Efexor

[Gjest hotellalfa]

Noen som har erfaring med økning med økning fra 75 mg til 150 mg.

Føler 75 mg er for lite....

[ulva]

Jada, mange ganger. Burde gå bra. Jeg merket ikke noe før jeg forsøkte motsatt vei; å slutte... Da ble jeg veldig syk, og det er visstnok det største problemet med Efexor.

[Gjest noe annet...]

Jada, mange ganger. Burde gå bra. Jeg merket ikke noe før jeg forsøkte motsatt vei; å slutte... Da ble jeg veldig syk, og det er visstnok det største problemet med Efexor.

vil faktisk anbefale deg om å bruke noe annet, eller slutte. har hatt mange dårlige erfaringer, og opplevde at ting bare ble verre med efexor. særlig hvis du noen gang skal slutte igjen....

[Gjest ikke undertegnet]

vil faktisk anbefale deg om å bruke noe annet, eller slutte. har hatt mange dårlige erfaringer, og opplevde at ting bare ble verre med efexor. særlig hvis du noen gang skal slutte igjen....

Slutter meg til anbefalingen. Efexor var grei å ha så lenge du brukte pilla, de som har virket best på meg faktisk, men etterpå....

Det har ødelagt mye for meg. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt på det. Det er et helvete å slutte med disse pillene. Sann mine ord.

Redd for at det har ødelagt noe for bestandig er jeg også. En vet jo ikke. Nå har jeg gradvis blitt bedre (dvs roligere og med mindre indre uro) i løpet av et helt år etter seponering.

Siden jeg har lest at andre har slitt så lenge som to år, så har jeg et lite håp om å få tilbake mest mulig av den jeg var da jeg begynte på 'dritten'. Mitt gamle jeg, som jeg føler Efexor har frarøvet meg.

Efexor var et tveegget sverd. Det hjalp mot de plagene jeg hadde, men gav meg nye plager jeg aldri tidligere har hatt og som er mye verre enn utgangspunktet var.

Det som er enda verre, er at det har ødelagt min tiltro til medisinering for psykiske plager. Siden ingen leger vil høre på min historie (selv om mange andre har opplevd lingnende), så VET jeg jo at de ikke kan nok om medikamentet. Da kan de vel heller ikke nok om andre medisiner de prediker om?

Så på en måte har Efexorerfaringen fratatt meg tilliten. Selv om jeg kommer til å trenge det så vet jeg ikke om jeg noen gang TØR å prøve piller mot depresjon mer. Orker ikke slikt en gang til. De opprinnelige plagene var ingenting mot det som fulgte med seponeringa. Trodde faktisk jeg var i ferd med å bli totalt gal og sinnsyk.

Husker den psykiateren som gav meg Efexor sa han hadde SÅ gode erfaringer med den. De gode erfaringen viste seg å være en håndfull pasienter som hadde blitt mindre deprimert. Men det gjorde jo jeg også. De andre problemene VILLE han ikke høre om. TRODDE ikke på det jeg sa rett og slett kunne det virke som. Skulle tro han hadde laga pilla sjøl.

[Sezita]

Slutter meg til anbefalingen. Efexor var grei å ha så lenge du brukte pilla, de som har virket best på meg faktisk, men etterpå....

Det har ødelagt mye for meg. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt på det. Det er et helvete å slutte med disse pillene. Sann mine ord.

Redd for at det har ødelagt noe for bestandig er jeg også. En vet jo ikke. Nå har jeg gradvis blitt bedre (dvs roligere og med mindre indre uro) i løpet av et helt år etter seponering.

Siden jeg har lest at andre har slitt så lenge som to år, så har jeg et lite håp om å få tilbake mest mulig av den jeg var da jeg begynte på 'dritten'. Mitt gamle jeg, som jeg føler Efexor har frarøvet meg.

Efexor var et tveegget sverd. Det hjalp mot de plagene jeg hadde, men gav meg nye plager jeg aldri tidligere har hatt og som er mye verre enn utgangspunktet var.

Det som er enda verre, er at det har ødelagt min tiltro til medisinering for psykiske plager. Siden ingen leger vil høre på min historie (selv om mange andre har opplevd lingnende), så VET jeg jo at de ikke kan nok om medikamentet. Da kan de vel heller ikke nok om andre medisiner de prediker om?

