeg bare si at du er ikke den eneste med det.

Lykke til!

Klem fra

[Mimmy]

Hei Mimmy!

For det første vil jeg si at hvis du føler at du ikke får krav på rettighetene som du har som funksjonshemmet på for eks.trygdekontoret, så finnes det noe som heter fri rettshjelp på trygdekontoret som kan hjelpe deg å legge fram disse tingene slik at dem kan bidra til at helsepersonellet kan hjelpe deg bedre, og at du får krav på rettigheter som du har.

Selv så har jeg begynt å hospitere,men jeg får ikke tilrettelagt jobben noe særlig bortsett fra at tilretteleggeren min ringer meg en sjelden gang i blant for å høre hvordan det går på jobben.Har forresten heller ikke noe behov for tilrettelegging av jobben,men det eneste som er redusert er arbeidstiden, der jobber jeg i ca50%.

Hvis du jobber i 100% nå, så vil jeg ikke anbefale deg at du skaffer deg uføretrygd uten å ha prøvd ut om de kan arbeide i redusert % på den samme jobben (eks. i 75%,50% eller i 25% osv...).Altså prøve ut i hvor mye % arbeidstid som du kan jobbe i uten at du blir for fort sliten.

Det finnes forresten sånne arbeidstreningssentre rundt om kring her i landet hvor du kan blant annet teste hvor bra evnen din er til å arbeide, og hvor mange % du skal jobbe i.

Da kan du også få bekreftelse etter å ha vært der i noen måneder om du kan komme under tiltaket arbeid med bistand eller å bli uføretrygdet.

Når du er for eks. under tiltaket arbeid med bistand, så får du en tilrettelegger so har ansvaret i samarbeid med arbeidsgiveren din at arbeidsplassen blir spesielt tilrettelagt for deg slik at du kan fungere best mulig i jobben, og dem vil underveis evaluere deg sammen med deg, for å høre hvordan det har gått osv....

På den måten så kan arbeidsplassen bli tilrettelagt for deg uten at arbeidskollegaene dine blir for mye innblandet i den situasjonen når dem har mye annet å gjøre og passe på.

Det å ha et rom som en kan trekke seg tilbake på, er jo et alternativ som du kan nevne hvis du havner under tiltaket arbeid med bistand, så ordner dem det slik for deg at du får gjort det.

Selv så trenger jeg ikke et rom å trekke meg tilbake på i det hele tatt.Der hvor jeg jobber er et lite sted med få folk,men jeg synes at det er litt for få folk der og stedet litt for lite pga da får man jo ikke nødvendig opplæring i de forskjellige arbeidsoppgavene, og det er heller ikke så mange arbeidsoppgaver som man kan utføre når stedet ikke er så stort.

Skjønner godt hva du mener med at du ikke blir hørt og ikke får den hjelpa som du trenger, for slik føler jeg det også.Oppgitthet og håpløshet og mindreverdighetsfølelse vil jeg bare si at du er ikke den eneste med det.

Lykke til!

Klem fra

Nei. Jeg vet jeg ikke er alene om disse følelsene. Blir veldig sliten som sagt, men tror nok jeg skal finne en løsning med tid og stunder.

[quietus_crusader]

Klart du fortjener å ha det like godt som alle andre. Det fortjener alle. Og arbeidsgiveren din har plikt til å hjelpe deg slik at du får den praktiske hjelpen du trenger.

Men du kan ikke forvente at dine kollegaer skal ta hensyn til deg. Selvfølgelig vil du det på samme måte som jeg ønsker at andre skal ta hensyn til meg og mine problemer. Men det gjør folk sjelden og det tror jeg det er viktig at du innser. Enhver er seg selv nærmest og det gjelder alle. Andre mennesker er ikke nødvendigvis nødt til å slite seg ut på andres problemer.

Nei, men en kan ta hensyn hvis folk har funksjonshemninger og en blir forklart hva en kan gjøre for å hjelpe. Igjen så ville en gjort tilpassninger hvis funksjonshemningen var av en mer synlig art.

