Hvor syk må man være?

[Gjest trenger litt veiledning]

Jeg er ei jente på 23 år som sliter endel med moderat angst og usikkerhet. Jeg stiller altfor høye krav til meg selv og blir dermed ofte skuffet når jeg ikke klarer å leve opp til disse. Jeg henger meg opp i småting, "hvorfor sa jeg det og det..", hva tror de om meg nå etc. Jeg blir fysisk dårlig og urolig i hele kroppen. Det eneste som hjelper er kjempehøy musikk eller å slå meg hardt i brystet for å fjerne ubehaget et par sekunder, men jeg ser jo selv det ikke er noen løsning. Av og til føles det som om jeg roper inne i hodet mitt for å overdøve de dårlige tankene. Jeg vet hva jeg sliter med; selvbilde, generell usikkerhet, for høye krav etc. Har alltid vært "perfekt", men sliter med å leve opp til mine egne idealer. Det jeg trenger er hjelp til å takle og akseptere at dette ikke er nødvendig hele tiden. Kan en psykolog hjelpe meg tror du? Er dette en fille-ting, eller kan jeg be om hjelp med "ren" samvittighet? På forhånd tusen takk for svar!

[Soria]

Jeg synes du godt kan be om en henvisning. Jeg kjenner igjen mye av det du beskriver, og generelt er det nok at du sliter. Jeg gikk med mye av de samme tankene før jeg søkte hjelp første gangen, og det tok lang tid før jeg endelig gjorde det. Kanskje hadde ting vært lettere å gjøre noe med om jeg hadde søkt hjelp før det ble så ødeleggende som det ble.

[Gjest Iprepas]

De letteste å hjelpe er de som har selvinnsikt til å se at de sliter, og som søker hjelp FØR de er helt utslitte. Så du skulle kunne ha god mulighet til å nyttigjøre deg terapi.

Det er lettere å forebygge enn å kurere!

Og jeg synes problemene dine ikke høres helt bagatellmessige ut heller. Dy har jo problemer med det, så du kan med god samvittighet søke hjelp.

[Mimmy]

Synes ikke det høres ut som noen filleting i det hele tatt, jeg. Du sier du sliter med angst, selvbilde, selvtillit OG forholdet til andre mennesker, forventninger du har til deg selv, og forventninger du føler andre har til deg, og som du føler du ikke klarer å innfri.

Har jeg forstått det riktig, da?

Alt dette er ting som en psykolog kan hjelpe deg å utrede, og som du kan få terapeutisk behandling for, og som kan virke behandlende og forebyggende for senere mer alvorlige problemer. Og det er uansett ikke du som skal vurdere om du trenger videre behandling, det gjør psykologen eller legen.