konflikt med venner

[ingjerd33]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg, eller hva jeg skal gjøre, men prøver her.

Kom nylig i krangel med en venninne, som er typisk midtpunkt - veldig positiv, energisk, organiserende - og hissig. Jeg ligner henne litt, og vi har "gnistet" mange ganger, men uten at jeg har følt det som noe varig problem.

Etter en dum krangel nettopp der jeg misforsto henne - men trakk meg med en gang, fikk jeg høre at dette skjedde "alltid." Hele tiden misforsto jeg henne, gikk i forsvar, lyttet ikke, overkjørte henne. Dette var opplagt, mannen hennes hadde også sett det, og de hadde diskutert det hjemme. Hun sa det "for at vi skulle få et enda bedre forhold." Og smilte overbærende.

Jeg ble lamslått. Føler meg 10%truffet, og 90% overhøvlet. Det hørtes ut som alvorlig ment kritikk, men hun tok seg ikke bryet med å presentere det varsomt, og gikk rett ut og var uberørt.

Jeg sitter igjen med mange spørsmål.

1. Er jeg sånn? De fleste vennene mine sier nei - ikke mot dem ihvertfall.

2. Hva gjør jeg nå? Jeg tør ikke utsette meg for slik kritikk igjen, så jeg heller mot å sende et kort brev der jeg tar ansvar for mine 10%, og verken kritiserer eller tar ansvar for resten.

3. Hvordan kan jeg unngå å få det slik igjen? Og tåler jeg ikke kritikk? Har aldri mottatt så krass kritikk fra noen som ikke er i familie, og aldri opplevd en så alvorlig reaksjon. Det gjorde vondt i brystet, jeg hadde problemer med å spise i flere dager, og kollapset i søvn hjemme.

Det er så vanskelig å se dette objektivt! Jeg vet at hun har et vanskelig forhold med flere, og har støtt fra seg minst en venninne for godt. Jeg vet at jeg har vært i krangel med folk, men klart å beholde kontakten og nærheten. Og jeg vet at hun kritiserte på en måte som jeg aldri ville ha gjort, selv mot folk jeg intenst mislikte.

Men utover det er det så vanskelig å vite hva jeg burde ta innover meg, og ikke. Og det gjør så gruelig vondt.

[Gjest spissrot]

Det kan høres ut som om din venninne har gått vel hardt ut synes jeg.

Ofte er det også slik at personer som er ganske like (som du mente dere var) lettere havner i slike konflikter enn mer ulike typer.

Andre mente det ikke stemte. Stol på det du. DET kandu også si til venninnen din, at andre støttet deg i at du ikke var så ille som hun sa, ihvertfall ikke mot dem. Og si at du mener at dere har skyld begge to. Som regel er det jo slik.

Og hva MANNEN hennes mener har vel ikke så mye å si. Men den bestemte dama, så turde han vel ikke være uenig kanskje?

Greier du ikke snakke med henne, så skriv et brev. Er hun ikke veldig viktig for deg, så kan du vel bare se det an. Du har tydeligvis flere å være sammen med.

[ingjerd33]

Det kan høres ut som om din venninne har gått vel hardt ut synes jeg.

Ofte er det også slik at personer som er ganske like (som du mente dere var) lettere havner i slike konflikter enn mer ulike typer.

Andre mente det ikke stemte. Stol på det du. DET kandu også si til venninnen din, at andre støttet deg i at du ikke var så ille som hun sa, ihvertfall ikke mot dem. Og si at du mener at dere har skyld begge to. Som regel er det jo slik.

Og hva MANNEN hennes mener har vel ikke så mye å si. Men den bestemte dama, så turde han vel ikke være uenig kanskje?

Greier du ikke snakke med henne, så skriv et brev. Er hun ikke veldig viktig for deg, så kan du vel bare se det an. Du har tydeligvis flere å være sammen med.

Takk for innspill.

Jeg har nok identifisert en utløsende årsak - jeg tåler dårlig at hun går rundt og er irritert på noe, og blir irritert selv. Dette har jeg fått kritikk for hjemme selv, og skjerpet meg *veldig* på. Mannen hennes er veldig rund i kantene, og reagerer neppe på det i det hele tatt.

Det er nemlig ikke bare å lytte til hva man sier, og ignorere hvordan det sies. Det fikk jeg ihvertfall endelig bevis på nå - kritikken hadde vært å leve med den, hvis jeg hadde fått den på en varsom måte, eller følt at det faktisk kostet henne litt.

Jeg sender henne et kort brev idag, og for øvrig holder jeg meg veldig på avstand...