Hvis du hadde en som satt i rullestol eller brukte krykker på jobben, så ville du vel feks holdt åpen døren for den personen, selv om du ikke ville gjort det samme for en "normal" medarbeider ?

Siden asperger er en "usynlig" funksjonshemning så skal altså ikke medarbeidere prøve å ta hensyn til det, selv om en blir gjort oppmerksom på det ?

[quietus_crusader]

Ja, jeg får prøve å slappe av litt. Er som sagt veldig trøtt for tiden, det har vart så lenge nå, så jeg er veldig lei av å ha det på denne måten. Lurer på om jeg skal prate med legen om det neste gang, kan neppe være normalt å ha det sånn.

Jeg har og asperger. De gangen jeg er lengst nede har jeg ofte blitt fysisk utslitt og mer eller mindre "lurt" meg selv til å tro at det er noe galt med meg fysisk. Det har blitt motbevist hos legen gang på gang.

For meg tror jeg det bunder i at jeg skulle ønske det var noe fysisk galt med meg, slik at jeg kunne kureres. Nå går jeg på antidepresiva, og de fysiske plagene opptar meg mindre. Kanskje du og kunne ha nytte av slike medisiner. Eller hvis du bruker slike, kanskje en annen type vil fungere bedre. Det var tilfellet for meg.

[Gjest ikke signert]

Nei, men en kan ta hensyn hvis folk har funksjonshemninger og en blir forklart hva en kan gjøre for å hjelpe. Igjen så ville en gjort tilpassninger hvis funksjonshemningen var av en mer synlig art.

Hvis du hadde en som satt i rullestol eller brukte krykker på jobben, så ville du vel feks holdt åpen døren for den personen, selv om du ikke ville gjort det samme for en "normal" medarbeider ?

Siden asperger er en "usynlig" funksjonshemning så skal altså ikke medarbeidere prøve å ta hensyn til det, selv om en blir gjort oppmerksom på det ?

Du snakker om en fantasiverden, ikke om realitetene. Selvfølgelig hadde det vært storartet om det var slik men det er det ikke. Folk har nok med seg selv og har ikke tid til å hjelpe og ta hensyn.

[Mimmy]

Jeg har og asperger. De gangen jeg er lengst nede har jeg ofte blitt fysisk utslitt og mer eller mindre "lurt" meg selv til å tro at det er noe galt med meg fysisk. Det har blitt motbevist hos legen gang på gang.

For meg tror jeg det bunder i at jeg skulle ønske det var noe fysisk galt med meg, slik at jeg kunne kureres. Nå går jeg på antidepresiva, og de fysiske plagene opptar meg mindre. Kanskje du og kunne ha nytte av slike medisiner. Eller hvis du bruker slike, kanskje en annen type vil fungere bedre. Det var tilfellet for meg.

For så vidt, så ER det jo noe fysisk galt med oss begge, iom at vi har asperger syndrom, som skyldes organisk hjerneskade...men jeg skjønner hva du mener. Jeg går også på AD, og syns vel det begynner å hjelpe, litt.

Men bare på depresjonen, det behandler jo ikke asperger'n. Men har nok lurt endel, allikevel, om det ikke er noe annet fysisk galt med meg, som påvirker søvnbildet.

Fordi jeg omtrent kan "sove rundt", dvs langt flere timer i strekk enn det som er normalt. Men kanskje det skyldes totalsituasjonen min, også...!

Har nok strukket meg mye lengre enn jeg egentlig tåler, er jeg litt redd!

[Mimmy]

Du snakker om en fantasiverden, ikke om realitetene. Selvfølgelig hadde det vært storartet om det var slik men det er det ikke. Folk har nok med seg selv og har ikke tid til å hjelpe og ta hensyn.

Har tenkt over ting, siden den gang jeg skrev dette innlegget, som egentlig ble altfor personlig også, fordi jeg var sint, såret og veldig lei meg akkurat der og da.

