Beklager,men har ingen overskrift! NHD/andre

[Gjest Tussi snart 19]

Tanker og trang har kommet tilbake "De" har vært borte så lenge, men så plutselig bare kommer de tilbake. Hvorfor? Har jeg gjort noe for å "fortjene" dette?

Tanker om døden, hva som er meningen med livet, og det å ville dø. Tanker og lysst til å skade meg selv, og ta mitt eget liv. Har ikke prøvd å ta mitt liv (ikke noe alvorlig forsøk i alle fall), men jeg ønsker å dø.

Men hvorfor? Hvorfor vil jeg dø? Og hvorfor vil jeg leve?

Jeg vil ingen av delene, egentlig. Og for å slippe alle spm. og smerte, ser jeg døden som utvei. Men jeg har (som sagt) ikke noe alvorlig selvmordsforsøk bak meg. Vet ikke om jeg har kan kalle det selvmordsforsøk de gangene jeg har skada meg selv (men uansett, det er ikke det som var pointet. Ikke så viktig egentlig).

Jeg kan smile og le, men det er noe som liksom ligger der likevel liksom.

F.eks. kan det være at jeg ser på en hånd (min egen eller andres). Og når jeg ser blodårene (de er jo veldig synlige) så får jeg ofte lysst til å kutte dem rett av. Ikke på andre, men på meg selv. Skjønner ikke hvorfor. Vet heller ikke om det er noe jeg kan gjøre, for å bli kvitt disse tankene og trangen.

Det plager meg ofte, og jeg blir snart gal.

Den siste tiden har jeg faktisk drevet mye med selvskading (men ikke noe alvorlig sånn sett). Ikke (bare) fordi jeg har sett på hendene til folk, men fordi jeg rett og slett har mistet livsgleden. Klarer ikke å se meningen med ting. Med livet i det hele tatt.

Jeg vil leve, samtidig som jeg vil dø også. Hva er det egentlig jeg vil???

Jeg skjønner det bare ikke. Har hatt en veldig fin dag, og vært sammen med klassekamerater og hatt det morro. Men likevel kan jeg ha alle disse tankene, følelsene og ikke minst trangen.

Skulle til å ta kniven istad, men lot være. Har ikke gjort noe.

Mne jeg lurer liksom på hvorfor jeg egentlig vil kutte meg? Er det oppmerksomhet jeg vil ha? Omsorg? Hva liksom?

Jeg skjønner det ikke. Jeg får jo både oppmerksomhet og omsorg fra andre på forskjellige måter, så jeg burde ikke mangle noe av det egentlig.

Har sånne merkelige tanker og ønsker. Slik som f.eks. i helgen, da jeg snakka med ei som var sykepleier. Jeg tenkte som så at "jeg vil så gjerne på sykehus, og bli tatt vare på. Bli stelt med, og sett etter. Passet på. Ha noen som jeg kunne snakke med, når jeg skulle ønske på døgnet".

Men jeg blir jo tatt vare på, så jeg forstår liksom ikke hva som er problemet mitt.....

Jeg er så rar. Jeg har så mange rare og merkelige tanker som surrer rundt i hodet mitt ofte. Og jeg er sååååå drittlei dem. Men hvordan skal jeg bli kvitt dem?

Jeg trenger hjelp.

Går til psykiatrisk sykepleier en gang i uken (+ at jeg ringer ved behov, dersom jeg treffer henne og det passer). Uansett, hun vet om dette, og vi har snakka om det. Men likevel så nytter det ikke. Egentlig tror jeg ikke det er noe som vil nytte. Jeg mener, når jeg ikke kan "snakke det bort", hva da?

Jeg vet liksom ikke hva det er jeg egentlig vil. Hva jeg ønsker.

*LIFE SUCKS*

[alya]

Vet ikke om jeg kan svare deg noe vettugt på innlegget ditt.

Det var som om jeg skulle skrevet det selv. Kjente meg utrolig godt igjen...i alt.

Kanskje kan vi finne ut hva vi ønsker med livene våre en dag. Til den dagen kommer, får vi bare fortsette å leve...for dør vi, er det ingen vei tilbake..

klem