sukk......

[irena1365380496]

kom ikke på noen annen overskrift jeg.... sitter her og ikke helt aner hva jeg skal ta meg til med...

takler snart ikke mere... maten har blitt min måte og reagere på at ting er galt rundt meg... hatt en tøff oppvekst,med minner som sitter i meg som om det skulle ha skjedd i går....

Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger akuratt nå... prøvde og ringe psykologen jeg går hos, i håp om og få fremskyndet timen... -men kan ikke komme før om over fjorten dager... fjorten dager er leeeeeeenge når man har det helt pyton.... vet jo at psykologer har mye og gjøre,men hva er "vitsen" når det er umulig og få komme når man virkelig trenger det.....?????? for og sette det litt på spissen, så kan jo ingen vite hvor jeg er om fjorten dager...

Finnes det noen her som har et godt råd og komme med?? Føler meg hjelpeløs akuratt nå... Lever på en måte et dobbelt spill... Folk rundt meg tror nok jeg lever "ungdommens glade dager" hvis noen sør hvordan det går, svarer jeg bra... orker bare ikke si noe.. mens inni meg føler jeg meg tom... tom for krefter.. føler på mange måter problemer rundt meg har tatt overhånd nå... at det har blitt for mye og takle.. *sukk*

Hvis jeg prøver og oppsøke hjelp (som feks nå når jeg ringte psykologen) føler jeg at jeg maser.. at jeg heller bør ordne opp i problemene på egenhånd.. og blir usikker på hva jeg i hele tatt skal gjøre...

-vet ikke jeg...... føler meg hjelpeløs akuratt nå... og det "verste" er vel at jeg kanskje ikke er motivert for hjelp akuratt nå heller...

[Jake1365380469]

Hei!

Har du ikke noen nær deg du kan snakke med om dette?

Min erfaring når alt ser svart ut , er at det letter litt på trykket å snakke ut om det vonde, istedet for å holde det inne, og late som om alt er OK.

Hva er det du sliter med? Depresjon, sorg...?

[irena1365380496]

Hei!

Har du ikke noen nær deg du kan snakke med om dette?

Min erfaring når alt ser svart ut , er at det letter litt på trykket å snakke ut om det vonde, istedet for å holde det inne, og late som om alt er OK.

Hva er det du sliter med? Depresjon, sorg...?

Hei.

Ja det hadde vel hjulpet, men har liksom ingen rundt meg jeg stoler på. på den måten...

-selv om jeg skulle ønske jeg hadde det.....

har også flyttet på meg noen ganger, og derfor er det jo nesten ingen rundt meg her som vet hvordan jeg har hatt det tidligere, og og at jeg sliter pga det som har hendt rundt meg.....

så jeg aner ikke jeg...

[Mimmy]

Hei. Skjønner godt det med motivasjonen, at det kan være vanskelig å motivere seg. Det som ville vært nyttig for deg, tror jeg, var å ha noen som du kunne prate med, og prate lenge.

Hvis ting blir veldig vanskelig, og det virker jo som om du går igjennom en vanskelig periode nå, så kan man ringe disse numrene, som er døgnåpne:

Mental helse Norge:

tlf. 810 30 030

Kirkens sos:

Tlf. 815 33 300

Linker:

http://www.mentalhelse.no/

http://www.kirkens-sos.no/

[irena1365380496]

Hei. Skjønner godt det med motivasjonen, at det kan være vanskelig å motivere seg. Det som ville vært nyttig for deg, tror jeg, var å ha noen som du kunne prate med, og prate lenge.

Hvis ting blir veldig vanskelig, og det virker jo som om du går igjennom en vanskelig periode nå, så kan man ringe disse numrene, som er døgnåpne:

Mental helse Norge:

tlf. 810 30 030

Kirkens sos:

Tlf. 815 33 300

Linker:

http://www.mentalhelse.no/

http://www.kirkens-sos.no/

Takker for råd!!

Er det noen som har prøvd og ringe disse telefonene?????

Jeg er jo ikke den som har så lett for og prate før jeg stoler på den jeg prater med, hvis dere skjønner...??? Lettere og svare på spørsmål... Derfor tenker jeg hva skjer HVIS jeg hadde ringt en av de telefonene, og en person i andre enden svarer... hva skal jeg i hele tatt si.... Blir dumt hvis vi begge sitter der uten og si noe... Jobben dems er vel og lytte til det folk har på hjertet...?? er det ikke det??Sikkert et helt teit spørsmål og spørre om her... men jeg føler meg jo helt teit fortiden.. for jeg greier bare ikke, samme hvor mye jeg hadde villet, og legge ut om alt i løpet av "20 minutter"

Hadde vel kanskje vært en god ide og prøvd og ringe... ting kan vel ikke bli verre enn det er...og iallefall siden det ikke er noen rundt meg og prate med... men føler meg så usikker og "redd"... -men det hadde sikkert vært lurt og PRØVD og sette ord på alle disse forvirrende tankene og opplevelsene men vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

føler ikke jeg henger med lenger...

er redd jeg høres ut som ei jente som bare klager og syns synd på seg selv... -det er ikke meningen...

føler meg bare litt oppgitt og forvirret akuratt nå..

[Mimmy]

Takker for råd!!

Er det noen som har prøvd og ringe disse telefonene?????

Jeg er jo ikke den som har så lett for og prate før jeg stoler på den jeg prater med, hvis dere skjønner...??? Lettere og svare på spørsmål... Derfor tenker jeg hva skjer HVIS jeg hadde ringt en av de telefonene, og en person i andre enden svarer... hva skal jeg i hele tatt si.... Blir dumt hvis vi begge sitter der uten og si noe... Jobben dems er vel og lytte til det folk har på hjertet...?? er det ikke det??Sikkert et helt teit spørsmål og spørre om her... men jeg føler meg jo helt teit fortiden.. for jeg greier bare ikke, samme hvor mye jeg hadde villet, og legge ut om alt i løpet av "20 minutter"

Hadde vel kanskje vært en god ide og prøvd og ringe... ting kan vel ikke bli verre enn det er...og iallefall siden det ikke er noen rundt meg og prate med... men føler meg så usikker og "redd"... -men det hadde sikkert vært lurt og PRØVD og sette ord på alle disse forvirrende tankene og opplevelsene men vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

føler ikke jeg henger med lenger...

er redd jeg høres ut som ei jente som bare klager og syns synd på seg selv... -det er ikke meningen...

føler meg bare litt oppgitt og forvirret akuratt nå..

Nå er ikke disse telefonene noen form for "behandling", mere et tilbud om å kunne prate med noen. Men de som sitter der, er gode å snakke med. Har selv snakket litt med noen på slike telefoner, fordi det er jo anonymt, og dermed så uforpliktende som det vel får vært.

Og så skåner du familie og venner for endel som de garantert ikke har godt av å høre (ihvertfall i mitt tilfelle, følte jeg dengangen).

Og de er gode å snakke med. Du behøver ikke å være redd. Det er et godt tilbud for å sette ord på ting, og vil helt sikkert gagne den behandling du gjennomgår hos psykolog også.