Men jeg mener fremdeles at arbeidskollegaer til personer som jobber på sysselsettingstiltak, slik som meg, bør ta hensyn til de funksjonshemminger som finnes. Det er vel ingen som ville finne på å smelle døren i "fleisen" på en som brukte krykker eller rullestol.

Så hvis de vet om funksjonshemmingen, og vet hva som kan gjøre det bedre, og t.o.m. er lovpålagte å ta hensyn til mennesker med funksjonshemminger, så er det dobbelt grunn til å gjøre det. Og rettighetene man har, er klart nok formulerte. Bare fordi verden ikke ER rettferdig, skal man ikke nødvendigvis akseptere urettferdighet, men heller arbeide for at det blir mer rettferdig.

[Gjest ikke signert]

Har tenkt over ting, siden den gang jeg skrev dette innlegget, som egentlig ble altfor personlig også, fordi jeg var sint, såret og veldig lei meg akkurat der og da.

Men jeg mener fremdeles at arbeidskollegaer til personer som jobber på sysselsettingstiltak, slik som meg, bør ta hensyn til de funksjonshemminger som finnes. Det er vel ingen som ville finne på å smelle døren i "fleisen" på en som brukte krykker eller rullestol.

Så hvis de vet om funksjonshemmingen, og vet hva som kan gjøre det bedre, og t.o.m. er lovpålagte å ta hensyn til mennesker med funksjonshemminger, så er det dobbelt grunn til å gjøre det. Og rettighetene man har, er klart nok formulerte. Bare fordi verden ikke ER rettferdig, skal man ikke nødvendigvis akseptere urettferdighet, men heller arbeide for at det blir mer rettferdig.

Kjære Mimmi

Du har et halvt års erfaring, jeg har 30 års erfaring med min funksjonshemming og jeg har kjempet hardt for mine rettigheter og gjør den enda.

Ikke forvent deg for mye, det bare gjør deg trist og sliten.

Leste forresten at det var kommet en ny bok om Asberger Syndrom. Den heter "Historier fra hverdagslivet" og er skrevet av Nils Kaland og er kommet ut på Gyldendal Akademiske. Den er egentlig for de som jobber med folk som har Asberger men du har sikkert glede av å lese den.

[Mimmy]

Kjære Mimmi

Du har et halvt års erfaring, jeg har 30 års erfaring med min funksjonshemming og jeg har kjempet hardt for mine rettigheter og gjør den enda.

Ikke forvent deg for mye, det bare gjør deg trist og sliten.

Leste forresten at det var kommet en ny bok om Asberger Syndrom. Den heter "Historier fra hverdagslivet" og er skrevet av Nils Kaland og er kommet ut på Gyldendal Akademiske. Den er egentlig for de som jobber med folk som har Asberger men du har sikkert glede av å lese den.

Jeg hører du sier dette, men jeg kan ikke slutte å kjempe for mine rettigheter, selv om du har møtt mye motgang? Jeg er ikke så naiv at jeg tror det blir noen dans på roser fremover, husk at jeg har en MEDFØDT funksjonshemming.

Du sier at du har 30 års erfaring med din funksjonshemming. Jeg er 35 år gammel, snart 36, så jeg har uansett lengre fartstid! Forskjellen er at jeg har ikke visst at det var dette jeg hadde...

[quietus_crusader]

Du snakker om en fantasiverden, ikke om realitetene. Selvfølgelig hadde det vært storartet om det var slik men det er det ikke. Folk har nok med seg selv og har ikke tid til å hjelpe og ta hensyn.

Ja, jeg gjør forsåvidt det.

Men fra spøk til alvor.

Det er ikke så mye hjelp med oppgaver osv. en trenger når en har asperger. Det er mer det at andre ikke forstår eller godtar at en er annerledes. Vi ser jo helt normale ut og kan utføre et godt dags arbeid. Folk kan ikke skjønne at vi fungerer på en annen måte en de.

[Gjest ikke signert]

Jeg hører du sier dette, men jeg kan ikke slutte å kjempe for mine rettigheter, selv om du har møtt mye motgang? Jeg er ikke så naiv at jeg tror det blir noen dans på roser fremover, husk at jeg har en MEDFØDT funksjonshemming.

