Ang. tvang i psykiatrien

[Jente1976]

Jeg har mange ganger blitt langt inn på psykiatrisk sykehus, oftest på tvangsobservasjon (selv om jeg har ønsket innleggelse selv), men noen ganger frivillig paragraf også. Jeg vet at loven sier at man skal være psykotisk for å bli lagt inn på tvangsparagraf eller at legen er usikker på alvorlighetsgraden og legger deg inn til observasjon. Jeg sjønner at disse lovene er laget for å beskytte mennesker som ikke kan ta vare på seg selv men også for at man ikke kan tvangsinnlegge "hvem som helst". Jeg har likevel endel ting som jeg ikke får helt klarhet i: Det har ved to av mine innleggelser skjedd at tvangsparagrafen har blitt beholdt også etter disse 10 observasjonsdagene (selv om jeg faktisk ville være der selv). De sa at det var pga at jeg var suicidal. Greit, jeg var dypt deprimert og suicidal, men IKKE psykotisk. (Det står i journalen min fra dette oppholdet at jeg har en alvorlig depresjon, og dermed en alvorlig sinnslidelse og at det ikke er mulig å bruke frivillig psykisk helsevern.) Ved andre anledninger hvor jeg har vært like dårlig har jeg blitt overført til frivillig etter en dag. Da har jeg fått beskjed om at de ikke kan ha selvskading (og selvmordsforsøk) i avdeligen (på skjermet lukket avdeling) og jeg har blitt skrevet ut når fortvilelsen har tatt overhånd. Dette føltes som en straff og forverret situasjonen. Det er jo en grunn til at man er på sykehus. Da bør man jo bli tatt vare på og ikke skrevet ut for det som er grunnen til at man ble lagt inn! Under tvangsparagrafen skjedde ikke noe av dette, så herretter når jeg er innlagt ønsker jeg faktisk å være på tvang. Ellers blir alt verre. Går rundt med en kjempeangst for hva som kan skje når jeg ikke klarer å styre impulsene mine. Synes vel at alvorlig depresjon og suicidalitet burde sidestilles litt med psykose når det gjelder dette. Man er ikke seg selv og tenker ikke rasjonelt, en person som kan gjøre seg så vonde og farlige ting er alvorlig syk. Skjønner at man må ta ansver for eget liv, men man burde ikke kunne bare se på at folk ta livet sitt uten å gripe inn. Ved alvorlig anroksi kan man jo bruke tvang. Det er jo bare en annen måte å dø på hvis man ser det slik. Selvmord går litt fortere. Det er sikkert mange som er uenige med meg, men har opplevd så mye ekstra vondt p.g.a. dette..

[Gjest hotellalfa]

Du må ikke bare tenke på deg selv. Har mye av de samme tankene. Det er alltid noen som bryr seg om deg, ha rdu sett "En gang var vi krigere"?

Meget bra film....

Har ikke vært innlagt så vet ikke hvordan det er....

Du er sikkert ei kjempekjekk jente som ennå har mye å lære i livet.

Skjønner at du tenker suecidalt av og til; hvorfor leve, hva er grunnen til at vi lever...???

Jeg sliter med tall og tilfeldigheter nesten hele tiden, er dritlei det, har hatt det i mangfoldige år.

Hver gang jeg kikker på klokken forbinder jeg tallet med et eller annet i realiteten som egentlig igrunnen ikke var realitet men bare uvirkelighet,vice versa..

Komplisert for de fleste utenom meg selv å forstå.....

Håper du kan forstå at alle bare må leve for å la dø når den tid er inne.Din tid er ikke kommet enda du har et langt liv foran deg.

Håper du forstår hvor jeg vil hen...?

alle er litt psykotiske til en viss grad men klarer å skjule det, eller å holde det inne iseg på en eller annen måte.Ikke alle klarer det....

Kan trøste deg med at du iallefall ikke er dum. Hver gang du tenker på noe er det 1000 ganger mer avansert enn et vanlig "inngrodd" menneske tenker. Dine tanker er verdifulle, spesielle.

Ingen svar er perfekte, men håper du kan prøve å forstå meg. Hvis ikke, er det ikke noe å gjør me det.

Skal snart egynne å gå til psykriater selv.

Håper å få noen svar der.......