Så på en måte har Efexorerfaringen fratatt meg tilliten. Selv om jeg kommer til å trenge det så vet jeg ikke om jeg noen gang TØR å prøve piller mot depresjon mer. Orker ikke slikt en gang til. De opprinnelige plagene var ingenting mot det som fulgte med seponeringa. Trodde faktisk jeg var i ferd med å bli totalt gal og sinnsyk.

Husker den psykiateren som gav meg Efexor sa han hadde SÅ gode erfaringer med den. De gode erfaringen viste seg å være en håndfull pasienter som hadde blitt mindre deprimert. Men det gjorde jo jeg også. De andre problemene VILLE han ikke høre om. TRODDE ikke på det jeg sa rett og slett kunne det virke som. Skulle tro han hadde laga pilla sjøl.

Jeg bruker 225 mg efexor.. har aldri prøvd å slutte, men har gått på det i over 1 år. Det dere sier skremmer meg. Er det sånn for alle? Hva skal jeg gjøre? Jeg har brukt mange forskjellige medesiner, men aldri noe som har fungert like bra som efexor.

[Gjest noe annet...]

Jeg bruker 225 mg efexor.. har aldri prøvd å slutte, men har gått på det i over 1 år. Det dere sier skremmer meg. Er det sånn for alle? Hva skal jeg gjøre? Jeg har brukt mange forskjellige medesiner, men aldri noe som har fungert like bra som efexor.

efexor var det som muligens hjalp litt, men som også har gitt meg et helvete etter seponering. Håper virkelig at ingen andre må gå igjennom det samme, og at du slipper de samme plagene. Har hørt flere som er sterkt plaget etter slutt, og jeg vil aldri anbefale noen andre å prøve dette....Ingen andre medisiner har hjulpet meg, og har ikke tro på det lengre heller. Kanskje prøve noe annet? Har du andre former for behandling?

Jeg gikk på 300 mg. i over ett år, og 150 mg den andre gangen, men det ga alt for mange plager...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg bruker 225 mg efexor.. har aldri prøvd å slutte, men har gått på det i over 1 år. Det dere sier skremmer meg. Er det sånn for alle? Hva skal jeg gjøre? Jeg har brukt mange forskjellige medesiner, men aldri noe som har fungert like bra som efexor.

Jeg varierte mellom 75 og 150 mg over en periode på fire år.

Prøvde å slutte etter tre år, men gav opp pga den ubalansen og agressiviteten som seponeringen medførte.

Så leste jeg om dette problemet med Efexor-seponering på noen internettsider i UK. Da skjønte jeg at dette var noe jeg MÅTTE igjennom enten jeg ville eller ikke. Hvis jeg skulle greie å bli medisinfri.

Med denne kunnskapen i bunnen var det lettere å holde ut alle plagene da jeg seponerte igjen ett år etter. Legen og psykiateren mente begge to at det var psykdommen som kom tilbake (NHD bruker også gjerne den forklaringen), men 'kom tilbake'?,jeg hadde aldri vært slik FØR jeg begynte på piller, så det var ikke noe som 'kom tilbake'. Det var noe nytt som hadde oppstått MENS jeg gikk på pillene.

Jeg kan ikke råde deg til noe som helst annet enn å fortelle hvordan det ble for meg. Det er ikke sikkert du reagerer like sterkt. Du må bare prøve.

Jeg vet ikke om ALLE regerer slik. Sannsynligvis ikke.

Men jeg kjenner INGEN som har gått på Efexor eller andre lignende som IKKE har hatt problemer av et eller annet slag. En må hele tiden veie det positive mot det negative i en slik sammenheng. Fasiten er forskjellig for hvert menneske vil jeg tro.

Hvis du vi lese litt mer om dette så kan du ta et søk på 'seponating Efexor'. Der fant ihvertfall jeg mye stoff om Efexor-problemene.

Må også si at HVIS du skal seponere må du gjøre det uhyre langsomt. Psykiateren min sa jeg kunne gå fra 150 til 75 og så rett til 0. Det ville vært katastrofe. Jeg brukte mange måneder på nedtrappingen.

