Mimmy

[Gjest tilt]

Kan jo selvsagt fremstilles sånn, men du "er ikke angsten" du er deg selv og har angst.

Ser du forskjellen?

[Mimmy]

Men på enkelte vis, så ER jeg faktisk angsten, fordi jeg har asperger syndrom. Jeg bruker begrepet angst, fordi det ikke finnes andre uttrykk å bruke som er så veldig dekkende eller beskrivende.

Noen sa engang at jeg var redd for nærhet, som er nærmest tullete å si. Jeg er ikke redd for nærhet, men det er veldig ofte jeg ikke LIKER nærhet. Det er forskjell på det...! Og derfor isolerer jeg meg.

Men da er det en sunn isolasjon, noe som faktisk blir anbefalt meg, av psykolog og andre som kjenner til den lidelse jeg har. Det er anbefalt å ha tilrettelegging på arbeidsplassen, blant annet, for at jeg skal skjerme meg fra de andre i perioder av dagen.

Ikke hele dagen, fordi da blir det en type isolasjon som jeg ikke ønsker, men deler av dagen, fordi da vet jeg hva jeg har å forholde meg til.

Men i tillegg, så har jeg utviklet helt konvensjonell angst, også. Og DENNE angsten kan jeg kanskje gjøre noe med, men ikke selve grunnlidelsen.

Har ikke så mye imot, å være slik jeg er, jeg. Vet ikke av noe annet, fordi dette er medfødt. Det er bare det at jeg trenger litt spesiell form for væremåte i forhold til andre mennesker, og jeg trenger at andre utviser toleranse overfor det, akkurat som man ville åpne døra for en som gikk med krykker.