Om funksjonshemming og forståelse

[Mimmy]

Jeg beklager hvis du tror jeg prøver å ta fra deg gnisten for det er ikke min mening,

Selvfølgelig skal du ikke gi opp. Og det er bra at du er utholdende og sterk.

Lykke til

Nei, jeg vet jo at det ikke er din mening, det har jeg forstått hele tiden! Men det kan oppfattes slik, når du sier til meg hvordan jeg kommer til å føle meg, etter at jeg får diverse avslag, som du automatisk regner med at jeg kommer til å få!

Jeg er ikke som sagt ikke så naiv. Jeg regner ikke med at alt skal gå etter mitt hode, at alt faller ned i fanget mitt osv. Slik fungerer engang ikke verden. Iallfall ikke alltid.

[Mimmy]

Sikker på at hjernen er skadet eller annerledes enn andre hjerner da?

Kan hende en med asperger bare bruker den annerledes?

Ja, det er en utviklingshemming og organisk skade som gjør dette, OG som gjør at hjernen fungerer litt annerledes enn andre hjerner. Dette er det jeg har fått forklart meg, og det jeg også har forstått av å lese meg til i faglitteratur.

[quietus_crusader]

Ja, det er en utviklingshemming og organisk skade som gjør dette, OG som gjør at hjernen fungerer litt annerledes enn andre hjerner. Dette er det jeg har fått forklart meg, og det jeg også har forstått av å lese meg til i faglitteratur.

Jeg har et litt annet inntrykk, men det støtter jo egentlig at en ikke vet alt om denne lidelsen ennå. Det har stått forskjellig ting i de bøkene jeg har lest. Det eneste de har hatt felles er at de mener det må forskes mer på asperger.

Og hjernen kan en jo "trene", vi mennesker er mer tilpassningsdyktige enn vi tror. Det er mye psykologi involvert i lidelesn vår og, i.m.o. at vi er mer utsatt for å bli deprimerte og få angst.

Igjen må en vel bare prøve å fokusere på de positive tingene og prøve å leve med det negative.

[Mimmy]

Jeg har et litt annet inntrykk, men det støtter jo egentlig at en ikke vet alt om denne lidelsen ennå. Det har stått forskjellig ting i de bøkene jeg har lest. Det eneste de har hatt felles er at de mener det må forskes mer på asperger.

Og hjernen kan en jo "trene", vi mennesker er mer tilpassningsdyktige enn vi tror. Det er mye psykologi involvert i lidelesn vår og, i.m.o. at vi er mer utsatt for å bli deprimerte og få angst.

Igjen må en vel bare prøve å fokusere på de positive tingene og prøve å leve med det negative.

Ja, det tror jeg også (at en må fokusere på det positive). Angående trening, så tror jeg det i hvert fall er mulig å lære seg en del om ting, som en kan ha nytte av, selv om hovedproblemet/lidelsen ikke lar seg behandle. Men det gjelder jo uansett her i livet, at det alltid er mulig å forbedre seg, uansett handikapp.

Er det så viktig, hva det heter: om det heter hjerneskade eller utviklingsforstyrrelse? Uansett så fungerer det ikke helt "normalt". Men jeg føler meg allikevel "normal", på sett og vis, selv om jeg er litt annerledes enn andre.

Og det håper jeg du gjør også, at du ikke henger deg så mye opp i hva ting heter, men heller ser på de positive tingene i livet. Det har ihvertfall JEG tenkt å gjøre heretter. Livet er egentlig ganske ålreit, syns jeg tross alt.

Lykke til videre, du også!