"gråteanfall"-hvorfor?

[Rime]

her om dagen fikk jeg noe jeg vil kalle ett gråteanfall-simpelt sagt. jeg hiksta å gråt ca hvert kvarter,uten å hanoen spesiell grunn,sikkert noe ubevisst.og seff.blir tankene også mye "mørkere" om man gråter.jeg begynte å tenke på at jeg ikke orka mere,osv. og i noen minutter kjentes det som jeg mista kontrll over dem.før har jeg tenkt på de som er glad i meg etc.men denne gangen ble "alt svart".

jeg har slutta med AD som jeg har brukt i 2 år(bla fordi de kke virka og for at jeg skal prøve uten/evt annen med.) og det er vel mulig at dette er en slags bivirkning av dette.de varte bare en kveld,men det kjennes fortsatt som tårene aldri er langt unna.

get used to it or?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg hadde mye ubalanse og gråt veldig mye den første tiden jeg var pillefri. Akkurat som du sa, tårene kunne bare begynne å strømme, uten noen påviselig grunn, mens jeg satt i bilen, satt på en cafe, var i butikken, satt og så på TV, var i syforening. Det var helt merkelig, men det har bedret seg etterhvert.

[happy1365380345]

Jeg hadde mye ubalanse og gråt veldig mye den første tiden jeg var pillefri. Akkurat som du sa, tårene kunne bare begynne å strømme, uten noen påviselig grunn, mens jeg satt i bilen, satt på en cafe, var i butikken, satt og så på TV, var i syforening. Det var helt merkelig, men det har bedret seg etterhvert.

Hei

Jeg har også slike gråteanfall, men de er sjeldne.

Når de kommer kan de nesten ta pusten fra meg (bokstavelig talt). Samboeren min holder meg og spør ofte hvorfor, men jeg kan ikke svare. Det er bare bølger av følelser som skyller gjennom kroppen og kommer ut i gråteanfall.

Etterpå synes jeg faktisk at ting letter litt jeg, men det er jo vondt når det står på.

Og man blir ufattelig sliten en stund. Ofte sovner jeg...

Og jeg tror gråt er sunt, faktisk skulle jeg ønske at jeg hadde litt lettere for å gråte, for jeg har mange grunner til det. Men jeg er for opptatt av å kontrollere/ikke vise hvor vondt ting faktisk er, dessverre.