I ht erfaringer fra UK så er det først når en begynner å nærme seg null at problemene virkelig begynner. En kan ikke gå fra 37,5 til 0 heller. Jeg løste det ved å dele kapslene. Til slutt tok jeg bare noen korn hver dag.

De fleste orker ikke all uroen og ubalansen og irritasjonen. De tror de er syke fortsatt. Og begynner på pilla igjen av den grunn. Dessverre.

Jeg har ikke hørt om noen som har sluttet med Efexor uten problemer. Men sannsynligvis ville ikke disse skrive om det heller. Men kanskje finnes de. Men det finnes dessverre alt for MANGE som har hatt store problemer, så det er noe som ikke er helt bra med det produktet.

[Gjest noe annet...]

Slutter meg til anbefalingen. Efexor var grei å ha så lenge du brukte pilla, de som har virket best på meg faktisk, men etterpå....

Det har ødelagt mye for meg. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt på det. Det er et helvete å slutte med disse pillene. Sann mine ord.

Redd for at det har ødelagt noe for bestandig er jeg også. En vet jo ikke. Nå har jeg gradvis blitt bedre (dvs roligere og med mindre indre uro) i løpet av et helt år etter seponering.

Siden jeg har lest at andre har slitt så lenge som to år, så har jeg et lite håp om å få tilbake mest mulig av den jeg var da jeg begynte på 'dritten'. Mitt gamle jeg, som jeg føler Efexor har frarøvet meg.

Efexor var et tveegget sverd. Det hjalp mot de plagene jeg hadde, men gav meg nye plager jeg aldri tidligere har hatt og som er mye verre enn utgangspunktet var.

Det som er enda verre, er at det har ødelagt min tiltro til medisinering for psykiske plager. Siden ingen leger vil høre på min historie (selv om mange andre har opplevd lingnende), så VET jeg jo at de ikke kan nok om medikamentet. Da kan de vel heller ikke nok om andre medisiner de prediker om?

Så på en måte har Efexorerfaringen fratatt meg tilliten. Selv om jeg kommer til å trenge det så vet jeg ikke om jeg noen gang TØR å prøve piller mot depresjon mer. Orker ikke slikt en gang til. De opprinnelige plagene var ingenting mot det som fulgte med seponeringa. Trodde faktisk jeg var i ferd med å bli totalt gal og sinnsyk.

Husker den psykiateren som gav meg Efexor sa han hadde SÅ gode erfaringer med den. De gode erfaringen viste seg å være en håndfull pasienter som hadde blitt mindre deprimert. Men det gjorde jo jeg også. De andre problemene VILLE han ikke høre om. TRODDE ikke på det jeg sa rett og slett kunne det virke som. Skulle tro han hadde laga pilla sjøl.

jeg har det akkurat som deg, som om jeg skulle skrevet det selv....har en kraftig uro, har blitt irritert, sint og lei, og dette er nesten 2 mnd. etter seponering. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt på efexor, føler at det har ødelagt mye. Hukommelse og konsentrasjonen er også svekket....

[Gjest ikke undertegnet]

jeg har det akkurat som deg, som om jeg skulle skrevet det selv....har en kraftig uro, har blitt irritert, sint og lei, og dette er nesten 2 mnd. etter seponering. Skulle ønske jeg aldri hadde begynt på efexor, føler at det har ødelagt mye. Hukommelse og konsentrasjonen er også svekket....

Du må bare holde ut. Det fortar seg etterhvert! Selv så er det nå et år siden jeg seponerte, og jeg er enda ikke fullt ut kvitt problemene. Mensom sagt før, andre har fortsatt bedring to år etter seponering, så det er fortsatt håp!

En ting har jeg lært. Det er bedre å bruke tid på å bearbeide de opprinnelige problemene uten piller, enn å ta piller og så måtte bearbeide bivirkninger og seponeringsvansker i tillegg til de opprinnelige problemene.

Den opprinnelige 'plagen' min (som var lett depresjon pga sorg) var jo bære blåbær i forhold til hva jeg har gjennomgått pga denne pilledritten. En får lyst til å hyle når en tenker på det. Jeg har blitt ødelagt istedenfor å få hjelp. Ikke ville jeg ha hjelp (les piller) heller. Jeg ville ha tid til å sørge i fred. Men det ville de ikke gi meg, det var nok mer 'tidsriktig' å putte i meg noen piller.