Du sier at du har 30 års erfaring med din funksjonshemming. Jeg er 35 år gammel, snart 36, så jeg har uansett lengre fartstid! Forskjellen er at jeg har ikke visst at det var dette jeg hadde...

Jeg har faktisk lenger fartstid uansett men jeg snakker om 30 års erfaring med å kjempe for mine rettigheter.

Du må ikke gi opp men kjempe videre men jeg vil ikke du skal tro at alt er så enkelt selv om du har rettigheter for lover og regler blir ikke fulgt uten at du står på til siste øyeblikk. Og jeg vil ikke du skal bli så skuffet når ting ikke blir som du tror.

[quietus_crusader]

For så vidt, så ER det jo noe fysisk galt med oss begge, iom at vi har asperger syndrom, som skyldes organisk hjerneskade...men jeg skjønner hva du mener. Jeg går også på AD, og syns vel det begynner å hjelpe, litt.

Men bare på depresjonen, det behandler jo ikke asperger'n. Men har nok lurt endel, allikevel, om det ikke er noe annet fysisk galt med meg, som påvirker søvnbildet.

Fordi jeg omtrent kan "sove rundt", dvs langt flere timer i strekk enn det som er normalt. Men kanskje det skyldes totalsituasjonen min, også...!

Har nok strukket meg mye lengre enn jeg egentlig tåler, er jeg litt redd!

Jeg syns du skulle "glemme" det med at vi skal ha organisk hjerneskade. Sånn tenkte jeg og en stund, men det gjorde meg bare mer deprimert.

Jeg har lest noen bøker om asperger nå og der har det ikke blitt betegnet som hjerneskade, men som en utviklingsforstyrrelse og også som en del av psykologoen.

Sist synes jeg at en skal huske at en vet jo ikke helt hva som forårsaker asperger og at de stadig forsker på det.

Vi kan kanskje ikke bli "kurert", men vi får gjøre vårt beste.

[soleil]

Ja, jeg gjør forsåvidt det.

Men fra spøk til alvor.

Det er ikke så mye hjelp med oppgaver osv. en trenger når en har asperger. Det er mer det at andre ikke forstår eller godtar at en er annerledes. Vi ser jo helt normale ut og kan utføre et godt dags arbeid. Folk kan ikke skjønne at vi fungerer på en annen måte en de.

Det hender at folk som ikke har asperger mangler evnen til empati, ja!

[Mimmy]

Jeg har faktisk lenger fartstid uansett men jeg snakker om 30 års erfaring med å kjempe for mine rettigheter.

Du må ikke gi opp men kjempe videre men jeg vil ikke du skal tro at alt er så enkelt selv om du har rettigheter for lover og regler blir ikke fulgt uten at du står på til siste øyeblikk. Og jeg vil ikke du skal bli så skuffet når ting ikke blir som du tror.

Hva i all verden får deg til å tro, at jeg er så naiv hele tiden? Det er akkurat som om du prøver å frata meg gnisten, syns jeg! Du kjenner ikke meg og vet overhodet ingenting om meg, men tror allikevel du kjenner meg så godt at du kan fortelle meg? hvor skuffet jeg blir dersom ting ikke går akkurat sånn som jeg forventer at de skal gå? Hva vet du om mine forventninger? Jeg syns de er ganske realistiske, og det syns både legen min og psykologen også, har ikke hørt noe annet, ihvertfall.

Og forventer at jeg skal "dette av stolen" når du forteller hvor lang fartstid du har, på å kjempe for dine rettigheter? Hva i all verden får deg til å tro, at det skal ta like lang tid for meg? Du vet, det er forskjell på funksjonshemminger, noen er det enklere å få hjelp til enn andre, dersom det er godt begrunnet, og med lovhjemler også.

