Kan du si noe om hensiktsmessig behandling - NHD?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg ble henvist til psyk.poliklinikk av min fastlege men fikk avslag, med beskjed om å benytte meg av hjemmetjenesten.

Jeg har hatt besøk av de tidligere i forbindelse med et heftig samlivsbrudd, hvor jeg holdt på å knekke av den andre parts forsøk på å psyke meg ned.

Mens vi bodde sammen, var han psyk, og var også innlagt,

Jeg prøvde å hjelpe så godt jeg kunne, men til slutt orket jeg ikke mer.

Nå sitter jeg her selv, helt knekt og greier ikke å stable meg på bena igjen.

Jeg har ikke energi til å komme igang før langt ut på dag, jeg har vel også utviklet en slags sosial fobi...jeg takler ikke møte naboer, gå på foreldremøter osv, jeg sliter med rødming og en utrolig motløshet.

Når jeg har barnefri, greier jeg å gå ut og være i godt humør mens det står på, hvis jeg er sammen med noen jeg kjenner godt, men etterpå er alt tomt.

Alt dette hindrer meg i å stiftet nye bekjentskap og jeg føler meg ytterst ensom.

Jeg har lyst til å melde meg på et eller annet, finne en hobby som gjør at jeg kan bli kjent med noen, jeg savner å være sosial, men jeg greier rett og slett ikke gjøre noe med det.

Vil det være hensiktsmessig tror du, å gå til en psykolog, evt. prøve ut noen medikamenter?

Det er vel stort sett det manlende sosiale liv som gjør meg så deprimert.

Trenger også å jobbe med selvbildet.

Jeg tror derfor kanskje ikke hjemmetjenesten er riktig for meg, det er greit å prate, men trenger liksom en strategi og praktisk øvelse for å komme videre.

Jeg har vel aldri hatt skikkelig anfall av angst, sannsynligvis fordi jeg hele tiden unngår å komme i situasjoner som krever fokus på meg selv.

Men det er enkelte dager hvor jeg rett og slett ikke greier å gå ut døra fordi formen er elendig.

Dette går jo også ut over barna, og jeg ønsker å gjøre noe konstruktivt for å bedre situasjonen, men jeg trenger drahjelp.

Har du noen råd å gi meg?

[Mimmy]

Finnes det ingen foreninger der du bor, som du kan melde deg inn i? Du sier at du har barn. Er det ingen av de andre foreldrene i barnehage/skole som du kan finne på ting sammen med? Det finnes sikkert noen av de, som er alene også. Bare du kan finne mot til å gå ut, så vil det antakeligvis bli lettere etterhvert.

Ellers så finnes det terapimetoder mot sosial angst. Det finnes også medisiner mot angst og depresjon. Vanligvis så er det fint å kombinere disse.

[Gjest trallalga]

Mulig medisiner kan hjelpe, kanskje fastlegen kan skrive det ut?

Psykiatritenesta i kommunen kan kanskje også hjlepe dei til et opplegg der du må utsette deg for di situasjonene som du er redd for. Psykiatriske sykepleiere kan vere veldig god støtte i de også

[Mimmy]

Hvis du/dere har råd til det, så kan dere benytte dere av psykolog utenfor poliklinikk. Eller kanskje familievernkontoret har noe tilbud, iom at du har barn? Det kan også hende at det finnes andre instanser også, i kommunen der du bor, der du kan henvende deg.

Kanskje det finnes noe opplegg ved dagsenter eller noe. Kirken har kanskje noe tilbud (tirsdagskafé eller noe). Kanskje det finnes noen naboer som driver med tuppervare? Er du musikalsk/synger så kan du kanskje gå inn i korps eller kor.

Foreslår at du tar kontakt med kulturtjenesten eller den instans som har med kulturtilbud i kommunen der du bor, og hører hva de har å tilby av aktiviteter.

[PieLill]

Kan du be fastlegen i stedet henvise deg til privatpraktiserende psykolog / psykiater med refusjonsrett. Du kan også be om ny henvisning til poliklinikken der nye momenter tas med.

Det du skev i dette innlegget gir en rimelig grei beskrivelse av problemene og hva du ønsker. Ta gjerne med en utskrift til legen om du tror du trenger det.

Håper det snart går bedre for deg.

Klem fra