Jeg har mistet troen på legenes vurderingsevne. Og det er dumt, fordi jeg kan komme til å trenge nettopp den senere i livet.

[Fine1365379966]

Jeg varierte mellom 75 og 150 mg over en periode på fire år.

Prøvde å slutte etter tre år, men gav opp pga den ubalansen og agressiviteten som seponeringen medførte.

Så leste jeg om dette problemet med Efexor-seponering på noen internettsider i UK. Da skjønte jeg at dette var noe jeg MÅTTE igjennom enten jeg ville eller ikke. Hvis jeg skulle greie å bli medisinfri.

Med denne kunnskapen i bunnen var det lettere å holde ut alle plagene da jeg seponerte igjen ett år etter. Legen og psykiateren mente begge to at det var psykdommen som kom tilbake (NHD bruker også gjerne den forklaringen), men 'kom tilbake'?,jeg hadde aldri vært slik FØR jeg begynte på piller, så det var ikke noe som 'kom tilbake'. Det var noe nytt som hadde oppstått MENS jeg gikk på pillene.

Jeg kan ikke råde deg til noe som helst annet enn å fortelle hvordan det ble for meg. Det er ikke sikkert du reagerer like sterkt. Du må bare prøve.

Jeg vet ikke om ALLE regerer slik. Sannsynligvis ikke.

Men jeg kjenner INGEN som har gått på Efexor eller andre lignende som IKKE har hatt problemer av et eller annet slag. En må hele tiden veie det positive mot det negative i en slik sammenheng. Fasiten er forskjellig for hvert menneske vil jeg tro.

Hvis du vi lese litt mer om dette så kan du ta et søk på 'seponating Efexor'. Der fant ihvertfall jeg mye stoff om Efexor-problemene.

Må også si at HVIS du skal seponere må du gjøre det uhyre langsomt. Psykiateren min sa jeg kunne gå fra 150 til 75 og så rett til 0. Det ville vært katastrofe. Jeg brukte mange måneder på nedtrappingen.

I ht erfaringer fra UK så er det først når en begynner å nærme seg null at problemene virkelig begynner. En kan ikke gå fra 37,5 til 0 heller. Jeg løste det ved å dele kapslene. Til slutt tok jeg bare noen korn hver dag.

De fleste orker ikke all uroen og ubalansen og irritasjonen. De tror de er syke fortsatt. Og begynner på pilla igjen av den grunn. Dessverre.

Jeg har ikke hørt om noen som har sluttet med Efexor uten problemer. Men sannsynligvis ville ikke disse skrive om det heller. Men kanskje finnes de. Men det finnes dessverre alt for MANGE som har hatt store problemer, så det er noe som ikke er helt bra med det produktet.

Jeg hadde ingen problemer da jeg seponerte Efexor. Psykiateren understreket at Efexor må trappes svært langsomt både opp og ned. Jeg merket absolutt ingenting.

Jeg har trappet ned mange medisiner etterhvert (fordi de ikke virket ), men jeg har aldri hatt noen problemer. Jeg har derimot hatt de vanligste plagsomme bivirkningene.

Jeg har ikke vært redd for å prøve nye, og jeg har da heldigvis funnet en kombinasjon som er effektiv.

Noen typer psykiske problemer MÅ medisineres (sa hun, som tidligere var en innbitt motstander av medisiner :-) )

Det er synd og svært skadelig hvis legen ikke tror på pasienten.

Legen må informere, diskutere og høre på pasienten i denne saken.

Hva mener NHD om seponerings-problem ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hadde ingen problemer da jeg seponerte Efexor. Psykiateren understreket at Efexor må trappes svært langsomt både opp og ned. Jeg merket absolutt ingenting.

Jeg har trappet ned mange medisiner etterhvert (fordi de ikke virket ), men jeg har aldri hatt noen problemer. Jeg har derimot hatt de vanligste plagsomme bivirkningene.

Jeg har ikke vært redd for å prøve nye, og jeg har da heldigvis funnet en kombinasjon som er effektiv.

