Et sutrete, hysteriskt og langt innlegg om sammenbrudd.

[thinkerbell]

Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette. Som vanlig blir det sikkert både langt og sutrete.

Jeg føler meg ikke trygg her jeg bor nå. Uken som var overnattet jeg endel på et krisesenter. Å be dem om en seng å sove i en natt var helt forferdelig, men hadde valget mellom -det- eller enda et selvmordforsøk. Jeg vil faktisk ikke dø, jeg bare orker ikke være i live. Det er ikke trygt å bo her jeg bor lenger. Å si mer om selve grunnen til det ser jeg på som totalt umulig, og ønsker faktisk ikke å si mer heller. Det hele ser jeg på som latterlig, jeg burde være voksen nok til å takle dette selv. Likevel gjør det meg livredd.

Det gjorde godt å være der en liten stund. Enda jeg var beruset og hysterisk tok de så varmt i mot meg, at jeg ble helt matt. De tilbød meg å være der i helgen og, men i dag orket jeg det rett og slett ikke. Jeg hverken orker eller våger. Det er så mange kvinner som heller burde ha den sengen enn meg.

Jeg føler meg fysisk fanget. Og jeg ser så inderlig få utveier.

Jeg har episoder hvor jeg føler tiden forsvinner. Det er som om hodet lukker seg og reiser bort. Man føler seg lammet. Jeg gjør ting, som jeg siden ikke husker. Å forklare den smerten man opplever når/ etter det har skjedd er forferdelig vanskelig. Hvordan i all verden skal noen kunne begripe.. Det er et dødt språk jeg snakker.

Depresjonen har festet seg. Til tider er den så inderlig altoppslukende at det eneste som hjelper er å skade meg. Jeg forsøker å holde fast ved de tingene jeg likte å gjøre tidligere, men det er som om jeg gradvis blir kvalt. En slyngplante suger til seg og fråtser i de få kreftene jeg har. For noen uker siden skrev jeg at grunnmuren i meg smuldret opp, først nå opplever jeg fallet. Jeg faller,- og treffer en sten.. deretter fortsetter jeg å falle.

Jeg klamrer meg til håpet. Uansett hvor lite det måtte være. Men selve meningen med å være i live blekner. Jeg tror faktisk ikke lenger at det er en mening. Jeg tror ikke på fremtid, fortid og fremtid er langt borte i en annen sfære. Jeg tror på her og nå. Jeg vil ikke dø, men jeg orker ikke være i live.

[frosken]

Hei bella:-)

Det er alltid merkelig å se hvor lite du unner deg selv - du som ser ut til å unne dine medmennesker nesten litt for mye...

Hvor lite du klarer å ta vare på deg selv - du som periodevis pålegger deg selv ansvaret for andre mennskers liv...

Kanskje den enorme viljen og evnen til omsorg du viser overfor andre sier noe om udekkede behov hos deg selv...?

Jeg husker at du for lenge siden skrev om et opphold du hadde på et annerledes behandlingssted i Sverige. Kunne det være en ide for deg å reise tilbake dit?

[Sør]

Gir deg en klem om du vil ha. Husk at det er mange som bryr seg om deg, thinkerbell. Også en flokk kyr i Sverige (de savner deg)!

Bruk vennene dine når du trenger dem/oss.

*klem*

[mcdoo]

Vet ikke hva jeg kan si... men jeg tenker på deg og hvis det er noe jeg kan gjøre så er det bare til å si ifra...

*god klem* - om du vil ha

[forbrenner]

Hei bella:-)

Det er alltid merkelig å se hvor lite du unner deg selv - du som ser ut til å unne dine medmennesker nesten litt for mye...

Hvor lite du klarer å ta vare på deg selv - du som periodevis pålegger deg selv ansvaret for andre mennskers liv...

Kanskje den enorme viljen og evnen til omsorg du viser overfor andre sier noe om udekkede behov hos deg selv...?

