Tvangstanker?

[Erco]

Hei. Jeg er mor til ei jente på 9år. De siste 2-3 månedene har hun blitt veldig engstelig. Jeg jobber i helsevesenet og har av og til seinvakter. Får ofte telefon fra min datter om kvelden fordi hun f.eks. har tatt på noe, og er redd for å dø.(Zalo - flasken, eller blomster..) Hun ringer da til meg selv om hennes far er hjemme for å fortelle hva som har skjedd. Jeg forteller henne alltid at det er ikke farlig å ta på slike ting bare man ikke spiser/drikker dette, og spør om hvorfor hun er så redd for det. Da svarer hun alltid at hun er så glad i å leve, og at om hun skulle sovne om kvelden og ikke fått fortalt meg hva som har skjedd og hun er død dagen etter, da vet jo ikke jeg hvorfor hun er død. Tror hun har det veldig vanskelig, og hun vet selv at hun er "tøysete". På skolen og med venner er hun den tøffe, og er alltid en av gjengen. Jeg har prøvd å snakke med henne om det, prøvd å tøyse det bort, men det ser ikke ut til at det går over. Har noen et råd til oss er jeg glad for dette.

[Jente1976]

Jeg vet ikke helt om jeg har noen konkrete råd, men det var veldig interessant å lese innlegget ditt, fordi jeg hadde flere av de samme problemene som din datter da jeg var på nøyaktig hennes alder. Jeg var i utgangspungtet et vedig usikkert barn som var redd for mye. Husker at jeg rundt 8-9 års alderen begynte å bli redd for at jeg skulle ha "fått i meg noe" mens jeg var ute og lekte. Var også redd for at jeg skulle ha kommet nær "noe giftig" og derretter fått det i munnen. Jeg vet ikke om det er vanlig at barn har sånne "perioder", men jeg tror at hos meg bunnet det i angst for døden (turte heller ikke åpne skapdører i frykt om at det skulle falle døde mennesker ut). Jeg var mer usikker en din datter i skolesammenheng. Hadde alltid venner, men var ikke i den "kule" gjengen. Jeg er veldig dårlig til å gi råd om hva du skal gjøre, men du kjenner din datter best, og hvis du ser at hun har det vondt, så må jo noe gjøres. Hva med å snakke med skolen? Kanskje ikke alt er så bra der som det virker? Ellers så hører jo barn mye rart fra andre som kan gjøre dem redde og engstelige. Kanskje det bare er en "periode" som vil gå over av seg selv. Som sagt, jeg var usikker på hva jeg skulle råde deg til, men håper det har hjulpet litt å lese innlegget mitt.

[frosken]

Jeg hadde kontaktet fastlegen for å drøfte om det ikke vil være fornuftig å henvise til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for en vurdering. Du kan sannsynligvis også ringe direkte til BUP og forhøre deg om de mener hun bør henvises.

[Mimmy]

Har det skjedd noe spesielt, som skulle gjøre at hun er blitt så engstelig akkurat nå? Du sier jo at det er i løpet av den aller siste tiden. Tror det er viktig å prøve å finne ut av dette.

Og hva er grunnen til at hun ikke sier noe om det til faren sin, som er hjemme? Vet med meg selv, at jeg alltid har henvendt meg til mor når det har vært noe, så det er vel kanskje ikke så spesielt, men jeg tenker at det kanskje var en grunn til at du nevnte dette spesielt i innlegget ditt.

Og så høres det ut som om dette er noe man kan ta opp med lege eller skole. Det er ihvertfall verdt å høre, om det er noe som har skjedd på skole eller i vennegjeng som har gjort at hun har blitt redd.

Så kan du høre om legen syns hun skal henvises til BUP.