Noen typer psykiske problemer MÅ medisineres (sa hun, som tidligere var en innbitt motstander av medisiner :-) )

Det er synd og svært skadelig hvis legen ikke tror på pasienten.

Legen må informere, diskutere og høre på pasienten i denne saken.

Hva mener NHD om seponerings-problem ?

Se svar i egen tråd.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg hadde ingen problemer da jeg seponerte Efexor. Psykiateren understreket at Efexor må trappes svært langsomt både opp og ned. Jeg merket absolutt ingenting.

Jeg har trappet ned mange medisiner etterhvert (fordi de ikke virket ), men jeg har aldri hatt noen problemer. Jeg har derimot hatt de vanligste plagsomme bivirkningene.

Jeg har ikke vært redd for å prøve nye, og jeg har da heldigvis funnet en kombinasjon som er effektiv.

Noen typer psykiske problemer MÅ medisineres (sa hun, som tidligere var en innbitt motstander av medisiner :-) )

Det er synd og svært skadelig hvis legen ikke tror på pasienten.

Legen må informere, diskutere og høre på pasienten i denne saken.

Hva mener NHD om seponerings-problem ?

Hyggelig å høre at det er noen som slipper unna problemene. Men det hjelper dessverre allikevel ikke oss som har dem.

Jeg reagerer sterkt på alle medisiner, så det ligger nok noe der. Du er sannsynligvis mer 'robust' når det gjelder å tåle det du putter i deg.

Mener jeg leste en gang her på DOL at hvis en ikke hadde virkning av en medisin (noe som du ikke hadde) så ville du heller ikke få problemer ved å slutte med medisinen. Det kan sikkert stemme, for jeg hadde veldig god virkning av den. Men dessverre også kraftige bivirkninger, spesielt med svette og konsentrasjon/ hukommelse/koordinasjon. Kanskje det var derfor kroppen sa så kraftig ifra da jeg sluttet, siden pillen hadde justertt mye i kroppen pga den gode virkningen. Da ble det ekstra tydelig når dette stoffet ble tatt bort. Kroppen protesterte kraftig, noe som ikke du merket ved seponering siden du heller ikke hadde noe virkning.

Kan jeg spørre om hvilken pillekombinasjon du går på nå? Siden du ikke hadde virkning av Efexor, men god virkning nå. En kan jo aldri vite om en MÅ begynne med piller en gang i fremtiden, selv om det blir meget motvillig, derfor prøver jeg å følge med så godt jeg kan!

[Gjest ikke undertegnet]

Hyggelig å høre at det er noen som slipper unna problemene. Men det hjelper dessverre allikevel ikke oss som har dem.

Jeg reagerer sterkt på alle medisiner, så det ligger nok noe der. Du er sannsynligvis mer 'robust' når det gjelder å tåle det du putter i deg.

Mener jeg leste en gang her på DOL at hvis en ikke hadde virkning av en medisin (noe som du ikke hadde) så ville du heller ikke få problemer ved å slutte med medisinen. Det kan sikkert stemme, for jeg hadde veldig god virkning av den. Men dessverre også kraftige bivirkninger, spesielt med svette og konsentrasjon/ hukommelse/koordinasjon. Kanskje det var derfor kroppen sa så kraftig ifra da jeg sluttet, siden pillen hadde justertt mye i kroppen pga den gode virkningen. Da ble det ekstra tydelig når dette stoffet ble tatt bort. Kroppen protesterte kraftig, noe som ikke du merket ved seponering siden du heller ikke hadde noe virkning.

Kan jeg spørre om hvilken pillekombinasjon du går på nå? Siden du ikke hadde virkning av Efexor, men god virkning nå. En kan jo aldri vite om en MÅ begynne med piller en gang i fremtiden, selv om det blir meget motvillig, derfor prøver jeg å følge med så godt jeg kan!

Og så har det også mye å si hvor lenge du har gått på medisinen og hvor stor dose du har brukt.

Jeg brukte først Cipramil i ett år, så et års pause, og så Efexor i 3-4 år. Hovedsaklig 150 mg, men også noe 75mg.

Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor mange år og slikt, er at jeg sliter med manglende konsentrasjon og hukommelse også, derfor må jeg ta det sånn omtrentelig. Skal det være helt nøyaktig, må jeg slå opp i papirene mine og det tar for lang tid.

Så derfor blir det litt unøyaktig det jeg forteller i så måte. Men budskapet er det samme uavhengig av om det er ett år fra elelr til.

[Fine1365379966]

Og så har det også mye å si hvor lenge du har gått på medisinen og hvor stor dose du har brukt.

Jeg brukte først Cipramil i ett år, så et års pause, og så Efexor i 3-4 år. Hovedsaklig 150 mg, men også noe 75mg.

Grunnen til at jeg ikke husker helt nøyaktig hvor mange år og slikt, er at jeg sliter med manglende konsentrasjon og hukommelse også, derfor må jeg ta det sånn omtrentelig. Skal det være helt nøyaktig, må jeg slå opp i papirene mine og det tar for lang tid.

Så derfor blir det litt unøyaktig det jeg forteller i så måte. Men budskapet er det samme uavhengig av om det er ett år fra elelr til.

Hei!

Svar på spørsmålene:

Jeg brukte Cipramil i ett år, den siste perioden i kombinasjon med Tolvon.

Så brukte jeg ingen medisiner i tre år.

Så fikk jeg diagnosen Bipolar på Modum Bad.

Litium i ett år, siste periode i kombinasjon med Efexor (300 mg) .

La så til Tolvon.

Tok så vekk Tolvon og la til Remeron.

ECT i feb. 2002.

Sluttet med Litium.

Seponerte Remeron og seponerte så Efexor.

Begynte med Lamictal.

La til Zoloft etter ni måneder.

Nå har jeg vært bra i fem måneder, bank i bordet.

Så håper jeg du har nytte av samtaleterapi og at du får skikkelig informasjon om medisiner

Lykke til!

NB!

DOL med NHD gjorde mye til å overbevise meg om at noen MÅ bruke medisiner, noen må bruke medisiner livet ut.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Svar på spørsmålene:

Jeg brukte Cipramil i ett år, den siste perioden i kombinasjon med Tolvon.

Så brukte jeg ingen medisiner i tre år.

Så fikk jeg diagnosen Bipolar på Modum Bad.

Litium i ett år, siste periode i kombinasjon med Efexor (300 mg) .

La så til Tolvon.

Tok så vekk Tolvon og la til Remeron.

ECT i feb. 2002.

Sluttet med Litium.

Seponerte Remeron og seponerte så Efexor.

Begynte med Lamictal.

La til Zoloft etter ni måneder.

Nå har jeg vært bra i fem måneder, bank i bordet.

Så håper jeg du har nytte av samtaleterapi og at du får skikkelig informasjon om medisiner

Lykke til!

NB!

DOL med NHD gjorde mye til å overbevise meg om at noen MÅ bruke medisiner, noen må bruke medisiner livet ut.

La du til Zoloft pga at Lamictal ikke var god nok på depresjon?`

Dessverre har jeg ikke noen rundt meg som er gode på slike medisiner? Tror ikke det er så mange av de. Så derfor må jeg følge med litt selv.

Jeg har gjort meg opp en mening om at Lamictal må være det jeg skal prøve HVIS det blir noe. Derfor interessen. Jeg har også lest meg til det her inne, men legen min er ikke på bølgelengde med det som blir skrevet her inne, så der har jeg et problem. Blir jo litt vanskelig å forlange en medisin som han ikke anbefaler for meg.

Jeg tror selv mine problemer er av en slik art at det kunne være nyttig å prøve noe som virker stemningsstabiliserende. Siden det er depresjon som er verst for meg så skulle Lamictal passe.

Det passer også på den måten at Efexor gjorde meg litt vel høy. Det kan visst skje på slike medisiner hvis du tenderer til å ha lette stemningslidelser.

Har du lagt på deg av kombinasjonen Lamictal/zoloft?

[Fine1365379966]

La du til Zoloft pga at Lamictal ikke var god nok på depresjon?`

Dessverre har jeg ikke noen rundt meg som er gode på slike medisiner? Tror ikke det er så mange av de. Så derfor må jeg følge med litt selv.