[Jente1976]

Du må ikke bare tenke på deg selv. Har mye av de samme tankene. Det er alltid noen som bryr seg om deg, ha rdu sett "En gang var vi krigere"?

Meget bra film....

Har ikke vært innlagt så vet ikke hvordan det er....

Du er sikkert ei kjempekjekk jente som ennå har mye å lære i livet.

Skjønner at du tenker suecidalt av og til; hvorfor leve, hva er grunnen til at vi lever...???

Jeg sliter med tall og tilfeldigheter nesten hele tiden, er dritlei det, har hatt det i mangfoldige år.

Hver gang jeg kikker på klokken forbinder jeg tallet med et eller annet i realiteten som egentlig igrunnen ikke var realitet men bare uvirkelighet,vice versa..

Komplisert for de fleste utenom meg selv å forstå.....

Håper du kan forstå at alle bare må leve for å la dø når den tid er inne.Din tid er ikke kommet enda du har et langt liv foran deg.

Håper du forstår hvor jeg vil hen...?

alle er litt psykotiske til en viss grad men klarer å skjule det, eller å holde det inne iseg på en eller annen måte.Ikke alle klarer det....

Kan trøste deg med at du iallefall ikke er dum. Hver gang du tenker på noe er det 1000 ganger mer avansert enn et vanlig "inngrodd" menneske tenker. Dine tanker er verdifulle, spesielle.

Ingen svar er perfekte, men håper du kan prøve å forstå meg. Hvis ikke, er det ikke noe å gjør me det.

Skal snart egynne å gå til psykriater selv.

Håper å få noen svar der.......

Tror jeg skjønner hva du mener. Har jo disse suicidale tankene bare under de depressive episodene. Ellers er jeg en gladjente med sprudlende humør og alltid noe spennende på gang. Kan også bli hypoman og manisk.

Jeg tenker mye på dem rundt meg, og går med mye dårlig samvittighet for ting jeg har gjort i dårlige perioder,men familien min forsikrer meg om at det er ikke "meg" som handler i disse periodene.

Det jeg ville fram til er at når en person er så syk at han/hun kan skade seg selv alvorlig eller prøve å begå selvmord, så synes jeg det burde kunne være mulig å holde en person tilbake på psykiatrisk avdeling, eller tvangsinnnlegge personen til den mest kritiske fasen er over.

Det er da ingen andre situasjoner i samfunnet hvor man sitter og er vitne til at et menneske holder på å dø uten å prøve å fysisk forhindre det. (utenom kanskje med narkomane)

Jeg prøver ikke å fortrenge mitt eget ansvar oppi dette, men det kommer jo helt an på hvor dårlig man er hvor mye man klarer å konrollere sine handlinger.

Jeg har selv opplevd å miste en venn som bare fikk spasere ut av psykiatrisk lukket post. Han var ikke "syk" nok til å til å holdes på tvang, men han hadde uttrykt klare selvmordsplaner. Har også hørt om andre lignende episoder.

Det jeg synes er så rart er at jeg ble behandlet så forskjellig ved frivillig og tvangsinnleggelsen som forklart i første innlegg. Jeg var jo like syk.

Til gjengjeld skjønner jeg heller ikke hvorfor de har lov til å bruke belter og tvangsmedisinering (beroligende sprøyte) til en som er frivillig innlagt.(har opplevd det selv).

Jeg hadde ikke utgang i det hele tatt, men hvis jeg ville kunne jeg bare spasere rett ut hvis jeg valgte å skrive meg ut!

Og hvis jeg prøvde å begå selvmord mens jeg var der, og overlevde, så ville jeg bli skrevet ut med en gang!

Hvis de mente at jeg var så klar i hodet at jeg skulle ta alt ansvar selv, hva med å høre litt mer på hva jeg hadde å si om min egen situasjonm da?

Jeg har faktisk kjempet veldig hardt selv også, selv om noen kanskje tror at jeg bare ventet på at noen andre skulle gjøre jobben. Endelig har jeg fått riktig medisin (andre med. har bare gjort tilstanden verre.) Litium som jeg går på nå tar bort den indre uroen og hatet jeg har følt i mange år, og som jeg bare fikk beskjed om å jobbe meg ut av. Denne uroen førte til mye utagerende adferd og jeg ble møtt av en "nå får du skjerpe deg" holdning fra psykiatrien. Så skulle det bare riktig medisin til! Helt utrolig!

