Vår datter vil hete sitt kinesiske navn

[AAA]

Oj, her var det sterke meninger ute og går ja... ;-)

Bare sånn apropos... Vår datter ble ikke kalt noen deler av det offisielle navnet sitt. Hun hadde et kjælenavn som var helt annerledes. Det navnet bruker hun på seg selv enda av og til. Det går litt i hytt og vær, hun vet godt hva hennes norske navn er, og bruker det også av og til.

Kjælenavnet hun hadde uttales noe sånt som DåDå, med litt schwung på å-en. ) Etter som jeg har forstått er det et ganske vanlig kjælenavn på småjenter i Kina.

Hilsen fra

[Gjest moonalisa]

De to første dagene etter at vi hadde fått vår jente i Kina 13 mnd gammel, kalte vi henne ved det norske navnet hun har fått av oss. Da vi så tok i bruk hennes kinesiske navn, var det tydelig at hun husket, likte best og (for oss er dette siste viktig-) hun var, og eeer ***sitt kinesiske navn***.

Hun er snart 2 og et halvt. Dagen etter at vi hadde hatt besøk av en voksen som så bilder fra Kina-reisen, sitter skatten vår i senga og sier med sitt største glis: "Jeg ER **begge sine kinesiske fornavn** jeg!

Til daglig bruker vi altså det ene av dem, -som jo er annerledes enn vanlige norske, men nydelig synes vi. Dersom vår store skatt ønsker bruke sitt "norske" navn, får tiden vise.

Hva er det egentlig å ha norsk navn... i barnehagen heter de Subetshaan, Hedda, Varda, Fahad, Storm, Isvadi, Aisjegul. De er alle norske...

[Gjest ikke undertegnet]

Vår datter fikk beholde sitt opprinnelige navn men med en norsk skrive-og uttaleform.

Dette valget tok vi først etter at vi ble kjent med barnet, og for henne har det fungert greit.

Gradvis ble hennes egen uttale av sitt navn endret fra uttalemåte i fødelandet til den uttalen vi har her hjemme.

Men - for henne og andre var det ingen stor endring ifht. navn.

Hadde hun imidlertid hatt et veldig særpreget navn (som vi ikke synes om - og det spiller egentlig ikke om det er utenlandsk el. norskt), så ville vi nok ha foretatt en navneendring.

For dere virker det jo som om dette er helt kurant.

Men - jeg tror likevel det er fantastisk fint for barnet hvis det får beholde noe ved en så stor omveltning som det er å få nye foreldre (omsorgspersoner). Og navnet er jo en viktig del i den første kommunikasjonen mellom foreldre/barn.

Likevel er det viktig at både foreldre og barn har et forhold til det navnet barnet skal ha i den "nye" familien.

En annen ting ved valg av fremtidig navn er jo også tanken på hvem som ga barnet navn da det ble født - var det biologiske foreldre, eller andre. Og - hva var årsaken til at barnet ble adoptert bort! Disse ting kan jo påvirke "nye" foreldre i navnevalg.

Men lykke til alle sammen, jeg tror uansett de aller fleste blir veldig glad i sitt navn uansett hva det nå enn er.

Hilsen fra en med mange navn og et vanskelig stavbart etternavn.

[Gjest DingDong]

Vår datter fikk beholde sitt opprinnelige navn men med en norsk skrive-og uttaleform.

Dette valget tok vi først etter at vi ble kjent med barnet, og for henne har det fungert greit.

Gradvis ble hennes egen uttale av sitt navn endret fra uttalemåte i fødelandet til den uttalen vi har her hjemme.

Men - for henne og andre var det ingen stor endring ifht. navn.

Hadde hun imidlertid hatt et veldig særpreget navn (som vi ikke synes om - og det spiller egentlig ikke om det er utenlandsk el. norskt), så ville vi nok ha foretatt en navneendring.

For dere virker det jo som om dette er helt kurant.

Men - jeg tror likevel det er fantastisk fint for barnet hvis det får beholde noe ved en så stor omveltning som det er å få nye foreldre (omsorgspersoner). Og navnet er jo en viktig del i den første kommunikasjonen mellom foreldre/barn.

Likevel er det viktig at både foreldre og barn har et forhold til det navnet barnet skal ha i den "nye" familien.

En annen ting ved valg av fremtidig navn er jo også tanken på hvem som ga barnet navn da det ble født - var det biologiske foreldre, eller andre. Og - hva var årsaken til at barnet ble adoptert bort! Disse ting kan jo påvirke "nye" foreldre i navnevalg.

Men lykke til alle sammen, jeg tror uansett de aller fleste blir veldig glad i sitt navn uansett hva det nå enn er.

Hilsen fra en med mange navn og et vanskelig stavbart etternavn.

Det er ikke så greit å komme fra Vietnam og hete Dong, da er det bedre med Karina.