Jeg husker at du for lenge siden skrev om et opphold du hadde på et annerledes behandlingssted i Sverige. Kunne det være en ide for deg å reise tilbake dit?

*klemmer bella*

....

Ano

[Gjest Magna]

*klemmer bella*

....

Ano

Du må skaffe deg selv hjelp, Bella.

Selv om det er tungt nå om dagen så gjør noe med det. Du fortjener det....

Så må du fortsette å slite som oss andre her..... Det er ikke annet altenativ, Bella.

Uten døden da, men det vil du egentlig ikke, Bella. Kjemp videre sammen med oss.....

[Mimmy]

Føler så veldig med deg, slik du har det. Takk for alle de svarene jeg selv har fått av deg, synes å huske at det har vært endel... Tro på at du er et godt menneske, og at det VIL løse seg for deg en dag. Det er ikke uten grunn, at andre mennesker er snille mot deg, og vil være snille mot deg.

Det er fordi du er et verdifullt menneske. Og du ER aldri alene. Det vil alltid finnes mennesker du kan henvende deg til, for å få hjelp. De gangene du trenger det, og for at du kan få kommet deg videre i livet.

[ingjerd33]

Når du føler deg så dårlig er du verken sutrete eller hysterisk, og det er ingen som trenger den sengen på krisesenter mer enn deg! Det er det samme om årsaken til at du ikke kan være hjemme virker latterlig for andre/den "saklige" delen av deg. Nettopp det viser at du trenger avlastning og hjelp. Men at du fremdeles har grep om virkeligheten.

Det eneste som er sikkert er at ting kommer til å forandre seg. Det er ikke vits i å tenke for langt framover - tenk bakover, og se om ikke du klarer å finne vonde opplevelser som du faktisk gikk videre fra, og som ikke er viktige idag? Da klarer du kanskje også å overbevise den saklige siden av deg om at det VIL gå over, før eller siden, med eller uten hjelp utenfra.

[thinkerbell]

Du må skaffe deg selv hjelp, Bella.

Selv om det er tungt nå om dagen så gjør noe med det. Du fortjener det....

Så må du fortsette å slite som oss andre her..... Det er ikke annet altenativ, Bella.

Uten døden da, men det vil du egentlig ikke, Bella. Kjemp videre sammen med oss.....

Takk for dine alltid så fine svar.. Jeg er glad du finnes.

Nei.. jeg vil ikke døden Magna. Men jeg orker ikke dette livet.

4 år er det blitt. Jeg forstår ikke hvordan alle andre som har det så ufattelig mye vondere og hardere enn meg klarer det.

Jeg holder ikke ut, jeg, selv etter bare 4 år. Jeg orker ikke kjempe mer Magna. Det er feigt, men slik er det.

[thinkerbell]

Hei bella:-)

Det er alltid merkelig å se hvor lite du unner deg selv - du som ser ut til å unne dine medmennesker nesten litt for mye...

Hvor lite du klarer å ta vare på deg selv - du som periodevis pålegger deg selv ansvaret for andre mennskers liv...

Kanskje den enorme viljen og evnen til omsorg du viser overfor andre sier noe om udekkede behov hos deg selv...?

Jeg husker at du for lenge siden skrev om et opphold du hadde på et annerledes behandlingssted i Sverige. Kunne det være en ide for deg å reise tilbake dit?

Jeg velter meg i selvmedlidenhet, likevel svarer du -takk snille frosk.

Du har helt rett.. blir jeg glad i noen forvandles jeg til et overbeskyttende og intenst monster. Desverre. Jeg vet det.

Jeg trenger ingen omsorg frosken, snarere tvert om.

Jeg kan ikke sitte på et gjerde å hyle etter hjelp, jeg må ordne opp i mitt eget liv, slik alle andre også må. Jeg er ikke motivert for behandling. Jeg fortjener det faktisk ikke.

Jeg tar vare på meg selv frosken.