Jeg håper nå at jeg slipper flere sykdomsperioder og innleggelser. Tror faktisk at det skal gå bra. Har en god følelse!...

[Gjest calestia]

Tror jeg skjønner hva du mener. Har jo disse suicidale tankene bare under de depressive episodene. Ellers er jeg en gladjente med sprudlende humør og alltid noe spennende på gang. Kan også bli hypoman og manisk.

Jeg tenker mye på dem rundt meg, og går med mye dårlig samvittighet for ting jeg har gjort i dårlige perioder,men familien min forsikrer meg om at det er ikke "meg" som handler i disse periodene.

Det jeg ville fram til er at når en person er så syk at han/hun kan skade seg selv alvorlig eller prøve å begå selvmord, så synes jeg det burde kunne være mulig å holde en person tilbake på psykiatrisk avdeling, eller tvangsinnnlegge personen til den mest kritiske fasen er over.

Det er da ingen andre situasjoner i samfunnet hvor man sitter og er vitne til at et menneske holder på å dø uten å prøve å fysisk forhindre det. (utenom kanskje med narkomane)

Jeg prøver ikke å fortrenge mitt eget ansvar oppi dette, men det kommer jo helt an på hvor dårlig man er hvor mye man klarer å konrollere sine handlinger.

Jeg har selv opplevd å miste en venn som bare fikk spasere ut av psykiatrisk lukket post. Han var ikke "syk" nok til å til å holdes på tvang, men han hadde uttrykt klare selvmordsplaner. Har også hørt om andre lignende episoder.

Det jeg synes er så rart er at jeg ble behandlet så forskjellig ved frivillig og tvangsinnleggelsen som forklart i første innlegg. Jeg var jo like syk.

Til gjengjeld skjønner jeg heller ikke hvorfor de har lov til å bruke belter og tvangsmedisinering (beroligende sprøyte) til en som er frivillig innlagt.(har opplevd det selv).

Jeg hadde ikke utgang i det hele tatt, men hvis jeg ville kunne jeg bare spasere rett ut hvis jeg valgte å skrive meg ut!

Og hvis jeg prøvde å begå selvmord mens jeg var der, og overlevde, så ville jeg bli skrevet ut med en gang!

Hvis de mente at jeg var så klar i hodet at jeg skulle ta alt ansvar selv, hva med å høre litt mer på hva jeg hadde å si om min egen situasjonm da?

Jeg har faktisk kjempet veldig hardt selv også, selv om noen kanskje tror at jeg bare ventet på at noen andre skulle gjøre jobben. Endelig har jeg fått riktig medisin (andre med. har bare gjort tilstanden verre.) Litium som jeg går på nå tar bort den indre uroen og hatet jeg har følt i mange år, og som jeg bare fikk beskjed om å jobbe meg ut av. Denne uroen førte til mye utagerende adferd og jeg ble møtt av en "nå får du skjerpe deg" holdning fra psykiatrien. Så skulle det bare riktig medisin til! Helt utrolig!

Jeg håper nå at jeg slipper flere sykdomsperioder og innleggelser. Tror faktisk at det skal gå bra. Har en god følelse!...

hmmmf ja.

egentlig ja. igrunn.

i dag klarte jeg å true med å ta livet av en annen person, for ikke å si at jeg sa jeg hadde tatt livet mitt på dagen om noen bare kunne git meg den fordømte resepten de holder tilbake!!!!

eneste psyken sa var at om jeg ville dope eller skade meg selv fikk jeg gjøre det, for det var jo eneste måten jeg holdt ut på..

haha. mye annet og...

så ble jeg sendt på huet ut, for timen var over..

også sitter jeg her, med et tullete hodet, som vaier og svaier fordi jeg ikke har tatt pillene, men det var og ok, for jeg var ikke gal eller bipolar eller noe bare dissosierer og har pers. forst og sånt svada mens psykiateren mener noe helt annet igjen og nå vet jeg ikke hvilke piller jeg skal ta eller ikke eller hva jeg feiler om det idethele tatt er noe. men det er greit å drepe sålenge jeg har behov for det.

hmmf. 1 gang jeg ble innlagt sa jeg at jeg var så deppa at jeg ville dø, så ble jeg tvangsinnlagt.

men når jeg sier jeg kommer til å drepe en person og sette fyr på hus og ta selvmord.. da får jeg gå fri...

greit å ta ansvar for eget liv altså.. men fuck heller, når en ikke finner kjøleskapet engang...