Jeg har gjort meg opp en mening om at Lamictal må være det jeg skal prøve HVIS det blir noe. Derfor interessen. Jeg har også lest meg til det her inne, men legen min er ikke på bølgelengde med det som blir skrevet her inne, så der har jeg et problem. Blir jo litt vanskelig å forlange en medisin som han ikke anbefaler for meg.

Jeg tror selv mine problemer er av en slik art at det kunne være nyttig å prøve noe som virker stemningsstabiliserende. Siden det er depresjon som er verst for meg så skulle Lamictal passe.

Det passer også på den måten at Efexor gjorde meg litt vel høy. Det kan visst skje på slike medisiner hvis du tenderer til å ha lette stemningslidelser.

Har du lagt på deg av kombinasjonen Lamictal/zoloft?

Lamictal hadde veldig god effekt lenge. Så kom den tida på året som jeg alltid er verst. Da la jeg til Zoloft, 100 mg. Etter det har jeg altså vært bra.

Jeg har ikke lagt på meg av denne kombinasjonen. Jeg har heller ikke andre bivirkninger.

Zoloft har nok virket ørlite inn på sex-livet, men ikke slik som Cipramil og Efexor.

Jeg fikk en voldsom matlyst av Tolvon og Remeron. Da la jeg på meg.

Lamictal ga kraftig hodepine i starten og hver gang jeg trappet opp. Etterpå har jeg ikke hatt noen plager.

Som du vel forstår, så tør jeg ikke slutte med medisin.

La du forresten merke til at i et nytt innlegg så fortalte en at hun hadde store seponeringsplager selv om Efexor ikke hadde virket ?

Dette var rart. NHD skrev at det var ikke slik. Du skrev også dette.

kanskje vi må avklare dette ?

Hvilken erfaring har du med andre medisiner ?

Jeg har sett at andre anbefaler å ta med en utskrift av NHDs svar angående medisinering. Du kan jo spørre om han mener du bør prøve Lamictal.

Fine.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg hadde ingen problemer da jeg seponerte Efexor. Psykiateren understreket at Efexor må trappes svært langsomt både opp og ned. Jeg merket absolutt ingenting.

Jeg har trappet ned mange medisiner etterhvert (fordi de ikke virket ), men jeg har aldri hatt noen problemer. Jeg har derimot hatt de vanligste plagsomme bivirkningene.

Jeg har ikke vært redd for å prøve nye, og jeg har da heldigvis funnet en kombinasjon som er effektiv.

Noen typer psykiske problemer MÅ medisineres (sa hun, som tidligere var en innbitt motstander av medisiner :-) )

Det er synd og svært skadelig hvis legen ikke tror på pasienten.

Legen må informere, diskutere og høre på pasienten i denne saken.

Hva mener NHD om seponerings-problem ?

Jeg tror den personen du siktet til skrev at det hadde dårlig virkning. Det blir kanskje litt annerledes enn ingen virkning. En må vel bare prøve seg fram.

Jeg har før Efexor brukt Cipramil. Ble helt flat i stemningsleiet og la på meg 25 kg. Men de virket på depresjonen. En stund ihvertfall.

Jeg HAR tatt med utskrifter herfra til legen(e) mine, men jeg opplever at de blir fornærmet. Sannsynligvis tar de det som om jeg skal overprøve deres kunnskaper, at jeg sier at det de har fortalt ikke er riktig. Og da blir DET et problem i forholdet mellom meg og legen. Og det er jo riktig at NHD ikke er enig med dem, men at jeg da forteller hva NHD har sagt, bir helt tydelig et problem for dem.

Dette er andre legen jeg har dette problemet med, og det er slitsomt å holde på å bytte lege. Når legene er så uenige, så føler jeg det også er helt tilfeldig hvilken hjelp jeg får. For det avhenger helt og holdent av akkurat den legen jeg har valgt. Hadde jeg gått hos NHD hadde jeg feks IKKE hatt problemer med disse meningene.

Det gjør at jeg føler et ansvar for egen medisinering som jeg skulle ønske jeg ikke hadde. For JEG vet ikke nok til å vite HVILKE av spesialistene som har rett! HVEM skal jeg stole på. DET gjør meg sliten og frustrert. Misunner dem som stoler blindt på legen sin jeg...