Nå er jeg trøtt.. Dagene og nettene kommer og går, de gjør jo det.

Jeg har holdt ut lenge, jeg er trøtt nå.

[thinkerbell]

Føler så veldig med deg, slik du har det. Takk for alle de svarene jeg selv har fått av deg, synes å huske at det har vært endel... Tro på at du er et godt menneske, og at det VIL løse seg for deg en dag. Det er ikke uten grunn, at andre mennesker er snille mot deg, og vil være snille mot deg.

Det er fordi du er et verdifullt menneske. Og du ER aldri alene. Det vil alltid finnes mennesker du kan henvende deg til, for å få hjelp. De gangene du trenger det, og for at du kan få kommet deg videre i livet.

Du er god du..takk for at du skriver til meg.

Jeg er ikke et godt menneske. Jeg vil gjerne være det, men jeg er det stikk motsatte.

Og.. jeg tror ikke på at ting vil forandre seg.

Det er så altfor sent, allerede.

[thinkerbell]

Når du føler deg så dårlig er du verken sutrete eller hysterisk, og det er ingen som trenger den sengen på krisesenter mer enn deg! Det er det samme om årsaken til at du ikke kan være hjemme virker latterlig for andre/den "saklige" delen av deg. Nettopp det viser at du trenger avlastning og hjelp. Men at du fremdeles har grep om virkeligheten.

Det eneste som er sikkert er at ting kommer til å forandre seg. Det er ikke vits i å tenke for langt framover - tenk bakover, og se om ikke du klarer å finne vonde opplevelser som du faktisk gikk videre fra, og som ikke er viktige idag? Da klarer du kanskje også å overbevise den saklige siden av deg om at det VIL gå over, før eller siden, med eller uten hjelp utenfra.

Takk for ordene dine..

"Det eneste som er sikkert er at ting kommer til å forandre seg". Faktisk så trodde jeg det tidligere. Nå vet jeg bedre.

".. og se om ikke du klarer å finne vonde opplevelser som du faktisk gikk videre fra, og som ikke er viktige idag?"

Jeg tror jeg måttet jobbe intenst og lenge med å få deg til å skjønne at det er her og nå jeg skriver om.. ikke fortiden, men jeg orker ikke.

Den ytre situasjonen jeg snakker om er her og nå, ingjerd, det er virkelighet, og det skremmer vettet av meg. Og det verste er.. at jeg kan ikke gjøre noe med det.

[thinkerbell]

*klemmer bella*

....

Ano

snille du.. takk

[thinkerbell]

Gir deg en klem om du vil ha. Husk at det er mange som bryr seg om deg, thinkerbell. Også en flokk kyr i Sverige (de savner deg)!

Bruk vennene dine når du trenger dem/oss.

*klem*

takk snille sør. takk for at du svarte meg.

[thinkerbell]

Vet ikke hva jeg kan si... men jeg tenker på deg og hvis det er noe jeg kan gjøre så er det bare til å si ifra...

*god klem* - om du vil ha

du er god... jeg tenker på deg også. ta godt vare på deg selv.

[Sør]

takk snille sør. takk for at du svarte meg.

Takk for at du eksisterer, thinkerbell. Det er jeg glad for.

Hjelp og behandling er ikke noe man "gjør seg fortjent til"; det er noe staten har plikt til å gi deg, på samme måte som du har plikt å levere selvangivelsen.

Ingen snakker om at staten "har gjort seg fortjent" til å få selvangivelsen/skatten din, og like lite behøver du gjøre deg fortjent til behandling.

====

Jeg kan se hva du skriver, og forstår det. Likevel vet jeg at du er så oppegående at du egentlig vet at alle mennesker (selvsagt også deg) skal ha det godt, og fortjener å ha det godt.

Du er et flott menneske, thinkerbell. Aldri la noe(n) få deg til å glemme det. Aldri.

*klem*

[Mimmy]

Du er god du..takk for at du skriver til meg.