[Jente1976]

hmmmf ja.

egentlig ja. igrunn.

i dag klarte jeg å true med å ta livet av en annen person, for ikke å si at jeg sa jeg hadde tatt livet mitt på dagen om noen bare kunne git meg den fordømte resepten de holder tilbake!!!!

eneste psyken sa var at om jeg ville dope eller skade meg selv fikk jeg gjøre det, for det var jo eneste måten jeg holdt ut på..

haha. mye annet og...

så ble jeg sendt på huet ut, for timen var over..

også sitter jeg her, med et tullete hodet, som vaier og svaier fordi jeg ikke har tatt pillene, men det var og ok, for jeg var ikke gal eller bipolar eller noe bare dissosierer og har pers. forst og sånt svada mens psykiateren mener noe helt annet igjen og nå vet jeg ikke hvilke piller jeg skal ta eller ikke eller hva jeg feiler om det idethele tatt er noe. men det er greit å drepe sålenge jeg har behov for det.

hmmf. 1 gang jeg ble innlagt sa jeg at jeg var så deppa at jeg ville dø, så ble jeg tvangsinnlagt.

men når jeg sier jeg kommer til å drepe en person og sette fyr på hus og ta selvmord.. da får jeg gå fri...

greit å ta ansvar for eget liv altså.. men fuck heller, når en ikke finner kjøleskapet engang...

Ja, vi får vel kanskje håpe at noen (kloke) politikere ser dette. De bør endre lovene slik at det er mulighet til å hjelpe dem som er alvorlig deprimerte og suicidale, for å unngå tap av liv og varige alvorlige skader. (Kjenner b.l.a. en som sitter i rullestol og er lam fra livet og ned. Familien prøvde fortvilet å få personen tvangsinnlagt men det var det ikke grunnlag for i følge sykehuset. Nå er altså en hel familie ødelagt.) Det er jo bare snakk om en periode til den verste depresjonen eller alvorligste selvskadingstankene har gitt seg.

I det minste kunne man kanskje hatt en lov slik man har i de aller fleste andre land, som gjør at man kan holde igjen en frivillig innlagt pasient.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor min alvorlige depresjon ble kalt "alvorlig sinnslidelse" i journalen som grunnlag for tvang. Dette er jo positivt mener jeg men det er jo litt rart når det alltid sies at "alvorlig sinnslidelse" er sidestillt med psykose.

Mitt tilfelle viser jo ihvertfall at man har muligheten til å holde tilbake alvorlig deprimerte mennesker, og dermed redde liv. Hvorfor gjøres det da ikke oftere?

[soleil]

Ja, vi får vel kanskje håpe at noen (kloke) politikere ser dette. De bør endre lovene slik at det er mulighet til å hjelpe dem som er alvorlig deprimerte og suicidale, for å unngå tap av liv og varige alvorlige skader. (Kjenner b.l.a. en som sitter i rullestol og er lam fra livet og ned. Familien prøvde fortvilet å få personen tvangsinnlagt men det var det ikke grunnlag for i følge sykehuset. Nå er altså en hel familie ødelagt.) Det er jo bare snakk om en periode til den verste depresjonen eller alvorligste selvskadingstankene har gitt seg.

I det minste kunne man kanskje hatt en lov slik man har i de aller fleste andre land, som gjør at man kan holde igjen en frivillig innlagt pasient.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor min alvorlige depresjon ble kalt "alvorlig sinnslidelse" i journalen som grunnlag for tvang. Dette er jo positivt mener jeg men det er jo litt rart når det alltid sies at "alvorlig sinnslidelse" er sidestillt med psykose.

Mitt tilfelle viser jo ihvertfall at man har muligheten til å holde tilbake alvorlig deprimerte mennesker, og dermed redde liv. Hvorfor gjøres det da ikke oftere?

Lov om psykisk helsevern, kap3 - om tvang:

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-003.html

Forskrift:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/hd/hd-20001221-1410.html&dep=alle&emne=psykisk+helsevern&