Jeg vet litt om hvordan ting fungerer her i verden, til tross for min funksjonshemming. Du glemmer at jeg har fått konstatert at jeg har kognitive evner som ligger godt over gjennomsnittet av befolkningen! Jeg lar meg ikke slå ut så lett! Jeg kan faktisk være ganske tøff når det gjelder, jeg.

Og tålmodig og utholdende også. Og jeg gir meg ikke!

[Mimmy]

Det hender at folk som ikke har asperger mangler evnen til empati, ja!

Selv om jeg har asperger selv, så kan jeg godt skjønne at det ikke er så lett for de andre heller, fordi det er jo så usynlig, dette her. Men jeg mener fremdeles at andre mennesker, som vet om funksjonshemmingen, og som blir fortalt hvordan det virker inn, skal kunne ta litt hensyn til det.

Ikke MYE, men LITT. Men jeg syns at jeg har blitt møtt med mye forståelse og velvilje også.

Så jeg vet at jeg har svartmalt ting endel, hovedsakelig fordi jeg var sint.

[Mimmy]

Jeg syns du skulle "glemme" det med at vi skal ha organisk hjerneskade. Sånn tenkte jeg og en stund, men det gjorde meg bare mer deprimert.

Jeg har lest noen bøker om asperger nå og der har det ikke blitt betegnet som hjerneskade, men som en utviklingsforstyrrelse og også som en del av psykologoen.

Sist synes jeg at en skal huske at en vet jo ikke helt hva som forårsaker asperger og at de stadig forsker på det.

Vi kan kanskje ikke bli "kurert", men vi får gjøre vårt beste.

Jeg nevnte ikke dette med hjerneskade, fordi jeg var deprimert på grunn av det, men pga at det er en kjensgjerning. Og selv har jeg fått konstatert såpass høye kognitive evner at jeg ganske enkelt gir blaffen i at en del av hjernen min er skadet! Hva så, liksom. Det fins jo andre deler, som fungerer veldig bra. Slik syns jeg du skulle tenke, også.

[Gjest ikke signert]

Hva i all verden får deg til å tro, at jeg er så naiv hele tiden? Det er akkurat som om du prøver å frata meg gnisten, syns jeg! Du kjenner ikke meg og vet overhodet ingenting om meg, men tror allikevel du kjenner meg så godt at du kan fortelle meg? hvor skuffet jeg blir dersom ting ikke går akkurat sånn som jeg forventer at de skal gå? Hva vet du om mine forventninger? Jeg syns de er ganske realistiske, og det syns både legen min og psykologen også, har ikke hørt noe annet, ihvertfall.

Og forventer at jeg skal "dette av stolen" når du forteller hvor lang fartstid du har, på å kjempe for dine rettigheter? Hva i all verden får deg til å tro, at det skal ta like lang tid for meg? Du vet, det er forskjell på funksjonshemminger, noen er det enklere å få hjelp til enn andre, dersom det er godt begrunnet, og med lovhjemler også.

Jeg vet litt om hvordan ting fungerer her i verden, til tross for min funksjonshemming. Du glemmer at jeg har fått konstatert at jeg har kognitive evner som ligger godt over gjennomsnittet av befolkningen! Jeg lar meg ikke slå ut så lett! Jeg kan faktisk være ganske tøff når det gjelder, jeg.

Og tålmodig og utholdende også. Og jeg gir meg ikke!

Jeg beklager hvis du tror jeg prøver å ta fra deg gnisten for det er ikke min mening,

Selvfølgelig skal du ikke gi opp. Og det er bra at du er utholdende og sterk.

Lykke til

[soleil]

Jeg nevnte ikke dette med hjerneskade, fordi jeg var deprimert på grunn av det, men pga at det er en kjensgjerning. Og selv har jeg fått konstatert såpass høye kognitive evner at jeg ganske enkelt gir blaffen i at en del av hjernen min er skadet! Hva så, liksom. Det fins jo andre deler, som fungerer veldig bra. Slik syns jeg du skulle tenke, også.

Sikker på at hjernen er skadet eller annerledes enn andre hjerner da?

Kan hende en med asperger bare bruker den annerledes?