Jeg er ikke et godt menneske. Jeg vil gjerne være det, men jeg er det stikk motsatte.

Og.. jeg tror ikke på at ting vil forandre seg.

Det er så altfor sent, allerede.

Er det rusen eller depresjonen som snakker, når du sier at du ikke er et godt menneske? Du er et verdifullt, godt menneske, og du er IKKE alene i verden.

*Går videre, og tar deg i hånden og drar deg med meg*

Klem fra

[ingjerd33]

Takk for ordene dine..

"Det eneste som er sikkert er at ting kommer til å forandre seg". Faktisk så trodde jeg det tidligere. Nå vet jeg bedre.

".. og se om ikke du klarer å finne vonde opplevelser som du faktisk gikk videre fra, og som ikke er viktige idag?"

Jeg tror jeg måttet jobbe intenst og lenge med å få deg til å skjønne at det er her og nå jeg skriver om.. ikke fortiden, men jeg orker ikke.

Den ytre situasjonen jeg snakker om er her og nå, ingjerd, det er virkelighet, og det skremmer vettet av meg. Og det verste er.. at jeg kan ikke gjøre noe med det.

Jeg tror så gjerne på deg at problemet er her og nå, ikke i fortiden. Men å se tilbake på vonde ting som har skjedd før, som opplevdes som kriser da, men som ikke er så viktige nå, er en måte å se at ens egen oppfatning av problemer faktisk kan endre seg over tid. Og kanskje få et lite pusterom. Jeg tror nemlig fremdeles på at alt endrer seg...

Lykke til - håper du har folk rundt deg som kan hjelpe!

[thinkerbell]

Jeg tror så gjerne på deg at problemet er her og nå, ikke i fortiden. Men å se tilbake på vonde ting som har skjedd før, som opplevdes som kriser da, men som ikke er så viktige nå, er en måte å se at ens egen oppfatning av problemer faktisk kan endre seg over tid. Og kanskje få et lite pusterom. Jeg tror nemlig fremdeles på at alt endrer seg...

Lykke til - håper du har folk rundt deg som kan hjelpe!

"håper du har folk rundt deg som kan hjelpe!"

jeg har mast hull i hodet på de som var der allerede.

Jeg skulle virkelig ønske jeg var like rasjonell, sterk og fornuftig som deg. "..som opplevdes som kriser da, men som ikke er så viktige nå, er en måte å se at ens egen oppfatning av problemer faktisk kan endre seg over tid." Ja.. det har endret seg. det har endret seg dithen at overvinner man et symptom, eller et problem... så dukker det straks et nytt opp.

Slik nekter jeg å holde på mer.

4 år er nok. det er for sent å tro noe annet.

[thinkerbell]

Takk for at du eksisterer, thinkerbell. Det er jeg glad for.

Hjelp og behandling er ikke noe man "gjør seg fortjent til"; det er noe staten har plikt til å gi deg, på samme måte som du har plikt å levere selvangivelsen.

Ingen snakker om at staten "har gjort seg fortjent" til å få selvangivelsen/skatten din, og like lite behøver du gjøre deg fortjent til behandling.

====

Jeg kan se hva du skriver, og forstår det. Likevel vet jeg at du er så oppegående at du egentlig vet at alle mennesker (selvsagt også deg) skal ha det godt, og fortjener å ha det godt.

Du er et flott menneske, thinkerbell. Aldri la noe(n) få deg til å glemme det. Aldri.

*klem*

hvorfor sier alle at jeg bør skaffe meg hjelp? jeg finnes ikke motivert for behandling. problemer man selv er skyld i må man fikse selv. jeg fatter ikke hvordan du kan si at jeg er flott, hadde du virkelig kjent meg hadde du visst at det var stikk motsatt. jeg er masete, hysterisk, intens, jeg velter meg i selvmedlidenhet ..det ser du jo på innlegget, jeg er faktisk fryktelig grusom. men det er fint å se at du kan ta feil du også