Noen med egenfødt eldst og yngst?

[Gjest gravid adoptivmamma]

Hei!

Jeg er nærmest i sjokktilstand etter å ha testet positivt på graviditetstest i helgen. Vi har jo akkurat sendt søknad nr. 2 til barnevernet! Med legeerklæring på at vi er infertile ...

Vi har et egenfødt barn som kom til ved assistert befruktning og et adoptert som vi hentet hjem i fjor. Vi har hele tiden planlagt å adoptere en til, for vi vil så gjerne ha tre barn. Men nå ser det ut til at tredjemann kommer fra magen! Vi er selvfølgelig glade, men føler oss litt "tatt på senga"!

Og så lurer vi på om noen har erfaring med adoptivbarn i midten og egenfødt som eldst og yngst? Er jo så livredd for at nr. 2 skal føle seg mindre verdt. Og jeg vet at kommentarene nå vil komme: "Se der! Det ordnet seg så snart dere slappet av og fikk noe annet å tenke på!" Hvordan takler vi slike kommentarer?

Takknemlig for svar!

Hilsen en noe forvirret, men lykkelig

[Gjest ChiengMai]

Min eldste søster har først en egenfødt, så ei jente adoptert fra India før de igjen fikk en egenfødt. Det er syv år mellom 1 og 2, og syv år mellom 2 og 3. De er som søsken flest, tror ikke noen av dem noen gang har lurt på hvem som er mest verdt eller ikke. I deres familie har det i alle fall fungert fint med ei adoptert i midten.

[Colombiamamma]

Gratulerer med graviditeten.

Klem fra

[indiababy]

Gratulere med graviditeten! Barn er jo like fantastiske,unike og like mye verd uansett hvor de kommer fra.Skjønner at dere er bekymret for komentarer som "Der ser dere,det ordnet seg..."Har selv fått bemerkninger som:"Hvis dere adopterer ett barn så ordner det seg nok"

[thuva1365380402]

Gratulerer med graviditeten. Lykke til i svangerskapet.

Klem fra

[nedtelling]

Hei, ville bare gratulere deg med graviditeten :-)

[koreamamma1365380166]

Gratulerer!!!

Har ikke erfaring med problemstillingen, men hvilken herlig overraskelse livet gir oss iblant!

Dere venter deres tredje barn, og denne gangen kommer det helt enkelt fra magen.

Ventetiden denne gangen er tross alt litt mer oversiktlig enn vi er vant til her inne.

LYKKE TIL!!

[Gjest 90]

Min eldste søster har først en egenfødt, så ei jente adoptert fra India før de igjen fikk en egenfødt. Det er syv år mellom 1 og 2, og syv år mellom 2 og 3. De er som søsken flest, tror ikke noen av dem noen gang har lurt på hvem som er mest verdt eller ikke. I deres familie har det i alle fall fungert fint med ei adoptert i midten.

Så kjempeflott..

Gratulere så mye.Det går sikkert bra med den mellomste..

[Gjest ChiengMai]

Så kjempeflott..

Gratulere så mye.Det går sikkert bra med den mellomste..

Ingen grunn til å gratulere _meg_, det er ikke mine barn. :-D

Og det går nok bra med alle tre, skal du se.

[BMS!]

Gratulerer så mye:)

Jeg har ingen råd, men ville bare ønske dere lykke til.

Gratulasjonsklem fra en som ikke er mamma enda;-)

[rao]

Gratulerer så masse med graviditeten ). Jeg har ikke erfaring med å ha adoptivbarnet som mellommann, men jeg er sikker på at barna vil se på det som det _naturlige_.

Vennlig hilsen

[Gjest gravid adoptivmamma]

Tusen takk for hyggelige svar og varmende gratulasjoner. Ja, livet har virkelig gitt oss en overraskelse nå, og vi trenger litt tid til å venne oss til tanken. Men kjærkomment er det, absolutt!

Hilsen fra

[Melissa]

Hei:-)

Ville bare si gratulerer med graviditeten!!!

Lykke til videre

Klem fra Melissa

[sikke]

HEI!

Kan ikke si at jeg har så stor erfaring med "problemet" ditt, men er i akuratt samme situasjon som deg. Vårt første barn er egenfødt, det neste adoptert og om 2,5 mnd. kommer barn nr.3, - fra magen. Så kanskje jeg har litt mer erfaring enn deg....?

Når det gjelder reaksjoner fra folk så har de vært positive. Det har vært noen av den slaget som: "Ja. slik skjer det vel for mange.." Da har jeg rett og slett svart at det skjer for noen, men ikke for de fleste, og at vi alle gleder oss enormt og ser fram til begivenheten.

For de større søsknene (7,5 og 4,5 år) er det en stor glede. Begge to er veldig spente og snakker om det flere ganger om dagen. Selvfølgelig har det flere ganger, og gjør det fortsatt, falt ned en tanke i meg om at vår midterste ikke skal føle seg like mye hjemme i familien vår. Jeg tror at vi som adoptivforeldre vil være ekstra bevisst på den mellomste og håper at han skal føle seg minst like velkommen.

Foreløpig går det veldig bra. Han er faktisk den som er mest opptatt av mammas mage og skal kose og kysse på magen flere ganger daglig. Han passer på så ingen skal dulte bort i mamma og han er veldig opptatt av alt som har med baby og gjøre. Vi får bare håpe at det fortsetter slik.

Dette ble langt...men det var noen tanker fra en som er i samme situasjon som deg.

Vi får bare krysse fingrene og håpe at det blir bra for alle parter. Skjønner følelsen av å bli tatt på senga veldig godt, men trøst deg med at gleden snart vil overta:-)