Flytte til barnas fødeland ?

[bangkok]

I dag stod den på trykk - stillingen jeg har ventet på, men likevel håpet skulle lyses ledig om noen år og ikke akkurat nå. Det er snakk om en stilling i Bangkok, innenfor mitt yrkes felt, og mine kvalifikasjoner.

Egentlig paser det ikke helt å skulle søke denne stillingen nå, vi er forholdsvis nyetablert her vi er og nyter nærheten til besteforeldre. Det kan gå ca 5 år til en lignenede stilling er ledig igjen,(det finnes kun tre lignende stillinger i Bangkok) og det er kanskje mer aktuelt for oss da.

Men, jeg innrømmer at jeg kjente litt kriblinger i magen gitt:-)

Men så tenker jeg på guttene våre, som nå er nesten fire år, hvordan vil det være for dem å flytte "tilbake"? De vil riktignok få sin skolegang på en engelsktalendeskole, og det norsk/skandinaviske miljøet her er godt.( jobben retter seg inn mot skandinaver i Thailand/Vietnam)

Del gjerne tanker og erfaringer med meg. Kunne dere ha tenkt dere å bo noen år i barnets fødeland ? Hvilken alder på barnet ville dere ha tenkt som mest gunstig ?

Hilsen en litt ettertenksom

[nedtelling]

Hei bangkok

Vi skal adoptere fra Colombia og jeg tror nok neppe at vi kommer til å bosette oss der.-

men tanken om å bo i f.eks. spania har jeg hatt med meg i mange år. Det er store sjanser for det,men jeg må innrømme at jeg tenker mye på hva om atte, hvis sånn og sånn.... er det riktig???Alder, skole etc

Har ikke gjort meg opp noen endelig mening, men det ,å være barnet som det må tenkes på i første omgang..

Lykke til med ditt valg. Tahiland er et fantastisk land, jeg trives utrolig godt der, (har vært der 3 ganger)

Klem fra en som for nå for alvor driver med

[sibadulla]

Hei Bangkok,

Jeg har ingen erfaring selv med dette (har bodd ett år i Singapore, men det var lenge før jeg ble gift og fikk barn), men det høres jo veldig spennende ut! Skulle jo tro at det burde gå greit å reise tilbake nå som guttene alt er fire år og har vært hos dere i neste tre av dem. Hvor lenge varer engasjementet?

Jeg forstår din betenkning mtp. nærhet til besteforeldre osv., men noen ganger må man bare kaste seg ut i ting ) Det er jo også lettere å reise, nå som barna ikke er i skolealder. For oss kan det muligens bli aktuelt med et tre-måneders opphold i utlandet til høsten i forb. med min manns jobb. Vi har veldig lyst til det, men avventer litt og håper SARS-utviklingen har blitt litt mer oversiktlig innen da.

Ellers håper jeg vi får til et thaitreff i løpet av våren/sommeren, så vi får møtt deg og gutta )

Lykke til med en eventuell jobbsøknad (og hold oss oppdatert)!

Klem fra

[peru1365380364]

Hei

Så spennende mulighet som har dukket opp, skjønner godt at det kribler i magen..........

Vi har bodd 5 år i Peru nå, og har adoptert et søskenpar på henholdsvis 1 og 2. De har altså bare vært i Peru.

Til sommeren flytter vi hjem til Norge, for å kunne være nærmere familie og venner. Men så har vi også tross alt vært her i fem år, med bare to turer hjem, og turene var før vi fikk barna.

Vårt store og inderlige ønske, dersom det legger seg til rette, er å dra til Peru for å jobbe igjen, men om noen år, når barna har fått røtter i Norge. Men vi ser det som en fantastisk mulighet for barna til å kunne bli kjent med fødelandet sitt, og synes også det er uendelig stort at både de og vi har gode peruanske venner.

Vi har også norske venner her ute med adopterte barn fra Peru, og disse barna er nå tenåringer.

Har mange flere tanker og erfaringer, men kunne kanskje tenke meg å svare i en mail.

Dersom du vil høre mer om våre og våre venners erfaringer, kan du jo skrive til

[email protected]

Uansett, lykke til med valget dere tar!!!!

[Mamta]

Hei, bangkok!

Så spennende tanker du sysler med, da. Har dagdrømt om noe liknende for vår egen del, men i realiteten er mulighetene små til å gjennomføre drømmen om å bosette seg for en tid i barnas fødeland...

Men dere har altså muligheten akkurat NÅ. Selvom jeg skjønner dine betenkninger, så ER det jo egentlig en unik mulighet for barna å få et nært og realistisk forhold til sitt opprinnelsesland og sin opprinnelseskultur!

Med tanke på deres alder, så tror jeg kanskje det vil være lettere å "rykke dem opp med rot" nå før skole - vennskap er etablert. Det at de likevel vil få en viss tilknytning til skandinavisk kultur er jo også et gode, da blir ikke alt "fremmed".

Vi har forresten venner med adoptivbarn fra India som oppholdt seg etpar mnd. i India da eldste barnet var 4,5 år. De hadde ingen tilknytning til skandinavisk/ norsk miljø i denne tiden. Men det virket uproblematisk for barnet, kanskje fordi de fikk innpass blant lokalbefolkningen som følge av at faren snakket ett av de indiske språkene. Siden har de også oppholdt seg en mnd. pr. år i landet for at barna skal få et godt forhold til sitt fødeland.

Hvis forholdene ellers ligger til rette for at dere kan få dette til, vil jeg bare oppmuntre dere til å satse. Og jeg sier som sibadulla; hold oss for all del oppdatert!

Hilsen fra ei små - misunnelig